Regler for småkakebaking

Denne uka tar vi et dypdykk i regler for småkakebaking i Prosjekt Henriette. Det er mye teknisk, men også et spørsmål om dyd og nøyaktighet. Står det seg i 2024?

Ikke bare oppskrifter

Da bestemor var ferdig med husmorskolen i sin tid, spurte lærerinnen hennes om hun ville gå videre og utdanne seg til husstellærerinne. Grunnen til at frøken mente hun var godt egnet som husstellærerinne var bestemors evne til nøyaktighet i alt hun foretok seg.

Det er bestefar som har fortalt meg det. Bestemor selv er alt for beskjeden til å skryte av sånt. Ikke takket hun ja til tilbudet heller. Hun ville vel aller helst stelle sitt eget hjem, men det gode skussmålet stod seg likevel. Det har også vi som har kommet etter, i rekke og rad, fått nyte godt av. Om det er nøyaktigheten eller omsorgen lagt i måltidene og ellers alt hun har foretatt seg, vet jeg ikke. Kanskje er den en god kombinasjon?

Men, jeg måtte tenke på bestemor og husstellærerinneskolen da jeg leste Regler for småkakebaking i Henriette Erken Schønbergs Stor Kokebok nå da jeg skulle i gang med Prosjekt Henriette Påskespesial. Etter fire oppskrifter på rappen forrige uke, tåler vel kanskje også prosjektet at vi denne uka stopper opp og ser på litt annet enn bare oppskriftene i Stor Kokebok.

Fikk du ikke med deg påskespesialen?

Du finner den HER

Husstellærerinnen kommer fram

Stor Kokebok er en omfattende kokebok. I vår tid skal du nok ha vært gjennom et par heimkunnskapstimer og muligens også Fra boller til burritos før du gyver løs på Stor Kokebok. Ikke for at oppskriftene til Schønberg Erken ikke er forståelige, men jeg synes liksom det ligger litt mellom linjene at salige Henriette har en forventning om brukeren har et minimum av kunnskap. I alle fall har jeg hatt nytte av min på mer enn én oppskrift!

Likevel har hun gjort seg flid med en rekke, nær sagt, forord før hvert kapittel. Ja, nesten en slags «før du begynner, husk å …». Jeg synes nesten jeg kan høre lærerinnen snakke. Men, så var jo også Henriette Schønberg Erken husstellærerinne og såpass har jeg skjønt etter å ha lest en del av hennes verker, at hun var en dame som visste hvordan det skulle være. Det skal ikke fires på noe!

Et godt eksempel på dette finner vi i Hushjelpen: Håndbok for dem som steller hjemme (1926). Schønberg Erken instruerer i opvask, og er ikke nådig i sin oppdragelse av husmoren:

«Hvorledes skal jeg få sagt det sterkt nok!» Det er ikke nok, det er ikke forsvarlig, det er rent ut søl, for ikke å si det med sit rette navn «griseri», den opvask som foregår i lunkent, – efter kort tids forløp halvskittent, fettet vann og med en opvaskklut, som næsten ikke er til å tenke på. Hvorfor så streng?»

Ja, hvorfor så streng? Det har hun viet rimelig god plass til. Om du lurer på hvordan det kan ha seg at det å være husmor kunne bli ansett som et yrke før i tiden? Du lurer ikke etter å ha lest den boken. At døgnet hadde nok timer for en stakkar, er mer enn jeg kan fatte. Men, tilbake til regler for småkakebaking!

Regler for småkakebaking

Av småkakeoppskrifter er det mer enn nok i Stor Kokebok. Hadde du tomme kakebokser i spiskammerset i 1932 skulle i alle fall ikke kokeboka ha skylden! Men, før alle oppskriftene står et sett med regler for småkakebaking. Det er særlig den første som får meg til å tenke på bestemor:

• Mål og vei nøiaktig. Slump aldri. Det beste kjennetegn på en flink kokke eller husmor er at hun veier; mange innbiller sig det motsatte.

Flere som er skyldig i å innbille seg ting? Jeg har tatt meg i det selv, og har faktisk blitt god med vekta. Én ting er nå vaffelrøra, som jeg ofte tar litt etter hva som finnes av rester. Jeg kan også finne på å slumpe litt i ei gryte om jeg har noe jeg skulle ha brukt opp. Utover det, så liksom ringler Henriette Schønberg Erkens ord i ørene når jeg får lyst til å være litt sløv: Slump aldri.

Jeg har tenkt litt på det. Mon om hun faktisk har rett? De færreste oppskrifter er satt tilfeldig sammen. Noen har faktisk brukt lang tid på å få den til å funke. Skal man kunne kopiere originalen, må man jo, logisk nok, være nøyaktig.

Dessuten, og her tror jeg kanskje vi er noe i nærheten av kjernen: Det handlet om stolthet. Nøyaktighet var en langt større dyd i gamledager! Det kunne muligens være litt for mye av det gode for enkelte, men også for husmoren handlet det om å gjøre en god jobb. Har vi blitt litt for slappe nå? Sånn generelt, mener jeg?

Teknisk og praktisk

Det er ramset opp hele 18 regler for småkakebaking. Mange av dem tar for seg slikt som bør gjøres for et best mulig resultat rent teknisk:

• Sikt melet før det veies, og sikt det igjen sammen med hevingsmidlet.
• Knus og sikt natron før den måles, og rør den alltid i melet.
• Smør som skal røres bløtt, bør ha stuetemperatur; er det koldt, så sett bollen med smøret en stund i varmt vann (badevannstemperatur).

Innimellom kommer husstellærerinnen fram igjen:

• Ha plater og former smurt og strødd på forhånd, eller klædd med papir efter opskriften.
• Bruk pensel – smørekost – til å smøre plater og former med, og når smøret er stivnet i formen, strø den med kavring som er støtt og siktet. Hell meget i formen, drei den rundt over et stykke hvitt kjøkkenpapir, som ligger på bordet, og hell det overflødige i den dertil bestemte krukke eller blikkboks. Smør og strø formen før du begynner med deigen.
• Rens platene og ha disse fremme og smurte ved hjelp av den dertil bestemte smørkost, eller mel dem, før du begynner å elte deigen til brød, eller før du tar fatt på deigen til småkaker. Platen skal være kold, når brød og småkaker legges på.

Kort og godt: Vær forberedt så du ikke lager unødig stress for deg selv. Og: Ikke spill bort råvarene.

Flere regler for småkakebaking

Videre har vi følgende, direkte hentet fra Stor Kokebok 10ende økede utgave fra 1932:

• Knekk eggene ett for ett over en kopp, idet plommene og hvite skilles om fornødent. Slå eggeplommene, men la hviten stå kold til den skal brukes.
• Sukat, vaskede korinter, rosiner o.s.v., som skal brukes, bør has i deigen før melet has i, når ikke opskriften lyder anderledes.
• Støtte krydderier bør siktes i melet.
• Når formene fylles, før deigen fra midten – ut til sidene; derved vil kaken få en jevn overflate.
• Benytt ikke stålvisp efterat melet er kommet i; ta da en treskje – ståltrådvispen ødelegges.
• Ovnsdøren kan nok åpnes nogen ganger, men kakeformene må ikke skubbes, flyttes eller rystes på.
• Er overvarmen for sterk, legges et hvitt papir, smurt med koldt smør, over formen.
• Småkaker tas forsiktig av platen med bred kniv; formkaker skal «slå fra sig» et par minutter og derefter vendes av formen og legges på rist.
• Kakene må ikke legges i boks før de er kolde, og papir må der ikke være i boksen. Hårde kaker må opbevares for sig, bløte for sig.
• Når man bruker bakepulver, skal alt være kold – ingen lunken melk -, alt skal has tørt i melet, deigen må arbeides rask sammen, må straks i ovnen og boksen med pulveret må ikke stå uten lokk.

Lærte du noe nytt?

Nøyaktighet er en dyd

Også kommer det igjen, den siste av de 18 reglene for småkakebaking:

• Sett ikke platen uvasket vekk efter bakningen.

Nøyaktighet er en dyd. Jeg liker de små hintene her og der. Ordentligheten, liksom. Vi har så lett for å rakke ned på det pertentlige i våre dager. «Er det så nøye, da?» Ikke alltid, kanskje, men vet du? Jeg liker det når noe er skikkelig gjort, jeg. Jeg er kanskje litt lik både bestemor og oldemor?

Særlig oldemor. Skal jeg beskrive henne med ett ord, må det være sirlighet. Takket være hennes sirlighet har jeg også kunnet ha stor glede av mye av hennes husgeråd i egen hverdag. Fordi hun tok så godt vare på tingene sine. Jeg merker at jeg har det i meg selv også. Du finner for eksempel ikke én møkkete blomsterpotte som ikke er i bruk her. De vaskes etter bruk, før de settes i kjelleren.

Glasshåndklærne strykes. Det lærte jeg av min egen heimkunnskapslærerinne. Forkledet like så. Vi lager ikke mat med et skrukkete forklede!

Bortkastet energi vil kanskje mange mene, men jeg klarer ikke å la det være. Snill pike-syndrom? Mulig, men jeg syns det er mye hyggeligere å åpne kjøkkenskuffen og finne glasshåndklærne i en strøken brettekantsbunke enn en stor vase av krøll. Flesteparten er dessuten oldemors gamle i lin, og jeg får meg ikke til å gjøre det på annen måte om jeg så prøver. Og å ta på seg et rent og strøkent forklede når jeg skal lage mat er for en «no brainer» å regne.

Regler for småkakebaking – en tidskoloritt?

Jeg leser Regler for småkakebaking, og resten av Stor Kokebok også, for den saks skyld, og synes å se en tydelig tidskoloritt. Det i seg gjør også Prosjekt Henriette til et interessant prosjekt. Kanskje særlig for en som er født minst 60 år for sent.

Det å få en forståelse for hvordan ting i gamledager ble gjort med stor flid, syns jeg er spennende. Én ting er jo alle de gode, glemte oppskriftene; her er mye å ta med seg. I vår tid kanskje også en større forståelse for husmoryrket som så altfor ofte har blitt snakket ned. Nå er det jo mye som er forenklet i hverdagen siden 1932, mye også som en direkte følge av at kvinner nå har sitt arbeid utenfor hjemmet.

Dette med å redusere matsvinnet har jeg jo tatt opp tidligere i Prosjekt Henriette, og det er alle disse små dryppene gjennom boka. Det er et eget kapittel om sykestell også, som er en studie for seg. De var så flinke!

Jeg har erfart at Stor Kokebok hjelper til med å redusere matsvinnet i husholdningen.

Les mer HER

Jeg opplever det lærerikt. Ikke bare sånn direkte fordi jeg får noen gode baketips gjennom Regler for småkakebaking og tilsvarende, men fordi det inspirerer meg til å forbedre mitt eget arbeid på alle områder i hverdagen. Småkakebaking og brødbakst er så sin sak, men også alt det andre en sjølberger pusler med.

Tatt av nostalgien?

Det er kan hende nostalgien som tar meg? Jeg er på min 22. skjønnlitterære bok så langt i 2024, og ikke én eneste en av dem har beveget seg utenfor 40-tallet i handlingen, enn så lenge. Med andre ord kan jeg muligens være litt farget av tiden selv for øyeblikket.

Men, like mye føles det også som en slags respekt som ligger dypt i meg. En respekt for mamma, bestemor, oldemor og alle andre som bidro med sitt før meg og satte sine spor på hver sin måte. Tidene forandrer seg, og jeg skal ikke påstå at alt var bedre før (takk og lov for vaskemaskin, oppvaskmaskin, kjøkkenmaskin). Likevel, å ta vare på noe av det gamle? Jeg kan ikke skjønne at det kan skade på noen måte.

Og – om det å sikte melet fortsatt står seg, så kan det jo være at det ikke er så dumt å veie råvarene heller. Eller å vaske opp etter seg. I varmt vann! Henriette Schønberg Erken forby noe annet.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg