Birøkt

Bivoks i fokus

Den siste tiden har jeg fulgt strømprisene spesielt nøye. Det er, tro det eller ei, en direkte konsekvens av at jeg er birøkter og at vinteren er på hell. Nå begynner det nemlig å haste litt med å smelte om bivoksen fra i fjor!

Bivoks til mange ting

I alle fall haster det for meg. Jeg løp nemlig tom for det som heter byggevoksplater helt på tampen av fjorårets bisesong, og da må jeg smelte om bivoksen jeg sparte for å få tak i ny.

At det var? Skal vi ta dette pent og ordentlig fra begynnelsen?

Birøkt: Utbygd tavle med bier

Bivoks har du ganske sikkert hørt om. For mange er det kanskje kjent som noe vi lager lys av, men det er også en ingrediens i mange typer hudprodukter. Bivoksark har du kanskje også hørt om, om du som meg er bevisst plastbruken din?

Men, først av alt, er det noe biene selv trenger! Det er jo, rent talt, i bivoksen de bor!

Mangelvare

Det er av bivoks de lager cellene som de dronningen legger egg i, og det er i cellene biene utvikler seg fra egg til larve til ferdig bie. Det er i cellene de lagrer mat og pollen og nektar som blir til honning. Biene er kort og godt avhengig av bivoksen. Og byggevoks? Det er liksom byggeanvisningen til cellene; en slags starthjelp for å lette arbeidet.

Er du nysgjerrig på bikuben?

Sjekk DETTE innlegget

Biene lager bivoks selv, men fordi vi mennesker også har gjort oss trengende av bivoksen har det blitt mangelvare. I alle fall for oss birøktere som søker et rent og hygienisk miljø for biene våre med fokus på god biehelse og sunn drift.

Bie som høster nektar i løvetann

Å produsere bivoks krever mye energi (les: honning) for en bie. Det betyr at jo bedre jeg som birøkter kan hjelpe biene å ta vare på den bivoksen de lager, jo mer honning får jeg igjen.

Hver smitt og smule

I praksis betyr det at jeg tar vare på alt jeg kommer over av bivoks i løpet av en bisesong. Det som biene bygger utenfor rammene i kuben, voksen i rammer som er ødelagte av slynging, skrellevoks fra honningbehandling, også videre. Hver smitt og smule samles gjennom en hel sesong.

Bivoksen jeg samler, sparer jeg på i små spann, og når sesongen er over og biene og deres like er i vinterdvale er det bare å vente. Vente på en dag med overkommelige strømpriser slik at jeg kan smelte om bivoksen.

Mange måter å smelte om bivoksen

Nå er det mange måter å smelte om bivoksen på. Antakeligvis like mange som det finnes birøktere. Én måte er ved hjelp av en solvokssmelter. Da er det rett og slett varmen fra sola som smelter voksen. Men, det er også en investering (selv om det er mye som kan lages på hjemmesnekkeriet), og som forholdsvis fersk birøkter har jeg valgt å ta det jeg har:

En saftkoker! Rett og slett en av de gamle saftkokerne mine. En nyinvestering på saftkokerfronten tvang seg fram med et nytt kjøkken her på Fjellborg, og da fikk en av de to gamle flytte over i birøktens tjeneste. En «slik gjør du det» skal du få servert litt senere, men det er altså driften av denne som har gjort meg særdeles opptatt av strømprisene i det siste.

Birøkt: Tavler og sommerhonning

Kretsløp

Forberedelsene til en ny bisesong starter nemlig allerede nå. Nye rammer med ny byggevoks må klargjøres til bifolkene mine skal bygges opp i styrke om et par, tre måneder. Ikke minst til vår- og sommertrekkene begynner og de trenger mer plass til å lagre nektar som skal bli til deilig honning.

Men, for at jeg skal få tak i byggevoks må jeg ha bivoks å bytte med! Fordi det er mangel på bivoks, gjør birøktere alt som står i vår makt for å ta vare på det vi har. Har jeg som birøkter 5 kg bivoks å levere inn, kan jeg også få kjøpe 5 kg byggevoks ut. Og for å ha noe bivoks å levere, må jeg sortere og smelte om bivoksen jeg har. Jeg skal, som sagt, vise mer av prosessen siden, men i skrivende stund er jeg altså midt i nettopp den prosessen.

Men, som du skjønner, så er det litt å pusle med for en birøkter også vinterstid. I dag, for eksempel, er det årets første medlemsmøte i lokallaget. Der møtes birøktere fra distriktet og utveksler erfaringer og kunnskap rundt birøkten. Også blir det gjerne en kaffitår og et kakestykke, da, vet du.

Bistyrken øker stadig. Dronningens parringsutflukt var vellykket!

Selv fikk jeg jo en litt kronglete avslutning på forrige sesong, men forhåpentligvis blir årets bedre. Henger du med? Velkommen skal du være! Og så skal du snart få se mer fra prosessen med å smelte om bivoks.

Vil du ikke gå glipp av det, kan du jo legge igjen e-postadressen din under her. Da får du en e-post hver gang et nytt innlegg publiseres her på Hverdagen på Fjellborg.

Vel.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics