Hører du lyden?

Hører du lyden av sommeren når den er her? Eller lar du den drukne i støyen vi kaller hverdag? Om ikke du skal lytte til sommeren nå, når skal du da gjøre det?

Sommerens karamell

En hustrig januarkveld for halvannet år siden skrev jeg her på bloggen om å suge på sommerens karamell. Den med duse smaker av en fargerik grøftekant og søt fløteis. Hvis ikke du skal nyte drømmene om sommer midtvinters, når skal du egentlig gjøre det?

Vil du lese hele innlegget om den sødmefylte karamellen?

Du finner det HER

Forleden dag satt jeg ute og nøt en kaffekopp. Jeg tenkte med det samme at jeg nøt den i stillhet, men hysj! Hører du lyden? Den av sommer, du vet. Og om ikke vi skal lytte til lyden av sommeren nå, når skal vi ellers gjøre det?

I januar er det i alle fall for sent. Eller tidlig. Her gjelder det å lytte inn, lagre lydene og la de få sette smak til sommerens karamell når den så sårt trengs en mørk januarettermiddag.

Hører du lyden?

Hører du lyden? Av fjørene i trampolina. Taktfast. Kun avbrutt av en selsvikker guttepjokk: «Se nå!» Jeg ser ikke hvilket triks som applauderes der inne bak trærne hvor trampolina står, men det er i alle fall lyden av sommer. Når ungene leker og ler.

Oppmerksomheten trekkes med ett nærmere. Først fordi alle varslene går. Er det noen som vil stikke meg? Men nei. Hører du lyden? Av den vesle bien som flyr fra blomst til blomst og arbeider for føden samtidig som neste års blomsterprakt sikres. Tenk på hvilke undre som foregår, rett for ørene på oss.

Roen blir et øyeblikk avbrutt fra oven. «Åh, de slitsomme måkene!» Det er min første tanke, i et ørlite sekund, helt til jeg kommer på at det er jo sånn sommeren høres ut. Her hvor vi bor er det dessuten ikke så ofte vi hører måkeskrik. Til det bor vi altfor langt fra sjøen. Men lukker jeg øynene et øyeblikk og lytter, så kan jeg nesten kjenne duften av salt sjø. Lyden er ikke så ille, tross alt. Hører du lyden?

Lyden av livet, har du lyttet til den før?

Les mine betraktninger HER

Lyden av glede

Det rasler svakt i løvet fra bjerka ovenfor meg i det en svak sommerbris skynder seg forbi. Hører du lyden? Av fuglene som tar seg en formiddagstrall? Vi tar fuglesangen for gitt, men har du hørt hvor stille det er om vinteren? Fuglene har fortsatt sommer, ett sted, men langt fra oss. Lyden av sommer er ikke her da.

En gressklipper arbeider seg vei gjennom øregangene mine. Så var naboen hjemme igjen. Hører du lyden? Av naboer som er utendørs og som liksom er en del av det samme fellesskapet som deg selv. Når var det i grunnen hagearbeid ble det som opptok deg sommerstid? Jeg smiler litt ved tanken. En fjorten år gammel utgave av både naboen og meg selv hadde antakelig ledd høyt.

Jeg hører latter nå også. Hva som er så morsomt får jeg ikke ta del i, men jeg nyter min rolle som observatør der tolv- og tiåringen runder hushjørnet med latteren mellom seg. Hører du det? Lyden av glade barn om sommeren? Det er kan hende litt skrik og litt skrål, men det er lyden av barn som er fri og som har tid til å være barn.

Ikke å ta for gitt

Jeg tømmer kaffekoppen for den siste slurken. Det er for så vidt lyden av sommer, det også. Av en liten pause mellom slagene av planter som skal vannes, badetøy som skal tørkes og skrubbsår som skal plastres. Hører du lyden?

For noen år siden gjorde jeg ikke det. Kan hende er det alderen? Vissheten om forgjengeligheten i det, alt sammen. Vår, sommer, høst, vinter. Jeg syns ikke at tida går fort, men likevel er det som om jeg har så altfor lite av den. Den må nytes. Med alle sanser.

Kan hende er det dessuten vissheten om at også hørselen er forgjengelig. Jeg kan ikke huske å ha vært all verdens lyder så bevisst før jeg fikk Ménière å leve med. Ikke at alle sorgene tas på forskudd, men jeg vet og merker godt at hørselen svekkes. Jeg må lagre alle de lydene jeg kan mens de ennå er å lytte til for mine ører. Jeg vet aldri hvor mye et anfall kan ødelegge, så her tas ingenting for gitt.

Ménière er en sykdom som rammer det indre øret og som slettes ikke er en enkel følgesvenn på livets landevei

Du kan lese mer HER

Hører du lyden av sommer?

Dessuten, så er vi halvveis i sommeren allerede. Hører du lyden? Hvis ikke må du forte deg. Plutselig har skrubbsårene grodd og de som eier latteren er tilbake på skolebenken. Måkene, vel; de er her året rundt, men det er nå de høres ut som sommer. Om et par måneder har ikke vinden noen blader igjen å rasle i når den farer forbi.

Det er lenge til. Mange sommerlyder skal høres før den tid. Like fullt vil vi en dag sitte der og spørre oss selv hvor sommeren ble av. Da gjelder det å ha vært til stede mens den var her. Ikke la verken dagene, smakene, luktene eller lydene forsvinne i den støyen vi kaller hverdag. For, det er et faktum at klær må vaskes, mat må handles og lages og regninger betales, sommer som vinter.

Men, innimellom alt det der … Hører du lyden?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg