Siste sommerdag
Siste sommerdag. Allerede.
Hvordan gikk dette til? Det gikk jo så fort!
Siste sommerdag – virkelig?
Jeg syns ikke det er lenge siden den forsommerdagen i mai, da jeg gikk barfot i en blomstereng.
Da jeg drømte om sommeren, elvebad og grillpølser.
Jeg skulle bruke sommeren til å telle blåmerker, men jeg kom ikke langt nok. Sommeren skulle jo vare evig! Shorts og bare ben hver eneste dag. Skrubbsår, myggstikk og blåmerker, men ikke mange nok. Sommeren var for kort. Siste sommerdag?
I drivhuset har ryddejobben allerede begynt. Gleden over nye skudd er forbi. De sterkvokste plantene er i ferd med å høstes for sine siste gaver. Jeg takker for følget og solid innsats, redder noen frø, og klipper dem ned. Klipp, klipp. Det var det. Allerede? Tomater og agurker vokser visst raskt, for det er da virkelig ikke lenge siden de ble sådd i vårfrisk jord. Og nå? Siste sommerdag.
Jeg har vært så stolt av blomsterkassene mine i år. Frodige! Fargerike! Blomstrende! Voksende! Siste sommerdag til tross står de fortsatt fint, men det er på tampen. Det er på tide å la dem få hvile; klargjøres for vinter. Neste vår. Friske pelargonier skal byttes i mørklilla lyng. Sommerlig letthet i høstens lunhet.
Vemodig? Jo, litt. Nok en sommer. Nok et år av barndommens bekymringsfrie somre er over for de minste. Husker dere hvordan sommeren alltid varte en liten evighet da vi var små? Nå er det siste sommerdag, og likevel føles det som dagen etter den første. Men, det er greit. Det er på sitt vis godt å se tiden gå. Naturens trofaste syklus. Uansett hvordan løvet er farget på ditt eget livstre, og hvordan sinnet føles; naturen går sin vante gang. Forgjengelig, men likevel fast. Det er trygt. En trøst, på denne siste sommerdag.
Skjønt, hvorfor skal jeg trøstes? Fordi sommeren gikk så fort? Fordi jeg ikke rakk å plukke nok blomster? Samle tilstrekkelig med blåmerker? Svømme mer i elva? Jeg fikk jo nok en sommer! Med bare føtter og markjordbær. Hva gjør det vel med den siste sommerdag, når den signerer for så mange gode minner!
Ingen siste sommerdag, gir ingen høst. Høsten er fin, den! Kald og klar luft, gir klare tanker. Energi til en siste innspurt. For oss, som har mulighet til å finne glede i det ureiste, er høsten selve grunnlaget for liv. Det er nå vi safter, sylter, koker og rører. Det er nå vi fyller matboden og fryseren med alt sommeren har skapt. Som skal gi oss mette mager, og takknemlige hjerter gjennom kalde, hustrige vintermåneder.
Det er nå vi skal takke for et hyggelig besøk og gode minner, mens vi samtidig klargjør for det neste. Rydder. Raker. Ja, for når vinteren er over, og når våren banker på døren, da skal vi være klare! Klare for en ny sommer, uten tanke for den siste sommerdag som akkurat da vil føles like fjern som dagen i dag er nær. Og du og du! Tusen takk du kjære, siste sommerdag.
På gjensyn.
Vi blogges!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
One Comment
Anita Husevåg
Jeg gleder meg masse til neste sommer allerede. Jeg håper den blir litt bedre enn den vi har hatt i år. Jeg liker det veldig godt, å se fram til årstidene.