Litt i pannen

Det nærmer seg ferie og er du i behov av å spise deg ut av kjøleskapet før du reiser avgårde, kan kanskje litt i pannen være noe for deg. Eller kanskje for ungene som er hjemme alene?

Kjøleskapet fullt av rester

Det er sommer, det er sol og det er kaos, tra-la-la-la-la-la-la. Det er renovering, det er unger som er ute og leker, det er mannfolk som jobber overtid og mandag praktisk talt rant kjøleskapet over av alskens rester. I tillegg var det litt smått om tid for husmora hva middagslagingen angikk. Hva gjør man da?

Jo, man lager litt i pannen. Både de kokte, kalde potetene fra forrige uke og champignonen som var igjen fra en grillmiddag i helga måtte spises opp. Restene våre var jo som skapt for en rett jeg lenge har siklet på i min Stor Kokebok fra 1932.

Jeg elsker stekte poteter, så det er kan hende derfor jeg har merket meg retten. Det er bare det, at jeg sjelden har rester av sopp liggende. Uten sopp ville liksom ikke litt i pannen bli noe særlig. Jeg kunne selvsagt brukt kantareller; det har vi massevis av i fryseren etter et godt soppår i fjor. Jeg har likevel latt det være, for kantarellen ville nok stjålet showet. Det var champignon jeg ville ha!

Og, champignon ble det altså. På mandag, da jeg skulle tømme kjøleskapet for rester og det ble et lettvint måltid. Like godt til middag som til lunsj. Du drar kanskje kjensel på det som pytt i panne, og noe hokus pokus er det ikke. Likevel deler jeg Henriette Schønberg Erkens 92 år gamle oppskrift:

Litt i pannen

Du trenger

¾ l. sopp
¾ l. poteter
1 løk
salt
pepper
80 gr. smør

Slik lager du litt i pannen

Den smått opskårne sopp, de kokte, kolde, opskårne poteter, løk, salt og pepper blandes og stekes i det lett brunede smør. Har man litt salt kjøtt eller skinke, er det godt å blande i; alt skal da skjæres i små terninger. Til 4 à 6 personer.

Alle tiders restemåltid

Vår kjære Henriette foreslår jo litt salt kjøtt eller skinke. Jeg hadde en pakke grillpølser med datohast liggende. Poenget her er rester, konkluderte jeg med, så det ble pølser da jeg skulle lage litt i pannen. Det var ingen som klagde på det, og pølsebitene tjente det formål at de kamuflerte soppen litt for de i familien som ikke er over seg av begeistring for sopp (les: ungene).

Jeg skal innrømme at jeg nok ikke målte og veide så voldsomt da jeg lagde litt i pannen, men jeg er ikke så sikker på om det var Schønberg Erkens viktigste budskap i akkurat denne oppskriften heller. Riktignok har hun klargjort et annet sted i Stor Kokebok at en god husmor ikke slumper, men rester er rester. Alt jeg har lært om kalde poteter i mitt liv, er at de er rester. Aldri kokt i ens ærend for senere å skulle stekes. Det er sjelden restene går opp i eksakte enheter, så det fikk passere for denne gang.

«Mål og vei nøiaktig. Slump aldri. Det beste kjennetegn på en flink kokke eller husmor er at hun veier; mange innbiller sig det motsatte.«

Les flere av Henriettes regler HER

Veid eller slumpet, så smakte litt i pannen uansett godt! Jeg serverte en enkel salat ved siden av og med litt sterk sennep som tilbehør, kunne det knapt vært bedre. Det eneste som kunne toppet måltidet, i følge husbonden og veslekæll, var et speilegg på toppen. Og dét, det kan vi jo alltids ordne? For litt i pannen står seg i 2024 også, og er garantert ikke servert for siste gang her på Fjellborg.

Henriette Schønberg Erkens tomatketchup ville også smake nydelig til denne retten

Du finner oppskrift HER

Har du noen rester som går i pannen, kanskje?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg