Midtsommeruka

Så var det midtsommeruka. Det er den uka sommeren virkelig begynner, syns jeg, med skoleferie, Sankthansfeiring og en ny tidsregning.

Noe eget med midtsommeruka

Det er noe eget med midtsommeruka, syns jeg. Selv om juni nærmer seg slutten, så er det liksom nå sommeren begynner. Når åtte uker med skoleferie ligger der, som en evighet foran oss. Men, før vi griper evigheten fatt, så la oss ta et tilbakeblikk på uka som har vært først, hva?

For min del begynte midtsommeruka med renoveringsprosjektet. Jeg hadde en særdeles effektiv mandag, og det første jeg gjorde den dagen, var å klargjøre noen fargeprøver til barneværelsene.

Vi har latt ungene selv, med noen føringer, få bestemme fargene på rommene sine. Det første strøket er allerede på veggene nå, og det blir så bra!

Ellers gikk det slag-i-slag den dagen. Da var det deilig da kvelden kom og jeg kunne begi meg ut på den faste kveldsrunden min. Den starter med å fôre dyrene. Anne og Arne har blitt riktig så tamme nå. Først tar de et par munnfuller rett fra matskjea.

Og så snur de resolutt stjerten til og vralter til den faste fôringsplassen sin. Mer mat, takk. De er så artige, de to.

Vi begynner å få litt erfaring med ender nå, etter noen måneder med Arne og Anne

Les mer HER

Et sikkert midtsommertegn

Etter at dyrene har fått sitt, er det drivhusets tur. Jeg vanner alltid på kvelden, for da fordamper ikke vannet i varmen.

Mandag kveld kunne jeg dessuten plukke de aller første jordbærene. Det er et sikkert tegn på at midtsommeruka er her, når vi kan høste jordbær i egen hage. De var riktig så søte og gode.

Og kveldshimmelen var akkurat som en kveldshimmel skal være når skoleferien er rett rundt hjørnet. Sukk.

Ja, og når vi først snakker om skoleferien; tirsdag kveld var det skoleavslutning på skolen i bygda vår. Det er en hyggelig tradisjon, og vi hadde gledet oss veldig til å se alt hva elevene hadde forberedt til kvelden. Dessverre fikk vi bare halve forestillingen, for så gikk strømmen i hele bygda. Ikke kom den tilbake heller, så dermed fikk skoleavslutningen en brå slutt til skuffelse for både elever og foreldre.

Vi fikk likevel sparket syvendeklassingene ut av skolen. Tradisjonen tro gav rektor hver elev et spark i baken for å markere at nå er tiden ved barneskolen over. Til tross for at situasjonen måtte tas litt på sparket med strømbrudd og allting, ble det likevel en høytidelig og fin stund for syvendeklassingene og oss foreldre.

Veslekæll er ferdig med barneskolen og en epoke i livet er over

Les mamma’ns tanker HER

Mye jobb i midtsommeruka

Selv om ungene nå har fått skoleferie, så begynner ikke alle ferien i midtsommeruka. Veslebror får enda en uke til i barnehagen før han begynner ferie. Husbonden har også noen uker igjen. Nå, rett før ferien, er det masse jobb også for en trappesnekker. Denne uka var han på jobbreise, så det bare var ungene og meg hjemme.

Litt for sent tenkte jeg på at jeg jo heller burde ha lagt ungene ut for natta framfor å flytte inn selv, men man kan ikke tenke på alt heller.

Ja, for jeg sover stadig ute. Ikke bare er det innmari deilig, men jammen er det også godt for alt og alle som ikke fyller opp et rom mer enn nødvendig for tida. De to rommene som fortsatt er intakte i andreetasje er ikke annet enn et komplett kaos.

Ja, for her hjemme har det også vært mye jobb. Vi har en del håndverkere til hjelp her om dagen, og de går også snart ut i ferie. Følgelig er det en del tidsfrister å holde for at alt skal komme i mål før ferien. Det er hektisk, men også ille trivelig. De siste par ukene har vi hatt en unggutt her på dagtid, og han er innmari god til å bake kake. Lykken var stor torsdag kveld da jeg skulle smøre kveldsmat og oppdaget at han hadde lagt igjen litt godt i kjøleskapet til fredagslunsjen. Malerne var minst like glade da jeg satte den fram.

Midtsommerukas høydepunkt

Fredag var midtsommerukas store høydepunkt. Da begynte jo skoleferien! For siste gang dette skoleåret tok bussen veslekæll og veslebonden med.

På ettermiddagen dro vi, etter veslekælls ønske, på Egon og spiste middag sammen med de av besteforeldrene som var hjemme. Vi måtte jo feire at syv års skolegang var vel gjennomført. Han er vel knapt halvveis i skolegangen, men nå er de årene som er mest avgjørende på så mange måter tilbakelagt.

Vi kom knapt hjem igjen til Fjellborg før sommerferien liksom satte i gang for fullt som den skulle være. Da fikk veslebonden besøk av en kamerat fra klassen og speideren. De slo opp telt i hagen.

Etter å ha spist både godterier og sett en film, krøp de ned i hver sin sovepose og tilbragte den første ferienatta utendørs. Kjenner jeg i alle fall veslebonden rett, og antakelig kameraten også, så blir det neppe den siste i ferien. Det er stor stas å sove ute!

Sankthansfeiring

Og så kom midtsommeruka til en ende med selve Sankthansaften i finalen. Det er for meg, sammen med skoleferiens komme, virkelig startskuddet for sommeren.

Vi feiret dagen på et leirsted som ligger ikke så langt fra her vi bor. Der var det mange mennesker og god stemning. Vi hørte på korpsmusikk, tok lodder og gikk natursti.

Vi kjente på temperaturen i elva mens vi nøt deilige stråler fra kveldssola.

Veslebror fikk til og med luftet sommerhatten!

Og selvsagt – selvsagt overvar vi Sankthansbålet. Det er det så lenge siden sist vi har sett at veslebror ikke engang visste hva det var. De siste årene har det jo vært så tørt i midtsommeruka, og da er det grenser for hva en fem år gammel pjokk kan erindre.

Og med det, tror jeg vi trygt kan erklære sommeren for åpnet. På ekte og ordentlig. Med minnet om et sankthansbål og åtte uker av en evighet foran oss. Jo! Og selvfølgelig: Vi har vannet blomster denne uka også. To ganger. Hadde det virkelig vært Hverdagen på Fjellborg hvis ikke? Men nå satser vi på at blomstene klarer seg gjennom sommeren.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg