Fjellborg har bursdag

Fjellborg har bursdag. På denne dagen, 22.juni 1963, flyttet et ungt brudepar inn i sitt nybygde hjem. Gad vite om de visste alt hva det skulle komme til å romme?

I en avkrok av verden

Fjellborg har bursdag, og i 59 år har huset stått her og skuet ut over det som er ei lita evje av Glomma. Evja vår, som leder inn i en liten avkrok av verden. Den avkroken som ble vår, og den lille pletten på jorda som ble avsett oss. Jeg kommer aldri over hvor heldige vi er som får bo akkurat her.

I ryggen har Fjellborg de mektige grantrærne, skogens ro og en rekke fjellknauser som gir oss rikelig med anledninger til å se det hele fra oven. Det er fint med perspektiv nå og da. Fjellborg selv er bygget på fjell, og står støtt.

Et hjem for generasjoner

Fjellborg har bursdag, og lik de fleste jubilanter, har også Fjellborg endret seg med årene. Det som for 59 år siden var et lite hus for to nygifte og etter hvert tre barn, er ikke lenger så lite. Ikke mange årene etter at huset stod ferdig, ble det større. Det var behov for å romme en generasjon til da oldeforeldrene mine flyttet hit tidlig på 70-tallet. De klarte ikke lenger å drifte gården de hadde litt lenger opp i bygda, og å flytte hit var en fin løsning.

Harva til oldefar fulgte med på flyttelasset og var i bruk så sent som i våres.
Du kan lese mer om det HER.

Mor og far ble imidlertid ikke boende lenge. De døde begge to med kort tids mellomrom. Dette var tolv år før jeg selv kom til verden, så jeg har aldri møtt dem. Likevel står de for meg som de fineste, roligste og mest omsorgsfulle mennesker i verden. Jeg er glad for at de har fått sette sine spor på Fjellborg.

Det var på sett og vis også takket være mor og far at jeg kan kalle Fjellborg barndomshjemmet mitt. Den delen av huset som hadde vært deres, ble senere hjemmet til mamma, pappa og meg. Kun en gang med grønne vegger og rødt golvbelegg skilte hjemmet vårt fra hjemmet til bestemor og bestefar. For meg var det ett, og på den måten fikk jeg det beste fra to generasjoner.

En trygg barndom

Det er først nå jeg begynner å forstå hvordan det har formet meg. Enda så lite jeg egentlig var inne, er det likevel fra bestemors kjøkken jeg har mange av barndomsminnene mine. Å sitte ved respatex-bordet og få servert hjemmebakt brød med rørte jordbær eller molter på. Det er til dags dato livretten min, tror jeg. Tiden brukte jeg for det meste ute. Var bestefar ute, fløy jeg i bena på ham. Vi hadde både sauer, gris og høns, og jeg fikk være med i fjøset så vel som ut på jordet for å luke i gulrøttene eller å kjøre høy og møkk med traktoren. Det var en trygg og god barndom.

Når Fjellborg har bursdag er det fint å se tilbake på alt hva Fjellborg har vært og er. Våre tre gutter er nå den tredje generasjonen som vokser opp her. Den femte som bor her totalt. Det er ikke verst for et hus på 59 år, og ha rommet så mange. Og det gjennom alle livets faser. Det har vært feiret mange barnedåp her. Både for barn, barnebarn og til og med oldebarn. Da veslekæll ble døpt, bodde vi enda ikke her. Likevel var det helt naturlig for gammel-faffa og gamlemor å åpne stuene for å feire dåpen til sitt første oldebarn.

Konfirmasjoner. Bryllup. Jeg husker enda at jeg som fireåring lurte rundt i stua der bestemor og tante satt og broderte masse bittesmå blomster på et brudeslør. Det var et merkelig plagg for en fireåring som var mest opptatt av lekebiler og traktor. Og heller ikke her på Fjellborg har vi vært spart tapet av de som står oss nært. Da er det godt å ha et hjem som står der fjellstøtt som den trygge havnen det er.

Det var ikke noen alternativer

De færreste går rundt og tenker på når husene deres runder nok et år som hjem og bolig. Det er ikke så sikkert at vi hadde tenkt på at Fjellborg har bursdag heller, hadde det ikke vært for at det er nettopp Fjellborg. Også er det jo så lett å huske det, for Fjellborg har bursdag samtidig som bestemor og bestefar har bryllupsdag. De to som var starten. Også for oss. De la liksom grunnlaget.

Nå er det vi som bor på Fjellborg. For meg var det aldri noe alternativ. Dette er hjemme. Jeg hører til i denne lille avkroken med hele meg. Jeg er glad for at de tre, fine guttene våre også får ha dette som sitt barndomshjem. Sin base og trygge havn. Det er ikke alltid enkelt å bo langt fra de andre; klassekamerater og venner lenger opp i bygda, men til gjengjeld har de den friheten som følger med plassen her. Det går knapt ei uke uten at en av dem setter ord på gleden ved det.

Da vi hadde bodd her en stund lurte bestemor fælt på om vi angret på å ha overtatt.
Les svaret mitt HER.

Å kunne rusle ned til elva en sommerkveld for et bad. Å spise middag i skauen på en vanlig torsdag, bare for at den ligger rett utenfor døra. Ha plass til å leke på. Kjøre traktor. Rom for å være seg selv. Stikke seg litt bort for en stund i fred og ro for alt som krever noe av en her i verden.

Fjellborg – først og fremst ro

Fjellborg er mye, men kanskje først og fremst ro. Jeg forstår godt at bestefar gjerne skulle kalt stedet Roligheden i stedet, etter en gård som en gang i tiden lå like bak her.

Akkurat nå er det forresten ikke bestandig rolig her. Det høres stadig banking og taktfaste smell. Etter 59 år i tro tjeneste er Fjellborg gammel og sliten og trenger kort sagt litt pleie. Fjellborg har bursdag, og vi håper selvsagt at det skal bli mange fler også. Derfor har Fjellborg fått nytt tak, mer varme på kroppen og nå også vinduer og kledning. Samtidig som denne nødvendige oppgraderingen har blitt gjort, har vi også valgt å tilbakeføre Fjellborg til igjen å bli en enebolig.

Fjellborg har bursdag og får ny kledning

Tidene forandrer seg. Fjellborg forandrer seg med. Selv om flere generasjoner ikke lenger bor tett på hverandre under samme tak, så håper vi likevel at Fjellborg fortsatt skal forbli det samme samlingspunktet. Fellesnevneren. Når Fjellborg nå er under ombygging, så er det først og fremst med øye for å dekke behovene til den familien vi er nå, men vi har også tanke for det hjemmet vi ønsker at det skal være å komme hjem til senere.