Ti år på Fjellborg

I disse dager har vi bodd ti år på Fjellborg. Det har vært hverdager på godt og vondt, fest og glede. Mye har endret seg, men det viktigste er intakt!

Ti år på Fjellborg

Vi kom litt i rykk og napp. Å skulle flytte samtidig som man har én nygravid mor, én ivrig pjokk på nesten to og ett firma under avvikling er ikke bare, bare. Veslekæll og jeg, med veslebonden i magen, var de første to som ankom Fjellborg. Husbonden ble av praktiske hensyn igjen i vårt gamle hjem en liten stund til.

Men, til tross for at vi nå har ti år på Fjellborg bak oss, husker jeg disse dagene godt. Vi visste jo at det var starten på noe nytt, slik flytting alltid er, men på hva?

På mange måter tok vi bare opp arbeidet der bestemor og bestefar la det ned. På mange måter har vi også laget vår egen vei. Du kjenner den godt gjennom Hverdagen på Fjellborg.

Vi gjør Fjellborg til vårt, men er samtidig opptatt av å bevare det viktigste. Kall det gjerne Fjellborgs sjel.

Følelsen av å komme hjem var helt fantastisk!

Les om det HER

I endring

Når vi gjør Fjellborg til vårt, så kommer det kanskje til uttrykk først og fremst i selve huset. Det gjennomgår en stor forandring.

Jeg skriver gjennomgår, i presens, for det er en pågående prosess. På sitt vis begynte den kanskje allerede tilbake i 2013, men det var først i 2019 vi virkelig satte i gang. Vi var fast bestemt på å bo oss til før vi gjorde noe som helst. Når vi ser på førsteutkastet til hustegningene og sammenlikner med de vi nå arbeider etter, var det et riktig valg.

I 2019 begynte vi med å legge om taket. Siden har vi arbeidet ute og inne litt vekselvis, med det mål for øyet å ikke la hverdagen påvirkes mer enn nødvendig. Alle vinduer er byttet, veggene er isolert og kledningen er ny. I skrivende stund gjøres de siste arbeidene på grunnmuren her for at den også skal være isolert og tett.

Innvendig er så langt bare kjøkkenet og TV-stua ferdig, men vi er i gang i andre etasje og jeg har et håp om at den er ferdigstilt i løpet av neste år. Etter ti år på Fjellborg er endringene tydlige.

Å skulle renovere krever forarbeider.

Les om forrige vinters ryddeprosjekt HER

Et hjem for generasjoner

Ja, for nå er Fjellborg igjen et hjem for én familie. Slik har det ikke alltid vært.

Det er bestemor og bestefar som har bygget huset. Det stod klart for innflytting i 1963. Vi feiret med andre ord Fjellborgs 60-årsjubileum i sommer. Den gang var det et lite hus med én etasje, og omtrent halve grunnflata av i dag.

Så, på midten av 70-tallet ble huset bygget på. Tre barn var kommet til, og gamle og syke foreldre trengte også husly. Dermed ble huset slik jeg vokste opp i det: En generasjonsbolig.

300m² fordelt på to boenheter med felles bad i første etasje og soverom i andre. Da jeg var barn, bodde bestemor og bestefar i det vi omtaler som sø’enden og mamma, pappa og jeg på nordenden. For de voksne var det sikkert ikke alltid like enkelt, men for meg var det en drøm av en barndom.

Men nå, etter ti år på Fjellborg som voksen, er Fjellborg altså igjen i ferd med å bli enebolig.

Et godt sted å vokse opp

Nordenden er nå kjøkken og TV-stue. Sø’enden er for tiden ikke i bruk annet enn til Lego-bygging og klesoppbevaring (som en direkte følge av Prosjekt Annen Etage), men det vi omtaler som gamlestua er foreløpig intakt.

Også når renoveringsarbeidene er ferdige skal det være stue der. Jeg håper det blir ei stue akkurat sånn det alltid har vært, der familien samles i flere salonger mens latteren fyller rommet. Der gode minner skapes og samholdet er sterkt.

Fjellborg er et godt sted å vokse opp, og selv om huset har fått et løft så opplever jeg at vi har klart å bevare dets sjel. Døra står alltid åpen for barnas venner, og jeg opplever at vi har et hjem som andre liker å være i. Enten det er for selskapenes skyld eller arbeidsøktene.

Griseslakta er vel så mye en sosial sammenkomst som det er arbeid.

Se bare HER

Jeg ønsker at Fjellborg skal være et sted hvor vi kan samles om det autentiske. Etter ti år på Fjellborg føler jeg også at vi får det til. Enten det er festlighetene som bursdagsselskaper og hverdsgsmiddager eller arbeid av det gode, gamle slaget. Sistnevnte ikke for å utnytte venner for gratis arbeidskraft, men for at det er så innmari koselig å gjøre noe sammen.

Veslebonden har mast siden i fjor, om ikke vi kan ta opp poteter på samme måte som da, for «det var så koselig».

Les mer HER

Ti år på Fjellborg

Ti år på Fjellborg. Av de seksti, har vi fått ti år på Fjellborg. Jeg håper at vi kan få de neste førti også, og at noen av de som kommer etter oss vil overta Fjellborg for å skape sine liv og minner her.

Når huset nå gis en real ansiktsløftning, så er det jo ikke bare for at det skal passe oss. Det er også fordi vi ønsker å bevare det for årene framover.

Hverdagen på Fjellborg har så langt vært god. Noen tøffe tak innimellom har det selvsagt vært. Sykdom har truffet oss, ansvarsfølelsen har tidvis føltes kvelende og noen utfordringer har dukket opp på verst tenkelige tidspunkt. Men vet du hva? Det er ikke mer enn man kan forvente av livet.

Hverdagen på Fjellborg

Vi har funnet vår vei og vår stil her på Fjellborg. Når jeg velger å dele den med dere her på Hverdagen på Fjellborg, så er det med et håp om å vise deg hva som er mulig. Å inspirere deg til å tørre å prøve det du drømmer om, enten det er å lage safta di selv eller å dyrke dine egne tomater. Ofte, når jeg skriver, har jeg meg selv for ti år siden i tankene.

Jeg sitter ikke med fasiten på det gode liv, men at vi her på Fjellborg er ganske godt fornøyd med vårt, legger jeg ikke skjul på. Der hverdagen går sin gang, til stor del styrt av naturens gang, og med de små lommene av lykke og fred innimellom alt det andre.

Etter ti år på Fjellborg er jeg enda ikke lei. Bestemor fryktet at vi skulle angre, men et valg har aldri vært mer riktig for oss. Ti år er unnagjort, og vi går inn i vårt neste tiår med minst like stor iver som da vi kom.

Tanken på å skulle angre har faktisk aldri slått meg!

Les om bestemors bekymring HER

Jeg håper at du har lyst til å følge med på veien og hverdagen videre her på Fjellborg også. For én ting er nemlig helt sikkert, og det er at hverdagen her på Fjellborg slettes ikke hadde vært det samme uten Hverdagen på Fjellborg og alle dere som følger med! En stor takk til hver i sær for alt dere bidrar med til hverdagen her.

Husk at du også kan abonnere på bloggen og at du kan følge Hverdagen på Fjellborg på både Facebook og Instagram også. Og liker du å følge hverdagen vår? Del den gjerne videre!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg