Svinekoteletter à la Dystingbo
Svinekoteletter à la Dystingbo har jeg lenge hatt lyst til å prøve som en del av Prosjekt Henriette. Nå som eplene er modne var tiden inne.
Dystingbo Husstellskole
Svinekoteletter à la Dystingbo er ikke stort mer eksotisk enn at det er svinekoteletter stekt med epler. Likevel har retten fanget oppmerksomheten min. Kanskje var det for à la Dystingbo sin skyld?
Dystingbo var Henriette Schønberg Erkens hjem og arbeidsplass. Ikke bare ble, blant mange andre av Schønberg Erkens verker, Stor Kokebok forfattet her. Hun tok også imot elever her, ved Dystingbo Husstellskole.
I Store Norske Leksikon står å lese at det ved Dystingbo Husstellskole ble undervist i både husdyrhold, slakting og stell av nyttevekster. Jeg kjenner at jeg hadde vært villig til å ofre mye for å få være en av elevene som ble undervist der mellom 1908 og 1927! Bare så ergerlig, at det var seksti år før min tid. Sukk.
Svinekoteletter à la Dystingbo
Men, om jeg skal la fantasien løpe løpsk, 96 år etter at Henriettes husstellskole kom til opphør, så kan jeg se for meg at Svinekoteletter à la Dystingbo ble til omtrent slik mye mat blir det her på Fjellborg:
Den var ureist. Et godt eksempel på hvordan man kan få til et godt måltid med gode ingredienser som det var overkommelig å skaffe til veie på egen hånd. Sjølberging, populært kalt et århundre senere.
Hva spiser vi egentlig av ureist mat på Fjellborg?
Ta en titt HER om du er nysgjerrig
Ja, for det å ha en gris gående over sommeren var slettes ikke så uvanlig i tidligere tider. Det var – og er – lettprodusert kjøtt. Når sant skal sies, aner jeg en slags trend for dette igjen i vår tid. I alle fall er det inntrykket jeg sitter med etter selv å ha drevet med gris i ti år, og fått utallige spørsmål fra dere som leser bloggen.
Og et epletre? Det tror jeg var noe som fantes i nær sagt en hver hage hvor hagens eier hadde noenlunde respekt for seg selv. Jeg kan levende forestille meg frukthøsten på et sted som Dystingbo. Det var neppe rom for slinger i valsen, men likevel var det sikkert noe som gav et avbrekk fra de lange dagene ved kjøkkenbenken.
Ureist mat på Fjellborg
Da jeg skulle lage svinekoteletter à la Dystingbo her på Fjellborg, kunne jeg like gjerne kalt det for svinekoteletter à la Fjellborg. Det ble et måltid med ureiste ingredienser.
Grisen var jeg selv med på å slakte. Eplene plukket jeg rett av treet og potetene gravde jeg opp nederst i hagen. Jeg valgte å servere rørte tyttebær som tilbehør, og de var plukket i skauen rett bak huset. Hva mer kan man ønske seg?
Oppskriften fant jeg, naturlig nok i Stor Kokebok. Du skal få den her, og sesongen tatt i betraktning syns jeg absolutt du skal gi den et forsøk, du også.
Svinekoteletter à la Dystingbo
Du trenger
8 koteletter
20 gr. salt
½ teskje hvit pepper
100 gr. smør
1 ½ dcl. kjøttkraft
10 epler
Slik lager du Svinekoteletter à la Dystingbo
Kotelettene tilskjæres og behandles som ved foregående oppskrift, inngnides med krydderier og brunes pent i halvparten av smøret. Eplene befries for kjernehuset, skrelles, skjæres i tynne skiver, som legges i et godt smurt, ildfast fat. De halvstekte koteletter legges herpå, belegges med resten av smøret, delt opp i små stykker. Stekepannen vispes ut med den kokende kjøttkraft, og sausen helles i fatet; dette settes i varm ovn, og i denne steker kotelettene og eplene til de er møre. Dryppes ofte med skyen. Serveres med stekte poteter.
Svinekoteletter à la Fjellborg
«… og behandles som ved foregående oppskrift.» Den foregående oppskrift beskriver helt enkelt hvordan man skjærer ut koteletter. Jeg vil anta at det er noe de fleste kjøper ferdig skjært i butikken. Vi andre tar det når vi parterer gris.
Etter slakt må grisen parteres.
Bli med HER
Jeg lot kotelettene steke ved 180° i 20-30 minutter. Da var de gjennomstekte og møre.
Et lite oppslag i Stor Kokebok viste et par oppskrifter på stekte poteter. I bunn og grunn hadde ikke Schønberg Erken beskrevet annet enn hvordan lage pommes frites, som også var den franske betegnelsen i Stor Kokebok.
Jeg kunne ha fulgt hennes oppskrift, men gikk for latmannsvarianten: Poteter skåret i båter og biter, litt alt etter som, lagt i et ildfast fat, overhelt med matolje og drysset med salt. Omtrent en halvtime ved 180° i stekeovnen, og det er stekte poteter godt nok for oss.
Jeg valgte også å lage en brun saus med 30 gram margarin og 30 gram hvetemel, 1 dcl kraft og 2 dcl matfløte/matfløyel. Smaken av eple i kraften gav sausen en akkurat passe syrlig smak.
Svinekoteletter à la Dystingbo var smakfullt. Det smakte av epler og det smakte av høst. En rett det absolutt var verdt å spandere en pakke av kotelettene våre på. Og med ureiste råvarer i tillegg ble det prima mat. Dette bør du prøve i høst!
Og skulle jeg servert dessert etter måltidet hadde der blitt Henriettes sjokoladepudding!
Oppskrift finner du HER
Vil du være sikker på å få med deg resten av Prosjekt Henriette og ellers det vi pusler med på Fjellborg? Husk at du kan abonnere på bloggen og at Hverdagen på Fjellborg også kan følges på Facebook og Instagram.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
