Hveteboller med én rosin i hver

En hver mener jo at de bollene de selv baker er de beste. Alle sitter på oppskriften til «verdens beste boller». Hva med Henriette Schønberg Erkens? Er hennes hveteboller også de beste?

Kan vi bake?

Veslebror har spurt flere ganger i løpet av høstferien. «Kan vi bake boller?» Det er klart vi kan bake! Om ikke vi skal spise boller i høstferien, når skal vi egentlig spise boller da? Perfekt høstferiekos, spør du meg.

Også passet det jo bra, da, at Henriette Schønberg Erken i sin Stor Kokebok har en oppskrift på hveteboller som jeg en stund har kunnet tenke meg å prøve. En hver mener jo at de sitter på oppskriften til verdens beste boller. Nærmest alle er også villige til å prøve en annen oppskrift. Om det er i en slags evig jakt på de aller, aller beste? Eller om det bare er for å bevise det faktum at man faktisk har verdens beste oppskrift allerede? Se, det er en annen sak.

Jeg ville i alle fall gi Henriettes boller en sjanse. Aller mest for å se om det var noe forskjell fra 1932 til 2024, egentlig.

Hveteboller med én rosin i hver

Nå kan jeg jo egentlig ikke mene noen verdens ting om forskjellene. Hvilken oppskrift folk bruker til hveteboller rundt i det ganske land, kommer vel ganske enkelt an på hvilke oppskrifter som har blitt bragt videre i de mange hjem. Enten fra generasjon til generasjon eller fra nabo til nabo og venninne til venninne.

Ikke sjelden har godsakene navn etter hvem som gav oppskriften videre også. I vår familie bakes tante Borghilds sjokoladekake.
Du finner oppskriften HER

Da jeg tittet på oppskriften på hveteboller i min utgave av Stor Kokebok fra 1932, så var det i grunnen bare et par ting som skilte seg vesentlig ut fra en av de oppskriftene jeg ellers bruker (jeg veksler mellom et par): Hjortetakksalt og formaningen om å putte «1 à 2 rosiner i hver». Én rosin i hver er jo raust, da?

Egentlig var det akkurat passe, for da jeg gikk i matboden for å hente boksen med rosiner var det knapt nok til en kvart i hver!

Hvem setter fra seg åtte rosiner i en boks, da? I stedet for bare å ta dem også? De gikk i munnen min, også erstattet jeg like så godt rosiner med melkefri sjokolade i stedet. Noe måtte det jo være i hvetebollene! Men, jeg lot alt gå i deigen da jeg eltet. Å sitte der og putte én og én sjokoladebit inn i hver eneste bolle? Nei, nei.

Er Henriettes verdens beste?

Så er jo det store spørsmålet, da: Er Henriette Schønberg Erkens hveteboller de beste?

Jeg skal innrømme at jeg ble litt skuffa. Av alt det gode som er å finne i Stor Kokebok, så burde jo bollene også vært en innertier? Det var de ikke. Rett nok var meningene i testpanelet noe sprikende. Et par tømrere var fra seg av begeistring over å få bolle på jobb en fredag ettermiddag. Atter et par andre gomlet i vei, fornøyd med å ha fått bolle. Dog merket jeg meg at verken veslebonden eller veslebror spurte om flere. Dét er et sterkt signal i seg.

Husbonden syns de var gode på smak, men både han, veslekæll og jeg var enig i at vi aldri hadde opplevd makan til boller som satte seg fast i ganen! De ville seg liksom ikke ned i magen, bare klistre seg fast i jeksler og gane og over alt hvor det ellers er mulig for en bolle å sette seg fast. Jeg blir irritert av sånt! Dessuten var det i overkant med sukker etter min smak.

Om Henriette Schønberg Erken ikke var redd for å dra på med sukker i gjærbaksten, så tok hun til orde for å redusere sukkermengden i sylting.
Les mer HER

Konklusjonen må nok, dessverre, bli at nei, Henriette Schønberg Erkens hveteboller får ikke bli med til 2024. I alle fall ikke hos oss. Og, det er med snev av vond samvittighet jeg sier det, for kan hende var det en gang en liten Lillemor Erken som syntes at mammas boller var de beste. Det kan jo være at jeg også bommet akkurat i dag, men jeg holder meg nok til mine gode, gamle for framtiden.

Baker kanskje du verdens beste hveteboller også?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg