Frø og fryd – det er vår

I skrivende stund, kjenner jeg at kinnene mine nærmest brenner. Det er ikke langt unna at vi har vært ute hele dagen, for ikke å si hele helgen som ligger bak også, og det i strålende solskinn. Ikke bare har det vært solskinn heller, forresten, men varmende solskinn. I takt med solas stigende høyde på himmelen, stiger også energinivået, og det er ikke for tidlig. Nå er det nemlig mer enn nok å gjøre her på Fjellborg!

Det er jo nå i vårmånedene at selve grunnlaget for resten av året legges. Det er arbeidet som gjøres nå, som også gir oss arbeid resten av året – og mat. Akkurat nå føles det som en liten evighet til jeg kan rusle ned i drivhuset for å hente fersk salat til middagsmaten, men heldigvis går det fort. Jeg gleder meg nemlig så veldig! Det er noe helt eget ved å spise den maten man har laget selv, og det er særlig ett minne som har brent seg fast, og som har vært en god drivkraft for livsstilen videre. Det var en middag for to år siden, og på menyen stod det hamburger. Hamburgere laget av kjøtt fra egen gris, spedd med egg fra egne høner. Tilbehøret var salat og tomater, hentet i eget drivhus. Det var et knakende godt måltid, og vissheten om at alt var ureist, smakte bedre enn noe krydder.

I dag har veslebonden og jeg sådd de første frøene. Det er allerede blitt en stund siden vi fylte pottene med jord, men i påvente av tid og temperaturer, har de stått til i dag. Å fylle pottene med jord, var forresten også både veslebonden og veslekæll med på, og de syntes det var kjempegøy! Veslebonden syns ikke det var mindre gøy å putte frø i små hull i dag tidlig, og hadde knapt tålmodighet nok til at frøene skulle komme seg ut av frøpakkene. Det var to ivrige, små hender som stappet frø og klappet jord. Såing er et utmerket samarbeidsprosjekt, og noe det er flott å kunne ta ungene med på, syns jeg. Jeg tror de syns det er moro å få være med selv også. Veslekæll hadde i alle fall ganske mange punkter på handlelista da frø skulle handles inn for en stund siden.

I dag har vi sådd frø av agurker, paprika, tomater, timian, gressløk, kruspersille, jordbær, salat og spinat. Jeg har dessuten fylt en liten skål med karse, her på kjøkkenet. Om noen uker skal vi så enda mer, men alt til sin tid, så det kan høstes når det er klart. Likevel skal vi nå få gleden og spenningen av å følge maten vår fra bittesmå frø, til tallerkenen. Får vi gode avlinger? Hvordan vil det smake? Enda så gjerne jeg ønsker å holde på tiden i disse vårdagene, kan den liksom ikke gå fort nok heller. Det er jo så mye spennende som ligger foran!

Ja, det er nå det starter, for en sjølberger. Vi er langt fra fullsjølberget, men et godt stykke på vei. Litt mer for hvert år, med det vi ønsker. Det skal nemlig ikke all verdens til for å kutte ned på handlerunden i butikken. En frøpakke eller to, så er det gjort. Prøv, da vel? Tenk så godt med fersk og sprø salat under servelaten? Eller en smakfull tomat til frokostegget? Det koster ikke så mye å prøve, også gir det så veldig mye igjen!

Man blir forresten litt møkkete, også. Det er svarte fingre som løper over tastaturet her, selv om de er vasket og skrubbet etter alle kunstens regler. Jeg skulle nok ha brukt hansker i dag, med de tørre og sprukne hendene mine, men jeg liker så godt å føle det jeg arbeider med. Jeg har nemlig lekt gartner i dag også, og flyttet et helt blomsterbed. Resultatet ble ikke så aller verst heller, syns jeg, til ikke å ha gjort det før. Men, det får vi se på en annen dag. Nå skal jeg nyte en god og varm dusj, før jeg nyter resten av kvelden i ro og mak sammen med husbonden. Ha en fin en, du som titter innom også.

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?