Jeg har alltid vært glad i blomster, men spesielt grønne fingre har jeg aldri hatt. De har liksom alltid vært litt gule og brune på tuppene. Selv en kaktus kan sees stedt til hvile her på Fjellborg om husmora har hovedansvaret. Julestjerner har jeg, av en eller annen grunn, ganske godt anlegg for, men utover det er det drop dead for det meste med jord og røtter som kommer i hus her. Derfor har jeg også alltid tenkte at pelargonier ligger langt over mitt nivå, og mine evner. Med lengsel i blikket, har jeg sett etter dem i hyggelige kjøkkenvinduer og på hagesenteret, men jeg har liksom tenkt at avstandsforelskelsen…