Svinefilet med persille

I denne ukas Prosjekt Henriette har vi gitt svinefilet med persille en sjans. Så er jo det store spørsmålet, da; var det noe å ta med videre i middagsloopen?

Hjemme alene-fest

Lørdag var husbonden og jeg alene hjemme. Attpåtil så kom det såpass kraftige regnskurer at de oppgavene vi hadde stående på vent utendørs måtte vente enda litt lenger.

På sånne dager frister det jo unektelig med litt fetere latmannsmat, men i stedet var vi fornuftige og gikk i fryseboksen etter et stykke kjøtt. Metoden for tilberedelse fant jeg, selvsagt, i Stor Kokebok. Det ble svinefilet med persille.

Se, den kombinasjonen hadde jeg ikke tenkt på uten litt hjelp fra Henriette, tror jeg! Slik har hun skrevet det i Stor Kokebok i 1932:

Svinefilet med persille

Du trenger

1 kg. svinefilet
1 teskje salt
¼ teskje pepper
persille
50 gr. smør
¼ l. vann
1 dcl. sur fløte
Kraft

Slik lager du svinefilet med persille

De små, ekte fileter på innsiden av ryggraden skjæres ut, fraskjæres skinn og sener. Et innsnitt skjæres midt i fileten langsefter, dette fylles med den renvaskede persille, sammenbindes med hyssing, inngnides med det blandede pepper og salt, stekes på panne i det brunede smør, påspedes det kokende vann, fløten og ca. ¼ l. kraft, småsurrer ca. ½ tine; sausen koker inntil den har jevnet sig noget.

Lørdagsmiddag

Vanligvis lager vi alltid melkefri mat her hos oss på grunn av veslebror, men siden han ikke var hjemme kunne vi slå oss løs med ekte fløte. Den var imidlertid ikke sur, og jeg tenkte i mitt stille sinn at der fikk jeg igjen for å putte det jeg hadde av sur fløte i vaffelrøra til et formiddagsbesøk forrige uke!

Men, svinefilet med persille smakte godt dét, selv med blid fløte i sausen. I den knuste også husbonden en god neve med tørkede kantareller i for litt ekstra smak.

Og ekstra smak kunne i grunnen retten ha godt av. Vi snakket om det mens vi spiste, at det var jammen godt vi hadde sjølslakta gris. Det er nemlig mye smak i svinekjøttet vårt sammenliknet med i kjøpekjøtt. Retten forøvrig var nemlig litt … platt.

Svinefilet med persille igjen?

Å ha persille i svinefileten var absolutt et godt trekk, men det alene gav liksom ikke nok smak til å gi retten en wow-faktor. Ikke salt og pepper heller. Men for all del; sammen med nypoteter av sorten tidlig blå, skivet rødløk og aspargesbønner, så var det på ingen måte noe vi ikke kunne vurdere å spise igjen! Det var godt. Det var liksom bare ikke noe mer heller.

Og ja: Denne gangen var husbonden med på matlagingen også. Og mens svinefileten med persille stod der og surret seg ferdig, benyttet han anledningen til å bla litt i Stor Kokebok. Det er unektelig et oppkomme av gode ideer, og mens vi stod der og bladde dukket det opp oppskrifter som jeg definitivt skal teste ut så fort som råd er! Det er bare å glede seg (håper jeg)!