Jordbærgrøt – smaken av tradisjon

Jordbærgrøt er for meg smaken av barndom og søndag. Bare jeg hører desserten nevnt, ser jeg umiddelbart for meg gamlestua her på Fjellborg slik den så ut en søndag på tidlig nittitall.

Det var en gang

Rundt spisestuebordet av teak var hele familien samlet. Solstripene nådde gjennom det fineste blomstervinduet til bestemor, og ivrig prat og latter fylte rommet.

Alle hadde faste plasser rundt bordet, og min var mellom pappa og bestefar. Sistnevnte underholdt som regel med å vise hvordan man kunne spise et helt flatbrød uten å berøre det med hendene. Jeg var fra meg av beundring over dette kunststykket, men klarte aldri gjenta suksessen.

Så var det omsider noen som ryddet vekk de tomme lapskaustallerkenene, og jeg skulle endelig få vite hva det var til dessert. Alltid ble jeg like glad da bestemor kom med bollen med jordbærgrøt. Om det var jordbærgrøten i seg selv, eller det at jeg også fikk lov til å spise fløte vet jeg neimen ikke, men favorittdesserten var det i alle fall.

Jordbærgrøten frem fra glemselen

Årene gikk, og søndagsmiddagene rundt teakbordet ble sjeldnere. Det samme gjorde også jordbærgrøten på menyen. I mange år var den rent glemt, inntil for noen få år siden da jeg ved en tilfeldighet kom over en oppskrift. Den måtte prøves, og den smakte like godt som den gang da.

Også ungene våre har syntes jordbærgrøt har vært en alle tiders dessert, så vi har hatt den på menyen med ujevne mellomrom. Forleden dag var det tilbud på nettopp jordbær i butikken, og da kom det over meg at det var en evighet siden sist vi hadde hatt jordbærgrøt. Det ville jo smake aldeles fortreffelig som 17.mai-dessert, og som tenkt, så gjort!

Plommegrøt er også en gammel dessert-slager!

Oppskrift finner du HER

Oppskriften jeg sist brukte var forlagt for lengst, og selv om det ikke er den mest kompliserte grunnoppskriften husmødre har hatt å forholde seg til gjennom tiden, valgte jeg likevel å slå opp i Stor Kokebok da jeg nå skulle lage jordbærgrøt:

Jordbærgrøt

Du trenger

1 kg jordbær
1 l. vann
sukker
80 gr. sagomel

Slik lager du jordbærgrøt

Bærene skylles godt og småkoker derpå med sukkeret og vannet. Når bærene er møre, jevnes grøten med melet, utrørt med 1 dcl. vann. Gis et oppkok og ophelles. Jordbær og stikkelsbær, kokt sammen, gir en god grøt.

«Sukker» er jo så mangt; jeg valgte å tilsette 125 gram, som er den samme mengden jeg bruker når jeg rører jordbær. Hva sagomel angår, så har vi jo konkludert med det tidligere, at det er klin umulig å få tak i dagligvarehandelen i vår tid. Hadde sagogryn faktisk vært sagogryn, så kunne jeg jo malt disse og hatt sagomel, men siden sagogryn er tapioka, så gikk jeg like godt for potetmel. Det er også brukt i Henriette Schønberg Erkens blåbærgrøt, hvis framgangsmåte er den samme som for jordbærgrøt. 80 gram potetesmel.

Gikk du glipp av jakten på sagomelet?

Du kan følge den HER

Smaken av alt som er godt

For meg er jordbærgrøt smaken av alt som er godt. Det er smaken av barndommens bestemorshjem, søndag, trygghet og voksne med god tid. Jordbærgrøt er smaken av sommer, selv midt på vinteren.

Hadde jeg hatt hodet med meg den dagen jeg fikk tak i jordbær til en overkommelig penge før våre egne er modne, så hadde jeg selvsagt også kjøpt ekte fløte til å ha over grøten. Eller i det minste H-melk. Men, lettmelk funker også, og veslebror var fra seg av lykke over å få vaniljesaus.

I en verden hvor alt endres, og det i en faderlig fart, så er det godt med noe som står seg. Bokstavelig talt. Jordbærgrøten er like god, nå som da, selv om krigen herjer, renta stiger og folkeskikk gikk av moten for to tiår siden minst. Jeg liker å ha noen sånne ting i livet, sånn som jordbærgrøt, som ikke endres. Og, jeg liker å kunne dele det med ungene og gi det videre. Smaken av tradisjon.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg