Vaniljepudding til dessert

Da jeg stod på kjøkkenet og lagde vaniljepudding fra Stor Kokebok var jeg rimelig sikker på at hele prosjektet skulle bli en stor fiasko. Måtte vi ty til isen i fryseren?

Dessert etter midda’n

På søndag hadde vi kjøttkaker til middag. Og – har vi kjøttkaker til middag må vi liksom ha dessert også. Det er noe med de gode, gamle som får lysta på dessert til å framstå ekstra sterk. Jeg bladde meg, som vanen har blitt, gjennom Stor Kokebok på jakt etter noe godt å servere etter kjøttkaker og en pinlig stor porsjon kålstuing.

Kjøttkakene lagde jeg selvsagt etter Henriette Schønberg Erkens oppskrift fra Stor Kokebok. Bedre kjøttkaker kan bare bestemor lage, men de er mistenkelig like!
Les mer HER

Valget falt på den siste desserten i kapittelet før geleene: Vaniljepudding. Jeg leste gjennom lista over ingredienser og framgangsmåten. Jo, dette var fullt overkommelig. Det var tanken min, helt til jeg stod der og kokkelerte.

Bange anelser

For, 25 gram med gelatin, er ikke det forferdelig mye? Jeg konkluderte at jeg antakelig lot meg lure av måleenheten. Vanligvis oppgis jo gelatin i antall plater eller skjeer, ikke gram. Men den lukta? Av 25 gram gelatin? Den satte meg rett tilbake til griseslakta sist høst. Hvordan i alle dager skulle dette smake?

Skeptisk var jeg også til hvorvidt det var så lurt å erstatte melk med havredrikk. Akkurat dét kan jo ikke stakkars Henriette Schønberg Erken stå for; da min versjon av Stor Kokebok ble utgitt i 1932 døde vel fortsatt små barn av kumelkproteinallergi! Erfaringen er uansett at som regel tar ikke retten smak av havredrikken overhodet, men så har du de få unntakene. En oppskrift bestående av egg, melk og fløte? Kunne det gå bra?

Det trodde jeg i alle fall ikke da kremen, laget på Gryr Matfløyel, begynte å klumpe seg i den varme eggedosisen. «Jammen godt vi enda har litt is fra sommerens prosjektspesial i fryseren», tenkte jeg da jeg satte vaniljepuddingen i kjøleskapet for å stivne. «Det her har jeg ikke mye troa på!»

Stol på Henriette

Jeg vet ikke hva som gjorde familien mest begeistret: Kjøttkaker til middag eller dessert etterpå? Veslebror alene spiste sju kjøttkaker!

Jeg sa, som sant var, da desserten stod på bordet, at denne vaniljepuddingen var jeg ikke helt sikker på, men de fikk nå forsyne seg og smake.

Tror du det ble noe igjen, da? Nei, det gjorde ikke det, for familien kastet seg over vaniljepuddingen og slukte hver smitt og smule! Selv satt jeg lettere paff tilbake og måtte konstatere det samme som de andre: Dette var godt!

Alle mine bange anelser ble gjort til skamme, og jeg innså at her hadde jeg fått en lekse: Stol på prosessen, og stol på Henriette. Det blir bra!

Så sant det ikke er snakk om tomatsuppe, da. Da blir det ikke bra. Ungene snakker fortsatt om den.
Les mer HER

Vaniljepudding

Du trenger

5 egg
100 gr. sukker
¼ stang vanilje
3 ¾ dcl. melk
½ l. fløte
25 gr. gelatin
¾ dcl. kokende vann

Melk og fløte kan erstattes med havredrikk og Gryr matfløyel for et melkefritt alternativ.

Slik lager du vaniljepudding

3 eggeplommer, 2 hele egg, sukkeret og vaniljen vispes godt koldt sammen, tilsettes den kokende melk. Gryten settes over svak ild, bringes til kokepunktet, men må ikke koke, tas av ilden. Tilsettes den stivvispede fløte og den i vannet opløste gelatin. Helles i vætet form, hvelves når den er stiv, serveres med rød saus eller pyntes med appelsiner og serveres med appelsinsaus. Til 8 à 10 personer.

Jeg serverte vaniljepudding med rød saus. Oppskrift på både rød saus og appelsinsaus (med sagomel) finner du HER.