Borte bra, hjemme best
Borte bra, hjemme best er konklusjonen etter ei uke som begynte på hotell, fortsatte med tungekoking og endte med å kore Samuel Ljungblahd. Kontraster i skjønn forening.
Ménière-kurs i Drammen
Etter å ha stått på med slakta hele helga, var det mandag morgen ingen kjære mor. Opp med klokka, vinke veslebror morna i barnehagen, og så var Drammen neste stopp. Der ventet nemlig tre dager med Ménière-kurs.
Husbonden skulle på en jobb i Oslo, så jeg fikk lov til å hike med ham innover. Dermed hadde jeg litt ekstra tid før kursstart. Jeg kunne ha tatt en dupp på hotellrommet, men valgte i stedet dette:
Å sitte på kafé kan sette mange tanker i sving.
Les noen av dem i DETTE innlegget.
Borte bra, hjemme best, sies det. Når det kommer til kaffe og kanelbolle er jeg imidlertid tilbøyelig til å snu rundt på det. Makan til hverdagsluksus, da? Også på en mandag!
Etegilde på kurs
Og jommen sa jeg luksus! Å bo på hotell er jo slettes ikke hverdagskost for ei enkel husmor fra landet. Legg i dette vekt på husmor og landet. For nå vil jeg du skal høre om alt vi åt på kurs! Tre dagers etegilde, var hva det var.
Frokosten bestod av flere valg enn det er oppskrifter i Stor Kokebok. All varmmat du kan tenke deg, spekemat, syltetøy av både kortreist og langreist variant, sjømat, allergimat, og …
Den ene morgenen hadde jeg akkurat forsynt meg av et knasende ferskt ryndstykke med kortreist syltetøy på da jeg oppdaget at de hadde pannekaker. Gjett hva:
Og det var byggrynsgrøt. Og muffins og småkaker og vafler til dessert!
Før lunsj var det litt forskjellig spekemat å velge i ute i gangen, for ikke å glemme croissanter. Lunsjen var minst like bugnende som frokosten, og i det vi stod der og valgte mellom minst sju varme retter, kom attpåtil kokken og bad oss endelig om å si fra om vi ikke fant noe vi likte! Da kunne han bare fikse noe annet. Altså?
Siden var det wienerbrød, popcorn, nøtter, frukt, croissanter, sjokoladekake og jeg vet ikke hva tilgjengelig i gangen. Før treretters til middag på kvelden: Forrett, hovedrett og en diiiger dessert. Borte bra, hjemme best? Njæ, usikker. Jeg slapp å vaske opp!
Borte bra, hjemme best
Ménière-kurset var innholdsrikt. For min del var det på det rent faglige mye repetisjon fra de tre foregående kurssamlingene. Jeg hadde likevel enormt utbytte av de tre dagene, for det å komme sammen med de andre kursdeltakerne og Ménière-rammede var fint.
Hvordan er det å leve med Ménière? Og hva er det egentlig?
Les min opplevelse HER
På landsbasis er det 5-10 000 som har sykdommen, og da sier det seg selv at vi er en eksklusiv klubb. Mange av oss hadde faktisk aldri sett og møtt en annen med samme sykdom som oss selv før vi kom på kurs! Det å høre at andre har de samme utfordringene som en selv i hverdagen gjør faktisk godt. Felles skjebne, felles trøst? Og så utveksler vi erfaringer og tips og triks for hverdagen. Gull verdt!
Men, kveldene på et hotellrom kan bli relativt kjedelige. I alle fall syns jeg det. Å våkne av uvante lyder om natten, bo i en sekk, være dratt ut av sine vante rutiner, … Ikke slik å forstå at jeg på noen måte hadde hjemlengsel, men jo: Borte bra, hjemme best.
Hjem, kjære hjem
Derfor var det ekstra hyggelig å bli møtt hjemme av to gutter som stod i kjøkkenvinduet og så etter meg da jeg kom hjem. Veslebror og husbonden hentet meg på togstasjonen, og så var det rett hjem til hverdagen.
Det var jo ikke hotellservering akkurat, men det å sitte rundt samme bord som familien å spise er overordnet hva vi spiser. Borte bra, hjemme best!
Skjønt, jeg er usikker på om hotellkokken hadde klart å imøtekomme veslebrors bestilling forleden morgen: Brødskive med leverpostei, majones og krokodille!
Han ble litt lang i maska da mamma imøtekom ønsket, om enn kanskje ikke helt som han så det for seg.
Leverposteien er hjemmelaget.
Oppskrift finner du HER
Også er det én ting jeg har hjemme som jeg ikke har på hotell: En fanskare!
I dag har jeg også vært på vift; koret mitt, Indre Østfold Gospel Company, har hatt gospelchurch med selveste Samuel Ljungblahd. Kjempemessig!
Og sånt gir kontraster i hverdagen som jeg egentlig liker ganske godt. Kanskje mest for at jeg liker hverdagen enda bedre på grunn av dem; fra hotell i byen til hjemme i skauen. Wienerbrød i pausene til koking av tunger. Og så runde det hele av med å kore store stemmer. Nydelig!
Hele lørdagen ble tilbragt på kjøkkenet.
Les mer HER
Men: Borte bra, hjemme best – det er konklusjonen! Takk for nå, uka. Vi kjører på igjen i morra.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
