Det er ni år siden vi kom til Fjellborg

Det er ni år siden vi kom til Fjellborg. En stund for noen, et liv og mer for andre. Tok vi det riktige valget? Hvem ville vi vært et annet sted? Les tankene våre rundt det i dette innlegget.

Det var så stille

Jeg satt ved vinduet og sugde til meg alt jeg så utenfor. Himmelen hadde et hint av gammelrosa i gulskjæret fra sola som forsøkte å trenge seg gjennom morgendisen. På jordet stod skurtreskeren der bonden forlot den kvelden før. Ennå var det hvete igjen å treske.

I det grønne gresset lå små gule og brune blad som stukket ned blant gresstråene. I nypehekken lyste det rustrødt og duggperlene hang skjørt i spindelvevet. Det var så stille. Så dørgende stille. Det var knapt at jeg torde trekke pusten, men jeg gjorde det likevel. Et dypt magadrag av tilfredsstillelse.

Det er ni år siden vi flyttet til Fjellborg
Utsikten ni år senere

Jeg var endelig hjemme!

Det er ni år siden

I disse dager er det ni år siden vi flyttet til – og tilbake til – Fjellborg. Jeg kan ikke forstå at det ikke er lenger siden, for livet før er så fjernt; hverdagen så annerledes. Veslekæll, som om kort tid fyller 11, var bare snaut to år. En liten pjokk med trillende latter som syntes det var alle tiders å få være på besøk hos gammel-faffa og gamlemor hver eneste dag. At vi faktisk skulle bo der tok det litt tid før han forstod.

Fjellborg er husmoras barndomshjem, og vi overtok etter mine besteforeldrene.

Les mer om Fjellborg HER

Veslebonden har aldri bodd noe annet sted. Det var på Fjellborg vi gjorde i stand det andre barnerommet til det som ble familiens første lillebror. Tenk at det snart er ni år siden! Mens vi ventet på ham, som kom i mars året etter, skulle vi andre tre finne oss til rette.

Nå var det vår tur

Fjellborg har alltid vært hjemme for meg. Nå skulle det bli hjemme også for de to jeg hadde med hjem, og det krever bevissthet ikke å falle i «jammen sånn …»-fella. Nå var det vi som skulle bo her. Skape et liv og en hverdag. Det var en tid med mange omveltninger. Ikke bare skulle vi flytte, men vi skulle også få et familiemedlem til. Jeg var attpåtil ganske syk på denne tiden, og hadde et firma under avvikling.

Det er altså ni år siden. Lillebror nummer to har også flyttet inn, og vi har for lengst funnet vår hverdag. Noe er med fra den gang da, noe har vi selv lagt til og atter annet har bare blitt sånn. Livet skjer her, og det former hverdagen på Fjellborg.

Roen er viktig på Fjellborg

Jeg vet at jeg har lett for å gjenta meg selv når jeg skal beskrive Fjellborg. Stillhet, sjelero, glede over skau og vann, … Men, det beviser kanskje på sin måte at valget om å flytte hit, den gangen for ni år siden, var riktig. Følelsene for Fjellborg er de samme. Innimellom er vi møkk lei både hus og gård, men aldri er vi lei hjemme.

Ingen garanti

Å flytte er alltid spennende. Det er mange hensyn å ta og mye nytt å forholde seg til. Husbonden og jeg visste jo på mange måter hva vi gikk til ved å flytte til hjembygda mi og ved å overta barndomshjemmet mitt. Likevel var det jo ingen garanti for at det ville funke. At de tingene som betød mye for meg i min barndom også ville treffe våre barn på samme måte. Samfunnet har jo vært igjennom en enorm endring siden 80- og 90-tallet. Minnene, derimot, de er jo konstante. Det kunne jo blitt full krasj.

Det ble det heldigvis ikke! Bygda er seg selv lik, på godt og vondt, fortsatt. Både for ni år siden og nå. Vi valgte rett, det er det ikke tvil om.

Det er ni år siden vi flyttet til hjembygda

Stillheten er nok det jeg setter mest pris på fortsatt. Det er dørgende stille. Også på en slik måte at man ikke er utsatt for det samme, ytre presset som man gjerne er i mer tettbygde strøk. Vi liker å kunne pusle med vårt uten at naboene setter i gang et rotterace vi ikke ønsker å delta i. Det er hyggelig å bli invitert på en kaffitår hos naboen uten at denne har en baktanke om å få vist fram sitt siste oppussingsprosjekt og hvor fint og flott de har fått det. Selv om vi ikke lot oss påvirke av det tidligere heller, så ble det likevel et utgangspunkt for stress.

Hvordan ville livet vært?

Jeg har innimellom lurt på hvordan livet hadde vært om vi hadde blitt værende der vi var. Om vi ikke hadde flyttet til Fjellborg for ni år siden. Ville vi hatt de samme verdiene i livet? Ville vi levd etter de samme prinsippene? Hadde barna våre vært de menneskene de er blitt til her? Hvordan ville vi opplevd eierskapet til egen tid? Ikke minst: Hva hadde tiden blitt fylt med?

Etter ni år er det vanskelig å si, ja, i det hele tatt å gjette seg til. Det spiller jo i grunnen ingen rolle, for vi vil jo ha det akkurat slik vi har det. Hva som kunne vært er av liten betydning, for det var jo egentlig aldri et alternativ.

Angrer dere? Det lurte bestemor veldig på.

Les svaret HER

Det er ni år siden – snart et tiår

Ni år siden … Nå går vi inn i vårt tiende år på Fjellborg. Et helt tiår har vi snart vært her. Gjennom Hverdagen på Fjellborg har du fått være med på et godt stykke av veien, og jeg håper du vil være med videre inn i vårt tiende år også. Jeg kan love deg flere gode oppskrifter utover høsten, griseslakt, hverdagsbetraktninger, turer i bigården, tips og forhåpentligvis også litt inspirasjon til din hverdag. For å være sikker på at du får med deg alt, kan du legge igjen e-postadressen din under her. Da får du en e-post hver gang jeg publiserer noe nytt.

Og, er det noe du ønsker å lese eller lære mer om, så er det bare moro om du gir meg et hint. Fjellborg er nå én ting, men Hverdagen på Fjellborg hadde definitivt ikke vært det samme uten alle dere som følger med og leser. Takk til hver i sær!

Det er ni år siden vi

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette: