Den siste vinteruka – i bilder
I dag er det palmesøndag, og samtidig som vi har ei fin og fredfylt påskeuke foran oss, så har vi også lagt bak oss den siste vinteruka for nå.
Vår i lufta
I alle fall føles det slik, enda vi har hatt mer enn nok snøvær den siste uka. Mer skal det nok bli også, men nå skriver vi i alle fall april. Dessuten er det påske, og da er den siste vinteruka gjort. Om ikke annet så i sinnet.
Også denne uka har jeg langt på vei tilbragt på sofaen. Et brukket haleben gir ikke rom for så mye bevegelse. Likevel måtte jeg en tur ut i sola tirsdag.
På det tidspunktet var det meldt snø resten av uka, så jeg syntes at jeg måtte ut og lagre litt sol i sinnet. Muusi slo følge hele veien. Kan hende tenkte hun at hun fikk passe litt på?
Eller også nøt hun bare godt av litt selskap. På den lille rundturen rundt på tomta fant jeg at årets første krokus var kommet.
Det alene var verdt hele turen ut, med krykker og besvær. Noe så skjønt!
Den siste vinteruka
Morgenen etter våknet vi opp til flere centimeter snø. Jommen sa jeg vår!
Det er jo typisk mars, da. Vår den ene dagen og full vinter igjen den neste. Det er rent fascinerende å observere hvordan årstidene så fort skifter.
Men, nå tar jeg dette for å ha vært den siste vinteruka. Og jeg er nok inne på noe, for snøen har forsvunnet like fort i sola som den har kommet over natten. Så har snøen falt på ny igjen, og brånet og kommet og brånet igjen.
Det har ikke vært et føre for krykker og klønete husmødre, nei! Eller puser?
Ny genser til den siste vinteruka
Nei, da har det vært bedre å lystre kroppen og holde sofaen enda så kjedelig det er. Såpass kjedelig har det vært, at jeg var tydd til håndarbeider jeg ellers aldri befatter meg med.
Denne genseren, for eksempel, kjøpte jeg inn garn til for snart et år siden. Jeg har aldri blitt særlig fortrolig med strikkepinnene, men har de siste par årene latt meg influense (!) til å gi det en aller siste sjanse.
Lang historie kort: Genseren ble ferdig denne uka. To ermer og et bærestykke på ei uke, og det med mønster og tre samtidige farger! Jeg bruker omtrent et kvarter på én runde og har strikket på pinne 3,5 så det burde ikke være tvil om at jeg har hatt tiden for meg.
Men, jeg var fornøyd med innsatsen, jeg, og halebensgenseren har vært på siden. Flaks at den siste vinteruka har vært kjølig.
Såpass har det vært!
Siden begynte jeg å kjede meg på ny, og i mangel av andre påbegynte prosjekter gjøv jeg løs på dette:
Et håndarbeide arvet etter oldemor for mange, mange år siden. Jeg aner ingen verdens ting om det annet enn at det er uferdig.
Ja, eller det var uferdig, da. Nå har jeg brodert på de siste stingene som manglet. Kantebåndene som åpenbart er tiltenkt stoffstykkene må jeg få på ved hjelp av en maskin. Jeg bare må være i stand til å sitte på en stol først!
Men da jeg satte i gang med å brodere, trodde jeg det var like før det skulle rable for meg. Når den siste vinteruka bød på både strikking og brodering, da har det vært kjedelig! Takk og lov for at våren kommer og at det er bedring i sikte i baken. Jeg er ikke laget for å sitte slik i ro uke inn og uke ut.
Prosjekt Henriette
Nei, da trives jeg bedre ved kjøkkenbenken. Noen korte turer om gangen har jeg klart å holde meg på bena, og på en av turene opp koste jeg meg med Prosjekt Henriette.
Det ble til en aldeles nydelig ananaspudding, og spør om det var glede rundt middagsbordet den ettermiddagen!
Vil du ha oppskriften?
Du finner den HER
Ja, eller ved kjøkkenbenken, da, for mitt vedkommende. De aller fleste måltidene inntar jeg i sofaen, men kniv- og gaffelmat spises stående ved kjøkkenbenken.
Ikke det mest praktiske, men jeg kan stå på hodet og spise om det er det om å gjøre når det er flesk og duppe som står på menyen.
Jeg elsker flesk og duppe! Men, det er typisk vintermat for oss, fet og mektig som den er, så med den siste vinteruka bak oss så kan det vel tenkes at det er en stund til neste gang flesk og duppe står på menyen.
Den siste vinteruka
Tilbake på sofaen igjen er det godt med selskap. Muusi og Sokrates er ofte innom og hilser på.
Ennå har de tid, men nå som det blir varmere i været for hver uke som går, er det stadig mer å interessere seg for ute for de to pusene våre.
Nå er forhåpentligvis snart sofatiden over for meg også. I går var jeg tilbake på sykehuset for MR. Bildene viste godt nytt, og jeg kan nå få lov til å begynne opptrening. Spør om det gledes!
Da passer det bra, da, at dette forhåpentligvis også var den siste vinteruka. For med vinteren forbi er også hvilen over. Nå er det vår, og med våren kommer travle tider.
Skjønt, aldri så travelt at det ikke er tid for vafler, da. I går slo Skår-genet inn, og med det vaffellysta. Hvem trenger vel lørdagsgodt?
Nå er vaflene spist og uka er over. Den siste vinteruka. Nå venter den stille uka, med tid til refleksjon over det voldsomme i påskebudskapet, lange morgener og alt det som hører påske til. Mon tro om ikke påskekjerringa finner veien forbi også?
Ja, det var den siste vinteruka i bilder, og om du har kommet deg helt hit, så vil jeg avslutte med å ønske deg ei god påskeuke. Forhåpentligvis slipper vinteren snart taket der du er også.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
