Er det én ting jeg forsøker å holde litt unna Hverdagen på Fjellborg her, selv om det som regel er en skrikende del av hverdagen, så er det sykdommen jeg lever med, og smertene. De siste ukene har jeg vært slått fullstendig i bakken av en prolaps i nakken, og dagene kan bli både lange og tunge, når stingene av smerte blir som skarpest. Likevel skriver jeg ikke så mye om det. Mest fordi at dette, til tross for å være en hverdagsblogg, ikke skal være en sykdomsblogg, men også fordi det handler mye om hvor jeg selv har lyst til å legge fokuset både her og i livet for…