Uka i bilder

Den andre uka i desember

Den andre uka i desember er over. Juleforberedelsene har gått sin gang, krydret med små hvileskjær innimellom og litt stress.

Den andre uka i desember

I dag er det nøyaktig én uke igjen til julaften. Sånn umiddelbart gir tanken meg en følelse av at alle mine krøller står rett til vers. Men, så kommer jeg på at det er faktisk bare den andre uka i desember vi har lagt bakt oss, og første desember synes egentlig ganske langt unna. Det er riktignok seksten dager siden, men det kan jo da være håp om at de neste sju ikke fiser forbi også?

Den andre uka i desember er over. Jeg har blant annet kost meg med lunsj med hjemmelaget hodesylte, sirupssnipper og kaffe.

Én ting er jo alt det som gjenstår å gjøre før julen ringes inn, men det som kanskje gir meg mest åndenød når jeg ser i kalenderen og teller dager, det er at adventskosen langt på vei er unnagjort. Kun en uke er igjen av tidlige morgener med sjokoladekalender og Snøfall. Julelunsjer i fred og ro med kaffekoppen, en liten dessert og ei bok til selskap. Det er sånne ting jeg liker godt med desember, og denne uka har jeg gjort masse av det. Men, selvsagt har jeg også vært litt produktiv derimellom.

Den andre uka i desember, og jeg har pusset sølv

For eksempel har jeg pusset sølvtøy. Jeg tok på langt nær alt, kun det som var gult og som skal brukes i jula. Jeg var særdeles fornøyd med den avgjørelsen: Det jeg trenger, ikke mer.

Gjør klar juleklærne nå, så slipper du i romjula. Stryke skjorter.

Også var det juleklærne, da. De fikk jeg også gjort klar i løpet av uka.

Å gjøre alle juleklærne klare i god tid før juleselskapene er mitt beste førjulstips!

Les mer HER

På bytur

Jeg har imidlertid ikke bare tuslet hjemme på kjøkkenet denne uka. Tirsdag, for eksempel, var veslebonden i bursdag, og mens han var det, gjorde veslekæll og jeg unna noen siste juleærend.

Middag med veslekæll

Siden det bare var veslekæll og jeg som ikke var forsørget med mat den dagen, flottet vi oss og spiste middag på kafé. Det var ille godt og ille trivelig. Et lite hvileskjær, den andre uka i desember.

Et par dager senere ble det dessuten enda et kafébesøk på husmora. Torsdag var en fullpakket dag på alle måter, og da jeg hadde litt tid mellom en frisørtime og et styremøte i Småbrukarlaget, slo jeg den like godt i hjel med en kaffe i ro og mak. Mens jeg satt der og nippet til latten og skrev på et blogginnlegg, slo tanken meg om jeg ikke burde gjøre akkurat det litt oftere? Bare sånn for å få litt luftforandring innimellom, liksom. Nyttårsforsett?

Dobbel latte på lettmelk. Kaffe

Men, vi har ikke bare farta rundt på kafeer denne uka, altså! Vi har også mesket oss med gode bakevarer hjemme. Det har jo vært Luciafeiring denne uka, må vite!

Den andre uka i desember, og det bakes lussekatter på kjøkkenet

Årets lussekatter var bakt etter en nydelig oppskrift i Stor Kokebok.

Safranbrød finner du HER

Og vi åt, og vi åt og vi åt.

Safranbrød er lussekatter fra Henriette Schønberg Erkens Stor Kokebok tiende økede utgave fra 1932

Og så selvfølgelig på den dagens episode i Jul i Svingen. Akkurat den episoden tror jeg er noe av det fineste som er laget på norsk Barne-TV, og jeg liker så godt hvordan den fanger både barnas verden og de voksnes i én og samme historie.

Den andre uka i desember, og det har vært Lucia. Jul i Svingen hører med.

Flere juleforberedelser

Den andre uka i desember er hvert år viet til å samle løse tråder. I år var intet unntak. Det er alltid noe som gjenstår selv om planleggingen er aldri så god. Det handler ikke nødvendigvis om at man har tatt seg vann over hodet i selve planleggingen, men ikke alt lar seg gjøre for tidlig.

Det se rut til at det brenner under bena på katten Sokrates der han sitter i snøen, men det er heldigvis bare gjenskinnet i ruta fra vedkomfyren inne

Derfor har jeg også denne uka hatt litt følelsen av at det brenner under bena på meg. Omtrent sånn som det ser ut som at det gjør for Sokrates på bildet her. Heldigvis er det bare gjenskinn i ruta fra vedkomfyren inne. Katten tok ikke fyr på ordentlig denne uka. Og det gjorde det selvsagt ikke under bena mine heller, men jeg er ikke glad i å ha ting hengende over meg. Det hjelper ikke om jeg har aldri så kontroll, for jeg vil bare ha det gjort.

Men, vet du hva? Det syns jeg må være helt lov. Det er desember og det er lov til å kjenne på stunder av stress nå og da uten at det skal bety at vi har mislyktes eller at vi må gjøre store endringer i måten vi prioriterer på. Å lage jul er krevende nesten uansett hvor vi legger lista, for juleforberedelsene kommer jo faktisk i tillegg til alt det andre hverdagen krever av oss. Her blir skittentøysdunken full, mager sultne, toaletter skitne og oppvaskmaskiner kjørt selv om jeg baker og pakker inn julegaver og drar på juleavslutninger.

Kaffe og sirupssnipper som belønning for at jeg gjør klar juleklærne nå

Da er de små hvileskjærene ekstra viktig i desember. Stunder vi kan hente oss inn igjen på og å minne oss selv på hvilken innsats vi faktisk legger ned for å gjøre jula til ei fin tid for både de rundt oss og oss selv.

Den andre uka i desember bød på mye trivsel

Det har jeg vært ekstra flink til nå, i den andre uka i desember. I går kombinerte vi til og med juleforberedelser med hvileskjær, da vi var på juletrejakt i skauen hos oldefar.

Pappa og veslebror har funnet et fint tre til veslebror på juletrejakt

Juletrejakten har jeg allerede skrevet et eget innlegg om.

Det finner du HER

Det er alltid like koselig, og jammen fant vi ikke noen fine trær også. De gleder vi oss til å pynte!

Det er godt å ha en storebror til hjelp

Vel hjemme igjen gikk jeg rett i dusjen og byttet turbukse med kjole og strømpebukser. Jeg hadde nemlig en avtale med ei venninne jeg ikke hadde sett på lenge. Vi skulle på konsert! Det ble bråbestemt i midten av uka da jeg plutselig oppdaget at Wenche Myhre kom til byen.

Wenche Myhre, Wenches jul. Den andre uka i desember var vi på konsert

Sånn ellers i året er ikke Wenche Myhre den som får mest spilletid på Spotify-kontoen min, men i jula skjer det noe, skjønner du. Da er det Wenches jul for full spiker. Jeg hadde albumet på kassett som småjente, og eeelsket den! Kassetten er for lengst utslitt og byr ikke på stort annet enn båndsalat om vi prøver den i spilleren, men i disse digitale tider gjør det ingenting. Spotify gir barndomsminner på løpende bånd.

Wenche Myhre, Wenches jul. Den andre uka i desember var vi på konsert

Derfor syns jeg også det var veldig stas å kunne få oppleve (deler av) albumet live. En slags barndomsdrøm på ekte. Og vi var skjønt enige, både venninnen min og jeg, etterpå, om at det hadde vært en veldig fin opplevelse (selv om vi var blant de yngste i salen).

Adventshelg og den andre uka i desember ved veis ende

I dag har vi holdt på tradisjonen om å la den siste adventssøndagen gå til arbeid. Ja, eller siste og siste, men all den tid fjerde advent sammenfaller med julaften, så fikk det passere med den tredje for i år. Husbonden har også hjulpet til, og har kokkelert litt julegaver på min bestilling.

Selv har jeg også kokkelert – og det først etter at husbonden for anledningen hadde koblet ned adventsbelysningen i vinduet og hengt opp den vanlige lampa.

Prosjekt Henriette og havremakroner fra Stor kokebok

Spennende saker har skjedd på Fjellborg denne uka, og jeg gleder meg til å fortelle mer neste år!

Et lite juleverksted fikk vi også tid til i dag. Apropos sånne hvileskjær.

Den andre uka i desember har bydd på juleverksted på Fjellborg. Julekaker og adventslys.

En stund rundt kjøkkenbordet, med maling, glanspapir, småkaker og glade unger var akkurat det jeg trengte i dag. Vi hadde besøk, og på et par timer gikk tankene fra å dreie seg om hvordan jeg skal utnytte neste uke best mulig for å komme i havn på beste måte, til hvor hyggelig sånne små stunder er. Hvor ungene leker, de voksne skravler, og alt er så uhøytidelig at mens jeg først sitter der like så godt kan lappe et hull i nisselua til veslebror.

Juleverksted med glanspapir

Da vi vinket gjestene farvel og god jul etter et par timer, hadde jeg enda et par ting igjen å gjøre før kvelden (sånn som å henge opp klær), men det var med en helt annen skulderhøyde enn før de kom.

Med den følelsen som enda sitter i kroppen og hjertet, er det på tide å runde av både helga og denne andre uka i desember. Den har vært fylt av mye; litt stress, men mest glede. I morgen går mye av dagen med til selv å delta på to julekonserter, men så er det siste innspurt. Det gleder jeg meg til, for den nerven som går gjennom huset da, er for meg skikkelig julestemning. Om to dager begynner juleferien, og alt som er godt er i vente.

Hva kommer etterpå? Når julelysene er slukket, granbaret båret ut og nissen tilbake på loftet? Her fra pyntehåndkledehylla på kjøkkenet.

Og så sier vi som vi før har sagt: Vil du være med, så heng på!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics