Bidronningene kryper

Det har gått to uker siden jeg fortalte om forsommerens store prosjekt hos biene her på Fjellborg: Dronningavl. Her kommer en oppdatering!

Utvidelse av kongsgården. Eh … bigården.

Og i dag kan jeg fortelle deg at nå har bidronningene krøpet! Vi sier at biene kryper når de er ferdige bier. Men, før jeg presenterer deres kongelige høyheter, la meg ta deg med noen dager tilbake i tid. Nærmere bestemt lørdag.

Gikk du glipp av første del av innleggene om dronningavl?

Du finner det HER.

Da var min birøkterkollega og jeg i full sving. Hun med å klargjøre parrekassetter, en slags ungkarsbolig for de nykrøpne bidronningene, og jeg med å lage avleggere. En avlegger er rett og slett at vi tar noen bier fra én bikube og lager en ny. På den måten utvider birøkteren bigården sin. Jeg ønsker å utvide bigården min med to bikuber i år, og i tillegg er jeg i bebov av å pensjonere de to bidronningene jeg allerede hadde i bikubene mine. Derfor har jeg laget fire avleggere i bigården: To til nye kuber og to som skal fungere som en slags hybel for tronarvingene fram til de skal overta de gamle kubene til høsten.

Hver avlegger fikk sin egen kasse. Der satte vi inn én tavle med fôr (honning og pollen) og to tavler med krypeferdig yngel. Vi passet godt på ikke å flytte over egg eller larver som biene kunne fôre opp til nye dronninger siden vi jo allerede hadde en dronning. Som du kanskje husker fra sist, så er det hvordan biene fôrer yngelen som avgjør hva slags bier vi får; arbeiderbie, drone eller dronning.

Hva er en kasse? Tavle? Vil du vite hva bikuben består av, så har jeg skrevet et eget innlegg om nettopp dét.

Du finner det HER.

Dronningcellene flyttes

Da de tre tavlene var på plass satte vi inn dronningcellen. Én i hver avlegger. De ti parrekassettene fikk også hver sin.  Så var det bare å vente. Bidronningene var ventet å krype søndag kveld.

Tålmodighet er en birøkters største dyd. Riktignok en krevende, men dog. Vi ventet til onsdag. Spenningen var stor da jeg åpnet kubetakene og tok av plastikken. Forsiktig, forsiktig lirket jeg opp cellekoppholderen. Dronningcellen så like hel ut …

… helt til jeg snudde den! Det var så jevnt at det kunne vært skåret med diamant, et lite hull på tuppen av cellen. Dronningen var krøpet!

Jeg tok opp én tavle, så den neste, og der fikk jeg øye på henne. Litt større enn de andre, og med brune, lange ben. En ny dronning.

Fire, ferske dronninger

Jeg sjekket de andre tre avleggerne også, og resultatet var det samme i dem alle og Fjellborg har nå fått fire nye dronninger. I det daglige går kubene bare under hver sin bokstav for ordens skyld, men hver dronning får sitt navn. Evi Bøgenæs-frelst som jeg er, får de så langt det lar seg gjøre et navn hentet fra hennes bøker. Jeg kan i dag, veldig stolt, presentere

Annabeth den andre (Tilgi meg Fredrik)
Britt den andre (Britt går Baut)
Camilla (i all beskjedenhet, men egentlig hentet fra Det står i Stjernene)
Dina (Bøgenæs har ingen heltinner hvis navn begynner på D, så da ble det Dina etter en dinosaurbamse jeg hadde som barn)

Det er litt fristende å si at jeg har «klekka døm sjæl», men det er jo ikke helt sant. Derimot har min birøkterkollega og jeg tilrettelagt så godt vi har kunnet. Resultatet er altså 14 nykrøpne dronninger, av totalt 20 mulige. Fire i de nevnte avleggerne og de siste ti i parrekassettene. Vi er overmåte fornøyd med hva vi har fått til, og ikke minst veldig takknemlig for den veiledningen vi har fått fra mer erfarne dronningprodusenter underveis.

Dronningavl – er vi i mål?

Så, er vi i mål da? Alt vel? Nja. Det gjenstår å se. Foreløpig er deres kongelige høyheter det som kalles for jomfrudronninger. De må på parringsutflukt. Det kan, for alt vi vet, foregå i dette nu. Det tar 3-5 dager før dronningen er kjønnsmoden. Når hun er klar, forlater hun kuben for det som kan være den eneste gangen i livet. Til gjengjeld så lever frøkna livet til det fulle den ene gangen, der hun feies over av et utall droner hvis eneste mål er å videreføre sine gener. Etter stevnemøtene flyr den da befruktede dronningen hjem til kuben igjen, og så er det bare å vente … på egg.

Og det driver vi altså med nå, sånn innimellom å putte på flere skattekasser hos Annabeth og Britt (de første); vi venter på egg. Og, når dronningene er i egglegging, da kan vi si at dronningavlen har vært en suksess. Dronningene merkes, avleggerne kan styrkes, og bisamfunn bygges. Neste uke får vi svaret. Kryss fingrene sammen med oss og følg med på Hverdagen på Fjellborg hvis du er like nysgjerrig som birøkteren på hvordan dette går.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg