Krisebløtkake med jøssingkrem

Krisebløtkake med jøssingkrem, har du smakt det før? Er du under 80 år, så har du vel egentlig aldri opplevd at krisebløtkake med jøssingkrem er kakebordets midtpunkt. Ja, eller står på kakebordet i det hele tatt. Forståelig nok, etter som vi ikke lenger har begrensninger som hindrer oss i å kjøpe mer enn et halvt hekto hvetemel i uka. Likevel …

Brød eller boller?

Da Norge stengte ned i midten av mars 2020, var det om å gjøre å finne nye holdepunkter i tilværelsen. Hverdagen ble jo røsket vekk under bena på oss, og det nærmest på timen. Jeg visste det ikke da, torsdag 12.mars, men det skulle gå femti dager før jeg igjen skulle forlate bygda her. Vi var hjemme. Strengere tiltak rettet mot sivilbefolkningen hadde ikke vært sett siden krigens dager her til lands.

Andre verdenskrig ble da faktisk også et tilbakevendende tema gjennom coronatiden her på Fjellborg. Flere tilfeller førte naturlig til det. Ikke minst hamstringen vi ble vitne til i den første tiden av den nasjonale karantenen. Vi ble oss sjølbergingslivet bevisst i de ukene, og takknemligheten over å ha matboden full av saft og syltetøy, og fryseren full av kjøtt var stor. Dopapir hadde vi jammen også nok av da elendigheta brøt løs. Mel hadde vi heldigvis også flere kilo av, for det var omtrent like vanskelig å oppdrive som gjær i butikkene. Heisann, surdeig! Men, det var en uvant situasjon, i 2020, som mamma og ansvarlig voksen, å måtte ta stilling til hvorvidt det melet vi hadde skulle brukes til brød eller boller!

Kake ble ukas høydepunkt

Før det hele var under opplevd kontroll i butikkene, var det en spesiell situasjon å stå i. Det hendte ved et par anledninger at husbonden kom hjem uten noe så – for en småbarnsfamilie – essensielt som bleier til veslebror. Det fikk oss til å tenke. Melet gikk i alle fall utvilsomt til brød!

Likevel gjorde vi ett unntak i uka: Hver lørdag spiste vi kake! Det ble vårt nye, faste felles høydepunkt i hverdagen. Alle gledet seg til lørdagskaka, og lørdagen fikk sin renessanse som festdag og høydepunkt. Kaker krever ikke all verdens med mel, hvis mel i det hele tatt, så den luksusen unnet vi oss. Sjokoladekake, gulrotkake, fromasjkake, oreokake, kokosbollekake, moussekake, …

Fikk de feire bursdag under krigen?

Og apropos krigen, for vi visste jo at matvaremangel var en utfordring også den gangen. Vi leste mange bøker med handling lagt til krigens dager da vi var hjemme, og mediene serverte også rikelig med krigshistorie med både 9.april og 8.mai som bakteppe, og dertilhørende jubileumsmarkeringer gjennom våren. Veslekæll og veslebonden, som plutselig levde med langt flere restriksjoner enn de noen gang hadde opplevd, lurte veldig på hvordan det var å være barn den gang oldeforeldrene var barn. Fikk de leke hvor de ville og med hvem som helst? Fikk de gå på skole? Feire bursdag? Veslebonden hadde jo ikke kunnet feire sin 14.mars.

Ikke minst var maten noe de var svært nysgjerrige på. Hva spiste de da det var krig? At maten ble stekt i tran og at brødet ble bakt med bark, var mer enn de kunne forestille seg. Lange køer foran fiskebutikken, for bare å ende med dårlig lutefisk hvis man i det hele tatt fikk noe? Og hva med lørdagsgodt?

«Nei, sjokolade var bare noe de fikk tak i hvis de var riktig, riktig heldig», forklarte jeg. «Likevel hendte det at de kanskje fikk eggedosis hvis de bodde på landet, eller kjente noen som gjorde det.» At egg ikke var hverdagskost året rundt, vet de godt, de som har høner selv. «Det hendte også at de fikk kake da det var bursdag», kunne jeg fortelle til de to ivrige guttene. «De laget noe som het krisekake.» «Kan vi lage det?» lurte veslekæll og veslebonden fælt på. «Hadde jeg enda bare hatt oppskriften, så», sa jeg. Og så ble det ikke sagt mer om den saken.

Vi som koker elektrisk

Noen uker etter, dagen etter at museene fikk lov til å åpne igjen etter nedstengingen, besøkte vi Borgarsyssel Museum. I utstillingen deres lå en bok som selvsagt fanget interessen til husmora! Et eksemplar av Vi som koker elektrisk av Gerd Wiborg Thune som i sin tid holdt kurs i riktig bruk av elektrisitet, formidlet ved Norske Elektrisitetsverkers Forening. Jeg fniste litt av det Facebook-gruppe-aktige navnet og bladde litt i boka. Når var den fra, egentlig? 1944, du verden. Jeg bladde videre, og med ett fikk jeg så hjertebank at ikke en åker av kantareller hadde hatt annen virkning. «Krisebløtkakebunn» lyste det mot meg, og med den overskriften fulgte en fullstendig oppskrift. Jammen var ikke resten av boka full av oppskrifter også!

Boka havnet raskt på ønskelista, og en oppmerksom venninne kom et par uker senere med en strøken utgave med vareomslag og det hele. Tenke seg til! Den boka er virkelig en interessant husmorskatt med mange glemte oppskrifter i, og du kan jo tenke deg hvilken oppskrift jeg først forsøkte?

Krisebløtkake med jøssingkrem

Oppskriften er hentet direkte fra Vi som koker elektrisk, og er gjengitt med Gyldendal Norsk forlags velsignelse.

Krisebløtkakebunn

200 gram kokte, malte poteter
100 gram farin (sukker, husmoras anm.)
3 ss hvetemel eller hirsemel
3 ts bakepulver
1 egg eller 2 ts eggepulver
2 ss smeltet smør
5-6 mandeldråper

Kokte, malte poteter og alt det tørre has i bollen, tilsettes det godt vispede egg, smeltet smør og mandeldråper. Arbeides godt. Has i smurt bløtkakeform (rund) eller avlang form. Settes inn i kold stekeovn på bunnen av ovnen (rist underst) med full strøm (3) til lys brun. Slå så over- og undervarme av og stek med eftervarmen til kaken er ferdig, 15-20 min., i alt 1 time. Kan brukes som bløtkake fylt med epler, syltetøi o.l. eller som almindelig formkake.

Husmoras anmerkninger

Vi som koker elektrisk er skrevet i 1944. Vi snakker før induksjonens tid. Elektriske stekeovner var fortsatt en nyvinning, og «det er rent som et eventyr» som forfatteren selv uttrykker det i forordet. «Full strøm (3)» betyr, i følge en oversikt i boken, at stekeovnen presterer med alle sine 1200 W.

Undertegnede har forsøkt å bruke sitt sunne bondevett, og satte egen stekeovn på 180°, men fulgte øvrige anvisninger i oppskriften. Det viste seg – med vår stekeovn – å stemme meget godt. Det er likevel verdt å huske at stekeovner er forskjellige og at matlaging er et håndverk. Sagt med andre ord: Bruk øynene til å se på kaka og ikke bare klokka.

Kakerøra er liten, og en rund form med Ø20 cm er mer (!) enn stort nok. Husk at vi er i krisetid, så én porsjon krisebløtkake med jøssingkrem er langt mindre enn én porsjon 2020-kake. Mandeldråpene kan forresten også fint erstattes med vaniljedråper.

Jøssingkrem

¼ liter skummetmelk
1 ss hvetemel
1 ss (vanilje)sukker

Rør hvetemelet ut i kald melk, og kok så opp under omrøring. La melken koke i 5-6 minutter under stadig omrøring. Ta melken av platen og tilsett sukkeret. Avkjøl helt før du pisker blandingen til krem – jøssingkrem. Bre over kaken.

Husmoras anmerkninger

Jøssingkremen vil ta litt lenger tid å piske enn fløtekrem, og vil anta en fløyelsmyk, nesten skumaktig konsistens som kan minne litt om marengs. Den vil også falle litt sammen etter en stund, men det har ingenting å si for smaken. Jøssingkremen er jo et erstatningsprodukt, så den har ikke all verdens holdbarhet før den skiller seg og skummer. Krisebløtkake med jøssingkrem bør med andre ord aller helst lages samme dag eller senest dagen før servering.

Et godt tips når du tilbereder jøssingkremen er dessuten å velge en kasserolle med god plass. Når skummetmelken når kokepunktet vil den ekspandere til nærmere det dobbelte i volum.

Krisebløtkake med jøssingkrem – ikke helt som forventet

Jeg bakte kaka, og da pappa fylte år forleden tok jeg den med i selskapet. Ikke et ord sa jeg før kaka stod på bordet, og da var jo gjestene liksom nødt til å smake. Jeg var jo spent selv også, på hvordan det smakte, men jeg har en tendens til å like det meste jeg selv lager, og nå ville jeg vite hva de andre syntes. Helt ærlig. Og det skal du tro meg på, at når du presenterer mesterverket ditt som «krisebløtkake med jøssingkrem» og noe du bare har bakt «for å se hvordan det blir i historisk øyemed», så sier folk hva de syns. De tør det da. Reaksjonen:

«Kjempegodt!», «I alle dager!»,»Potet, sa du?», «Overraskende!» – og min favoritt, og mest overraskende: «Du baker vel denne igjen? Til en annen bursdag?» Mhm! Vi snakker om ei kake bakt på potet og skummet melk. Servert til en gjeng kakemomser som fra denne kanten er godt vant med fyldig bakst.

Sikringskost og andektighet

Jeg ble overrasket sjøl, jeg skal innrømme det. Det lukta godt, og det lukta kake, da herligheten var i produksjon, men det var fortsatt potet. Like fullt: Det smakte godt, og selv om vi for anledningen hadde ekte kaffe – ikke brente erter – så var den ikke nødvendig for å skylle ned munnfullene. Poteta har nok en gang bevist sin allsidighet, og det er ikke for ingenting den kalles sikringskost!

Det er imidlertid litt rart å tenke på, at da krigens husmødre skulle bake denne kaka til sine håpefulle, så måtte de spare melkerasjonen sin ei hel uke! Av ingredienser var kaka så lukrativ at den faktisk var en gave i seg selv til bursdagsbarnet. Dét er noe å tenke på når vi syns «det ser så lite ut» det vi har pakket inn. «Skulle bare hatt en liiiten ting til». En hekto farin, se her, vær så god!

Uovervinnelig

Det skal forresten også sies at jeg sjelden har følt meg mer uovervinnelig på kjøkkenet enn i det øyeblikket jeg skjønte at jeg faktisk kunne piske krem av skummetmelk! Kunne dét la seg gjøre, er alt mulig! Det var nesten som om en hemmelig dør i husmorverdenen åpnet seg, og det er i grunnen med stor ydmykhet at jeg åpner den døra på gløtt. Jeg skjønner jo det, at for å lage gull av gråstein og krem av noe med en fettprosent bort i mot null, så kreves det kunnskap. Forståelse. Dyktighet. Ja, og en solid porsjon kreativitet og positivitet. Husmødrene i tidligere tider visste hva de drev med, det er sikkert!

Utgaven av Vi som koker elektrisk som jeg har, er revidert flere ganger siden den, etter hva det kan se ut til, utkom første gang en eller annen gang før 1940. Det fremkommer da også tydelig gjennom en interessant anmerkning fra forfatterinnen selv i forordet: «Har i det siste oplag sløifet noen av de idag mindre aktuelle opskrifter i boken og har komplettert den med en del mere typiske kriseopskrifter som jeg håber husmødrene får glede og hygge av, mens de venter på freden.»

Krisemat på Fjellborg

«Opskriftene» gleder fortsatt. Kaka forsvant, den, og den blir bakt igjen også. Jeg har noen punkter i oppskrifta jeg har lyst til å utforske ytterligere, men den er jammen god nok som den er også. Jøssingkremen har også vekket nysgjerrigheten min, og det er ikke utenkelig at det framover vil havne mer krisemat på bordet her.

Veslekæll har sågar allerede lagt inn bestilling på svenskesuppe, noe som slettes ikke skal bli så vanskelig. Han har allerede fått det servert flere ganger, uten særlig begeistring, men det kan jo hende at svenskesuppe lyder mer spennende enn ertesuppe og således kan gi gutten et nytt syn på disse ertene.

Andre forslag også til krisemat mottas med takk.

Jøssing og sytråd

Visste du forresten at jøssing betyr «god nordmann»? Nazistene brukte ordet jøssing som et skjellsord mot tyskfiendtlige nordmenn slik som de brukte quisling. Du kan lese mer HER. Og «krise- » brukes om etterligninger man brukte i krisetid. I mangel på originale råvarer fant man erstatninger, og kreativiteten var stor. Mon tro hva en kopp med ekte kaffe smakte etter utallige kopper brygget på brente erter eller løvetannrøtter?

Å tenke seg om litt før man svir av hele mellageret på boller og kaker har vi slettes ikke vondt av i vår tids overflod, men jeg er nok glad for at kaffen ennå ikke er en knapp ressurs. Likevel, så har nok mangel på bleier og gjær, hjemmeskole og femti dager i strekk hjemme gjort sitt for at «sytråden» min har fått en enda større og dypere betydning for meg. Om ikke med selve friheten som innsats, slik det var i krigsårene, så har vi som fellesskap fått kjenne litt på alvoret med livet, og de femti dagene hjemme ville være rimelig bortkastet om jeg ikke lærte noe som helst. At vi har fått en ny kakefavoritt, er i grunnen bare en bonus. Ja, også får vi se hva neste elektriske kokeprosjekt blir.

Hva med deg? Fikk du lyst til å prøve deg på krisebløtkake med jøssingkrem?

Vi hørs!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?