Over halvveis i april
Etter å ha hatt vinter i liksom en evighet, så er vi nå plutselig over halvveis i april. Og jeg skriver plutselig, for det føles virkelig sånn. Jeg syns det var aprilsnarr i går, og her er vi – plutselig – over halvveis i april.
Ryddeprosjekter og nudler til lunsj
Jeg skylder på påske. En uke som stod stille i alle fall hva hverdager angår. Da blir det litt heseblesende når vi kommer oss i gang igjen, og så ender vi opp her; over halvveis i april.
Uka har til stor del vært preget av rydding. Ikke bare har været vært av en slik art at det har vært rom for mye inneaktiviteter, men det har også vært nødvendig.
Vil du lese mer om ryddeprosjektet?
Da kan du trykke HER
Men, mat må man ha, og der har veslebror tatt ansvar. Han ville nemlig veldig gjerne lage middag her på mandag, og han ville lage nudler.
Veslebror er imidlertid belemret med en mor som mener at middag må være noe mer næringsvettig enn nudler. Dermed fikk vi forhandlet oss fram til at han lagde lunsj i stedet. Med litt hjelp fra pappa ble det dermed nuddellunsj på veslebror, og spør om han var stolt!
Gjensidig nysgjerrighet
Mat kan det se ut til at Muusi er interessert i også, der hun sitter foran buret med kyllinger.
Men, egentlig er hun nok bare nysgjerrig på disse dunballene som sparker rundt. Kyllingene er i uansett godt sikret bak gitteret, men det er morsomt og se hvordan de liksom sitter på hver sin side av buret og studerer hverandre. Merkelige vesen, tenker de sikkert alle sammen.
Over halvveis i april er det også andre vesener som har kviknet til.
Disse metemarkene fant jeg da jeg arbeidet i drivhuset tidligere i uka. Bittesmå og superkravlete, klare for arbeid.
Over halvveis i april og snart sommer
Arbeid har det også blitt litt av ute. På oppholdsdager har jeg forberedt for den varme årstiden. Det rakes løv, fjernes døde blomster, plukkes sten fra graset …
Selv om vi er over halvveis i april er jeg fortsatt forberedt på snøfall selv her i Østfold. Det hindrer meg likevel ikke fra å klargjøre for sommer. Det er mye å ta tak i, så jeg har skrevet meg en liste som jeg arbeider etter. Ja, for med ei liste som jeg kan stryke ut på det jeg har gjort, så ser jeg at jeg har fått unna en del selv om det ikke alltid føles slik.
Første sommerdag
Og apropos snart sommer:
På fredag var det første sommerdag. Jeg markerte dagen ved å gå ut i bare strikkagenseren klokka åtte om morra’n. Ikke jakke, ikke pannebånd, ikke buff; her lever vi på kanten!
Første sommerdag? Var det ikke akkurat den siste?
Siste sommerdag kan du lese HER
Fredag var også dagen da påska ble vasket ut. Det har jo, som tidligere nevnt, vært mye rydding denne uka. Prosjekter som må i havn. Ikke akkurat til en bestemt dato, men likevel høyt prioritert. Da flyter det gjerne litt på alle andre kanter, og da jeg fredag ettermiddag kunne sette meg ned i ei ren stue og nyte denne:
Ja, da følte jeg at kroppen falt litt til ro. Jeg var tilbake i balanse. Da gjorde det også ekstra godt etter middag å sette seg ned for å se Barne-TV med veslebror. Jeg var liksom i rute.
Og ja, pleddet er fortsatt i bruk selv om vi er over halvveis i april og første sommerdag er passert.
Over halvveis i april og klar for resten
Med rent hus var vi også klare for helg på Fjellborg. Husbonden har med god hjelp fått koblet markisene vi kjøpte i høst på «smart-delen» av huset vårt. Jeg har pusleruslet på kjøkkenet, og ungene har lekt med venner og kost seg med friheten som følger med helga.
I dag har vi vært i bursdag hjemme hos noen av favorittmenneskene våre, og bedre avslutning på uka kunne vi knapt fått.
I morgen er det på’n igjen, og det føler vi oss klare for. Værmeldinga har tydeligvis også fått med seg at vi er over halvveis i april, så neste uke blir det mye utarbeid igjen for husmora. Gjett om jeg gleder meg!
Jeg håper du er like klar for ei ny uke, og titter du innom her på Hverdagen på Fjellborg også blir jeg kjempeglad!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
