Uka i bilder

Bryllup, bier og bondeliv

Bryllup, bier og bondeliv er stikkord når det nå er tid for et tilbakeblikk på uka som har gått her på Fjellborg. Hverdagen til tross, så er ingen dag lik den andre. Her får du uka vår i bilder.

Bryllup og syv tapte minutter

I dag har søndagen vært av det late slaget. Jeg har vært hjemme alene, og det har i grunnen vært litt godt. Husbonden dro i dag tidlig og tok med seg veslebonden for å dra på speidertur sammen med veslekæll. Veslebror er på hyttetur med farmor og farfar. Husbonden og jeg var nemlig i bryllup i går.

Og for en dag! For et par! For en fest! Og for en glede det var å få ta del i det hele. Jeg våknet opp med en varm glede i hele meg i dag. Så inspirert man blir av en sånn dag, som er fylt med godhet fra ende til annen.

Søskenbarnet mitt var flott brudgom, og den utkårede en flott brud med det vakreste smilet og så mange gode, varme klemmer at jeg helt kom ut av tellinga på hvor mange jeg fikk i går. Flink på kjøkkenet er hun jammen også, for denne deilige desserten hadde hun selv laget:

Bryllup, bier og bondeliv: Dessert

Kjekkasen i dress der var medbragt, men det var så vidt han fikk være med også.

Bryllup, bier og bondeliv: Husbonden

Følgende samtale fant nemlig sted om morgenen, før vi dro til kirken:

«At folk orker å bruke tid på det her hver morra!» freste jeg mens nesetippen subbet speilet i det jeg forsøkte å legge sminken i noenlunde representable lag på nærsynte øyne.
«Badet er ledig, altså!» maste jeg litt senere, på ham som satt og trente tommelen på telefonen.
«Er du ferdig alt? Syv minutter! Og da har du til og med rukket å ta deg en kaffekopp? Klager du på at du må bruke syv minutter på badet? Det syns jo ikke at du har tatt på noe sminke engang, jo!»

Og slik, mine damer og herrer, blir man enslig mann (37) med sine eiendeler i en Rema-pose. Nesten. Syv minutter jeg aldri får igjen. Men, den som ler sist, ler som kjent best. Her er syv minutter husbonden aldri får igjen:

Bryllup, bier og bondeliv: Hårspenner

De som vet, de vet, si. (Jeg klarte ikke å plukke ut alle hårnålene selv og måtte ha hjelp.)

Bondeliv

Men, vi har ikke bare finet oss og vært i bryllup denne uka, altså. Også denne uka har vært preget av bondeliv på Fjellborg. Ja, eller småbruklivet, da. Vi har slitt med elvevannet:

Vanne i kjøkkenhagen

Elvevannet er en evig utfordring, og særlig når det er flom

Du kan lese mer HER

Jeg har måkt og vasket for grisene våre:

Måke for grisen

Som i sin tur har nytt en nydelig porsjon med brokkoli, blomkål og granateple:

Lille pinseaften: grisen

Husbonden har virkelig tatt bondeliv på alvor, og fyrt opp den gamle Inter’n og hektet på harva. Nå nærmer det seg at vi skal sette poteter. Jordet er i alle fall harvet opp:

Bryllup, bier og bondeliv: Husbonden harver potetjordet med traktoren

I bigården

I bigården har jeg også vært et par runder denne uka. Første besøk var mandag.

Det er stadig flere bier i bikuben

Da var tiden moden for å sette på skattekasser på tre av kubene. Sommertrekket er godt i gang, og nå trengte biene våre mer plass for å kunne romme både honning og yngel.

Første skattekasse er på hos biene

Det er spennende tider i bigården. Hvor mye honning klarer biene våre å dra inn i år? Bier er arbeidsomme små vesener, og det er nok å trekke på om dagen, så honningen fyller seg raskt opp i rammene i alle fall.

Bryllup, bier og bondeliv: Cellebygger klar

I dag var jeg også en snartur bortom bigården for å forberede en cellebygger. Uten å gå nærmere innpå det i dette innlegget, så er det kort fortalt starten på årets dronningavl, og det måtte gjøres i dag.

I fjor produserte vi egne dronninger for første gang. Men kan man virkelig avle fram sine egne bidronninger?

Les mer HER

Bryllup, bier og bondeliv

Bryllup, bier og bondeliv; det har vært en uke fylt av mange gjøremål. Også granskudd har jeg sanket denne uka.

En dag i mai: Husmora på Fjellborg plukker granskudd

Målet var å fylle på lageret av granskuddsirup før vinteren, og målet kan jeg nå melde om at ble nådd. Pepperkakene og pannekakemiddagene er reddet!

Reddet hadde jeg også et lønnlig håp om at alt som spirer og gror ble av ei regnskur tidligere i uka. Den var sårt tiltrengt. Enda er det grønt og frodig ute, men skal tørrværet vi har hatt i det siste, kombinert med sol og vind, fortsette, så er det alvorlig grunn til bekymring. Det er kan hende en del av bondeliv og småbrukerhverdagen å være overmåte opptatt av nedbørsmengder, men det har mye å si for at vi skal få mat på bordet!

Bryllup, bier og bondeliv: Endelig regn i frukthagen

Og om det ikke akkurat er spiselig, så har jeg i det minste en bukett med vakre liljekonvall på bordet her. Bestefar kom med dem på døra torsdag kveld i det han skulle hente kaka jeg hadde bakt til bryllupet. Logistikk, logistikk, logistikk, vet du. Men det var så koselig å få litt godlukt i huset. Bestefar er flink til å plukke blomster og å dele med seg. Det verdsetter jeg høyt i hverdagen, at han kommer innom med sånt.

Mai, du var en fest! Lille pinseaften står liljekonvallen på kjøkkenbordet

Uka i bilder

Ja, og hverdager har vi hatt i rekke og rad denne uka. Alle i riktig rekkefølge fra mandag til søndag. Nå er uka over, men ikke riktig helga. Det er jo pinse, så også i morgen er det litt helg her på Fjellborg.

Vet du hvorfor vi feirer pinse?

Les om En ekstravenn og heldig ånd HER

Uka vi har lagt bak oss har vært fin på alle måter. Bryllup, bier og bondeliv. Små og store opplevelser og gleder om hverandre.

Med det i bagasjen føler vi oss klare til å ta fatt på nok ei uke, og innen vi skriver søndag igjen har vår blitt til sommer. Tenk på det!

Ei riktig god uke til deg som titter innom ønskes, og glem ikke at du kan følge Hverdagen på Fjellborg både på Facebook, Instagram og til og med også e-post.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics