Varroamidd i bikuben

Jeg snakker ofte om varroamidd når jeg tar deg med i bikuben, men hva er det egentlig? Lær mer om dette lille skadedyret du sikkert aldri har hørt om før i dagens innlegg.

Ukjent territorium

Jeg skal glatt innrømme at småkryp ikke var noe som interesserte meg større inntil for tre år siden. Skrukketroll var ekle, edderkopper litt skumle og metemark megakule. Alt mindre enn det har liksom ikke angått meg utover et par uker i året når det har vært lusesjekkdugnad i skolen og på barnehagen.

Men, så ble jeg birøkter. Ikke bare ble plutselig biene hundre ganger mer interessante, men jammen har jeg ikke fått øya opp for midd også! Hvem skulle ha trodd det?

Først og fremst er det altså denne varroamidden jeg er interessert i. Hadde du før 2021 fortalt meg at varroamidd var noe som skulle komme til å påvirke hverdagen min, så hadde jeg jo trodd det hadde rabla for deg, men sånn har’e blitt! Velkommen til birøktens gale verden.

Vil du bli bedre kjent med birøkteren?

Ta en titt HER

Hva er varroamidd?

Varroamidd er enn knøttliten, oval sak. Den måler 1,5-1,7 mm i bredden og 1,1-1,2 mm i lengden. Man kan dermed se den med det blotte øyne, men du skal også vite at det er varroamidd du ser etter for å få øye på den. Jeg syns mest den likner på en miniatyrkrabbe i formen. Med et rødbrunt skall og åtte ben er det kanskje heller ikke så rart.

Varroamidd er en parasitt og snylter på bier og deres yngel. Næring får den ved å punktere bienes hud, hvor den også injiserer en cellegift som gjør at såret i biehuden ikke gror. I tillegg fører den inn et fordøyelsesenzym. Det er imidlertid bare hunnmidden som kan ta til seg næring. Hanmidden har nemlig bare paringsorganer der hunmidden har munn. Livet er urettferdig!

Varroamidden kan bare overleve i et bifolk og er avhengig av bienes forseglede yngelceller for å formere seg. Bidronningen legger egg som etter tre dager utvikles til larver. Når larvene er mellom fem og syv dager gamle, forsegles cellen med et tynt lag voks. Åtte til fjorten dager senere kryper en ferdig bie. Og, det er altså i disse forseglede yngelcellene varroamidden formerer seg.

Utspekulerte er de små rakkerne også, for de foretrekker droneyngel all den tid en drone bruker noe lenger tid på å utvikle seg. Dermed rekker også varroamidden å produsere flere avkom.

Hvorfor er varroamidd i bikuben ikke ønskelig?

Gjennom yngelsesongen, som godt kan vare fra februar/mars til godt ut september/oktober om været tillater det, kan antall varroamidd i et bifolk fordobles hver måned. Det er ganske mye. Særlig med tanke på at et høyt middtrykk vil kunne gjøre stor skade i et bifolk.

Selv om parasittens størrelse ikke synes stort for et menneske, så er den likevel stor sett i forhold til biene som de snylter på. Se bare for deg om du alltid skulle ha en krabbe hengende på ryggen? Eller kanskje noe enda større. Plagsomt, definitivt!

Ikke minst med tanke på smittefaren de utgjør. Varroamidd er bærere av ulike virus som kan ramme biene og gjøre stor skade i et bifolk. For eksempel kan det gi deformerte vinger. Et annet kjent problem, som vi har sett flere tilfeller av i det lokale birøkterlaget vårt den siste tiden, er at bienes orienteringsevne svekkes. Biene finner rett og slett ikke veien hjem!

En hver birøkter ønsker jo det beste for biene sine, og da står ikke varroamidd, naturlig nok, på ønskelista. Visste du forresten at bier regnes som husdyr?

Middbekjempelse

Det finnes flere tiltak en birøkter kan gjøre for å beskytte bifolket sitt fra varroaangrep. Helt kvitt denne parasitten blir vi selvsagt ikke, men vi kan i alle fall hjelpe til med å holde nivået av midd på et akseptabelt nivå for bifolket slik at de ikke tar skade.

Det er ofte også i denne sammenhengen du har lest om varroamidd når jeg har tatt deg med i birøktarbeidet her på Fjellborg. Så sent som i mars gjorde jeg et tiltak, da jeg melkesyrebehandlet biene mine i kampen mot denne forhatte, lille parasitten.

Jeg sprayet alle biene med en 15 %-løsning av melkesyre før dronningen satte i gang med eggproduksjon for fullt. Målet var å knerte flest mulig midd med evne til å formere seg så fort dronninga kommer i form. Jeg talte nedfall hver dag i en to ukersperiode og er spent på om funnene her kan ses i en tydelig sammenheng med tellinger jeg skal foreta senere i år.

Jeg skal nemlig også telle varroamidd i slutten av juni. Da vil jeg få et bilde av hvordan middtrykket er og om jeg må gjøre strakstiltak med maursyre for å redusere middtrykket, eller om bifolket kan klare seg til oksalsyrebehandling som er fast prosedyre i middbekjempelsen i november. Som det framkommer av tabellen under er det ikke mye som skal til før tiltak må gjøres for bifolkets del, og dette i en kube som midtsommers teller 60-70 000 bier:

0-3 midd per dag	Alt vel. Oksalsyrebehandling i november.
3-8 midd per dag	Maursyrebehandle når sommerhonningen høstes og før lyngtrekk.
Mer enn 8 midd per dag	Høst honningen umiddelbart og maursyrebehandle med det samme

Kontinuerlig arbeid

Også gjennom biesesongen gjør jeg fortløpende tiltak for å holde varroamidden under kontroll. Det viktigste er det som kalles for droneskjæring. Enda er det noen uker til jeg er i gang med det, men når vi kommer så langt at bienes yngelrom teller to fulle kasser skal jeg ta dere med i prosessen. Da skal det nemlig settes inn dronerammer og gjennom et par måneder ofrer jeg en anselig mengde droner for bifolkets beste ved jevnlig å fjerne forseglet droneyngel fra bikuben.

Og – slike ting var det jeg for noen år siden aldri hadde forestilt meg at livet skulle bestå av. Kverke hanbier og redde verden fra å falle sammen av midd. Hva gjør man ikke for mat på bordet, hæ? Min gamle naturfaglærer hadde vel aldri kjent igjen sin tidligere elev, for ironisk nok var biologi det kjedeligste av alt. Jeg var langt mer interessert i fysikkens verden (og er det egentlig fortsatt).

Det er vel kanskje bare et eksempel på at bare drivkraften er den rette, så kan også interessen bli stor. Når jeg er så opptatt av varroamidd, så er det jo først og fremst ikke midden i seg selv som er så spennende. Det er jo helst hva jeg som birøkter kan gjøre for at biene mine kan ha det best mulig. Det er en del av forpliktelsen ikke bare som husdyreier, men også som stolt matprodusent.

Nysgjerrig på honning fra Fjellborg?

Se HER (lenke som tar deg til salgsside av Fjellborg-honning)

Varroamidd interessant for deg?

Også har jeg full forståelse for at dette kanskje blir litt i nerdeste laget for den gjengse leser. Likevel syns jeg det er viktig å dele det. Først og fremst fordi det er en viktig del av birøkten, som jeg jo også deler jevnlig om gjennom året her på Hverdagen på Fjellborg.

Men, jeg syns også det er viktig med en grad av gjennomsiktighet. Å vise de utfordringene som finnes. Her gjelder det jo spesifikt for birøkt, men sånn i det store og det hele også. Ikke det at varroamidd er den største utfordringen man kan møte på her i livet akkurat, men ramler du for eksempel innom her fordi du er interessert i birøkt, så er det jo nyttig å få med seg. Å dele kunnskap om det vi pusler med i sjølbergingshverdagen er jo noe jeg brenner for!

Birøkt: Fra idé til virkelighet

Les innlegget HER

Uansett så er det jo litt artig også, da, innimellom å få innblikk i en verden parallelt med vår. Tenk at vi er på samme klode, liksom? Varroamidden, biene, du og jeg. Fullstendig ulike økosystemer og måter å fungere på, men likevel samme sted. Verden er rar.

Vil du lese mer om birøkt? Da kan du sjekke ut kategorien Birøkt her på Hverdagen på Fjellborg. Den får påfyll i løpet av sommeren, ikke minst om droneskjæringen og bigårdsbesøk i sin allmennhet. Du er dessuten varmt velkommen til å abonnere på bloggen her eller også å godta varsler fra siden her for ikke å gå glipp av det når nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Kilde: Sykdom og hygiene hos bier, kompetansekurs i birøkt. Utgitt av Norges Birøkterlag i 2019.