Svinebiff med potetpuré
På søndag hadde vi svinebiff med potetpuré til middag. Deilig, lukrativ mat med akk så enkle råvarer – langt på vei ureiste. Oppskriften er selvfølgelig fra Stor Kokebok.
Søndagsmiddag
Det er ikke så veldig ofte vi har skikkelige søndagsmiddager her på Fjellborg. Som regel legger vi det som klassifiserer under den slags middager til vanlige hverdager i stedet. Grunnen er så enkel som jeg opplever den genial: Jeg orker ikke å bruke halve søndagen til å arbeide på kjøkkenet. Da vil husmora også ha litt helgefri.
Men, sist søndag gjorde jeg et unntak. Og i rettferdighetens navn: Svinebiff med potetpuré tok på ingen måte siste åndedrett ut av meg ved kjøkkenbenken den søndagen. Kan hende var jeg nære på da jeg lå forspist og stappmett på sofaen litt senere, men det var vel så mye kladdkaka vi hadde til kaffen sin skyld, tror jeg.
Kladdkake er farlig enkelt og farlig godt. Har du gått glipp av oppskriften?
Du finner den HER
Svinebiff «behandles som almindelig biff» som det står å lese i Stor Kokebok. Litt svinekjøtt – jeg brukte en ytrefilet jeg hadde liggende – og løk, salt, pepper og smør; så er det ikke annet hokus pokus enn å få den gjennomstekt. Potetpuré, derimot, var litt artig. Jeg deler derfor oppskriften fra min 1932-utgave av Henriette Schønberg Erkens kokebok:
Potetpuré
Du trenger
8 store poteter
3 spiseskjeer smeltet smør
1 dcl. kokende melk
1 teskje salt
Slik lager du potetpuré
De kokte, varme poteter klemmes itu med klubbe eller presses gjennem purépresse, has i gryte og vispes sterkt med den kokende melk, det smeltede smør og saltet. Når dette er ganske gjennemvarmet, legges puréen helst straks op på et fat eller presses gjennem presse, like på det fat puréen skal serveres på.
Svinebiff med potetpuré
Jeg har selvsagt hørt om potetpuré, men har alltid tenkt at det er så nært potetmos at jeg ikke har tatt meg bryet med å følge en oppskrift for å lage det i stedet for «stappe». Det er litt synd, for vi har gått glipp av noe så innmari godt!
«Dette er den beste potetstappa jeg har spist!» forkynte veslebonden og siktet til det som faktisk var potetpuré.
Jeg lagde den på samme måte som når jeg lager potetmos. Den eneste forskjellen, så vidt jeg kan skjønne (om det da ikke er noe magisk som skjer bare fordi jeg følger Henriettes formaninger), er at melka i potetpuré er kokt. I potetmos tilsetter jeg den kald, og til og med i samme mengde. Potetmos sluttet jeg nemlig å lage på magefølelsen i det øyeblikket galleblæra mi gav seg til kjenne, så mengdene har jeg kontroll på.
Gallesten er ikke for pingler, men vi takker dem for gjenoppdagelsen av krisekringle!
Få oppskrift HER
Men altså; noe så silkemykt som potetpuré har jeg ikke smakt med potet som hovedingrediens noen gang. Potetmos, gå og legg deg, altså! Den tiden det tar å koke opp melka er det virkelig verdt.
Nydelig ved siden av svinebiff var det også; en absolutt god kombinasjon. Vi hadde mer tilbehør til også, men den oppskriften skal få stå for seg selv i neste ukes Prosjekt Henriette. Følg med!
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
