Ti år i morra

Veslebonden blir ti år i morra. På Fjellborg betyr det ti år med bil, verdens beste latter og mange gode minner fra et helt tiår.

Ti år i morra med bil

Veslebonden har bursdag og blir ti år i morra. Et helt tiår med traktorer, gravemaskiner og biler. «Interessene skifter, vet du. Plutselig er det noe annet», sa alle for ni år siden. Og for åtte år siden. Sju, seks, … Nei. De gjør ikke det. Ikke for veslebonden. Han har bare dykket dypere og dypere ned i materien for hvert år han har fått.

Han vet når det kommer nye bilmodeller nesten før bilprodusentene vet det selv, og kan omtrent skille biler på lukta de lager. Ikke overraskende er det da også biler som står på ønskelista når han nå blir ti år i morra. Om han har nok? Det blir aldri nok.

Jeg syns det er kult. Dels fordi jeg også deler interessen hans, i alle fall når det kommer til de litt større kjøretøyene (dere har vel sett pannebåndet mitt?), men også fordi jeg digger standhaftigheten hans. Han lar seg ikke påvirke av de andre guttas interesser som fotball og hockey. Dessuten syns jeg det er beundringsverdig hvordan han stadig søker ny informasjon og lærer mer og mer. Det gjør nok absolutt sitt til at interessen holdes ved like.

Nei, når det gjelder veslebonden, så tror jeg vi trygt kan si at interessen er medfødt og at motorolja bruser i blodårene.

Også kalles han selvsagt ikke veslebonden for ingenting. Han er flink til å hjelpe til i hverdagen.

Bli med på Kveldsrunden sammen med veslebonden og meg HER

Trengt opp i et hjørne

Selv om det jo er lenge siden, så husker jeg veslebonden godt som liten der han lå og trillet på alle kjøretøyene sine. Riktig undersøkte mekanikken i hver enkelt av dem. Og, det er når jeg tenker på det at jeg liksom føler meg litt trengt opp i et hjørne, for når minnet er så klart, kan det jo ikke være så lenge siden?

For ti år siden var jeg selv 27. Ti år senere høres det uansvarlig ungt ut, men jeg syns jo samtidig ikke at jeg har blitt så gammel. Når jeg ser på veslebonden, derimot, som blir ti år i morra, så føler jeg det nesten som om et stort uhyre kommer mot meg og trenger meg opp i et hjørne. Aldersuhyret.

«Du må da skjønne at det ikke bare er ungen din som blir eldre, gamla! Tiåra tar deg også, ser du vel? Moa-ha-ha!»

Grøss. Men joda, i morra er jeg mamma til en tiåring. Superstolt av at han er dobbelt så gammel som veslebror på fem, og veslebror er stolt han også, av den flotte storebroren sin.

Ti år i morra

Kvelden i kveld for ti år siden husker jeg også godt. Veslekæll, som da var litt over to år, satt ved kjøkkenbordet og malte. Veslebonden har fortsatt kunstverkene i glass og ramme på rommet sitt, faktisk.

Jeg malte jeg også, men tankene var nok aller helst på morgendagens operasjon. Veslebonden skulle tas med keisersnitt etter en heller dramatisk fødsel sist gang, og jeg skulle altså på operasjonsbordet for første gang. Jeg syns det var kjempeskummelt! Nå, ti år senere, er det jo nesten rutine blitt.

Men, det gikk jo bra. Det er ti år i morra siden vi fikk møte en liten lyshåret gutt på 4 285 gram (på tampen av uke 36, sånn apropos keisersnitt) og 50 cm, for aller første gang. Vår første lillebror og han var så fin. På dagen, et år senere:

Fin er han forresten enda. Også på utseende er han godt gjenkjennelig, og på lyden, ikke minst; den trillende latteren til veslebonden har fulgt ham i alle ti årene. Ja, også kjøretøyene, da. Nå gleder han seg veldig til bursdagen i morra, for blir det påfyll i samlinga?

Treårsdagen, derimot, den kunne vi godt bare hoppe over om det var opp til veslebonden!

Les mer HER

Bursdag

I tillegg til nye biler til samlinga, så har veslebonden også ønsket seg middag på Peppes Pizza. Det skal han få, før vi skal hjem og spise kake (Prosjekt Henriette, så følg med) og pakke opp pakker. Deretter bærer det rett på barnelaget i bygda, og da er vel ting som de skal være for en som blir ti år i morra? Familien er fortsatt viktig, men samvær med venner teller også.

På fredag skal han ha med seg klassen hjem etter skolen og feire dagen sin med dem. Vi holder pusten for værets skyld. Kan vi ha bursdag i gapahuken som ønsket, eller må vi trekke inn på grunn av for mye regn?

Lørdag skal vi ha familieselskap, så det er ikke spørsmål om hva jeg skal gjøre resten av denne uka. Det er imidlertid bare hyggelig! Å stelle i stand til fest for bursdagsbarna her i huset gjør jeg så gjerne. Når man er én av tre søsken i en familie er det kjekt å få være æresgjest en gang i blant. Og de er så glade og engasjerte i forberedelsene at det er en fest i seg selv.

Men, nå får det være nok for i dag. Husbonden er på jobbreise, og jeg er alene hjemme med ungene. Det byr ikke på større utfordringer det, men desto mer hegner jeg om kveldsroen. Å krype opp i sofakroken etter en god og varm dusj, lese bok og spise kveldsmat. Det er en fin avslutning på dagen. Dagen før dagen da flagget skal til topps og feire veslebonden som blir ti år. Hipp, hipp!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg