Takk for nå, desember

Vi har feiret nyttårsaften og sagt godt nyttår. Nå er det på tide også å si takk for nå, desember. Du gav påfyll av gode minner, en anelse stress og en fin avslutning på et fint år.

Godt nyttår

Godt nyttår, godtfolk!

Tenke seg til, januar og et nytt år. I går hadde vi en alle tiders avslutning på det gamle, og hadde en hyggelig kveld sammen med naboene våre.

Vi spiste kalkun og sjokoladepudding og beklaget oss over hvor mette vi var. Mens vi voksne satt i gamlestua og drakk kaffe og skravlet, så ungene på Hjemme alene i TV-stua. Innimellom snek en og annen seg inn og forsynte seg fra godteribuffeten på spisestuebordet.

Før kvelden ble rundet av utendørs, var det tid for nyttårsaftens kanskje viktigste begivenhet da pepperkakehusene ble knust og alle var enig i at det hadde vært en fin aften. Same procedure as every year.

Og mens rakettene skjøt det nye året inn, sa vi takk for det gamle – og takk for nå, desember.

Takk for nå, desember

Ja, for selv om det er jul enda litt til etter gammel skikk, så er desember forbi. Med all sin magi, varme, glede og forventninger som ikke alltid ble innfridd. Du skal like fullt ha takk for nå, desember, for alt du hadde med.

Her hos oss følger desember nær sagt en fast mal. Vi gjør de samme tingene til omtrent de samme tidene på den samme måten hvert eneste år. Desember 2023 var intet unntak.

I begynnelsen av måneden skrev jeg en nokså lang liste over ting jeg ville gjøre i desember. Jeg innfridde på absolutt alle punkter unntatt to! 1) Jeg leste ikke et kapittel i en julebok hver eneste dag. Grunnen var så enkel som at jeg leste ut boka før julaften. Jeg leste En julefortelling av Charles Dickens, oversatt til norsk av Erlend Loe. En hjertevarm og fin bok jeg gjerne leser igjen.

Vi du se desemberkladden og den fullstendige lista?

Du finner den HER

2) Jeg sang aldri på to julekonserter. I stedet måtte jeg avbryte allerede før den første var ferdigsunget. Sånn er livet med Ménière, og Ménière tar ikke hensyn til om det er verken desember eller julekonsert.

Méni-hvaforno’?

I DETTE innlegget forteller jeg mer om hvordan det er å leve med Ménière.

Desembers forventninger

Det bør imidlertid sies høyt at til tross for mange gjennomførte punkter på lista, så ble heller ikke her hos oss alle forventninger innfridd i løpet av desember. Livet skjer jo, selv om man planlegger og ønsker og drømmer aldri så mye.

Noe som preget dagene mye var en enorm utmattelse i begynnelsen av måneden. Heldigvis klarte jeg å finne årsaken til det og tok noen grep. Det hjalp fort (da jeg husket på D-vitaminene mine), men jeg følte likevel at en del tid hadde rent ut for meg mens jeg tok den ene middagsluren etter den andre i håp om å komme litt til hektene igjen.

Plutselig å ha 0,75 liter gløgg flytende på golvet i matboden var heller ikke en del av planen.

Les hva som skjedde HER

Husbonden hadde dessuten ekstremt lange arbeidsdager i desember for å kunne ta full juleferie i romjula. Det var jo ikke det at det på noen som helst måte gikk utover desember i så måte, men det var litt uvant for oss alle at det var slik, og en del familieaktiviteter krevde litt ekstra planlegging for å få det til.

Pepperkakebakingen var for eksempel en slik aktivitet, men det gikk over all forventning!

Få et gjensyn HER

Jeg kjente nok også litt på at tiden fikk mer fart på seg enn jeg hadde tenkt da vi tente det tredje adventslyset. Ikke for at jeg ikke lå i rute, men siden fjerde advent forsvant med julaften mistet vi liksom en ekstra helg til kos og glede. Ja, for selv om ikke alt ble som jeg på forhånd hadde tenkt, så var det jo absolutt mest som ble kos og glede.

Takk for nå, desember, og at du gav oss de minnene å leve videre på slik at vi kan glede oss til neste gang vi sees!

Takk for nå, desember, og hei, januar

Og tenke seg til, nå er det elleve fulle måneder til vi skriver desember igjen. Er vi klare for det, da? Å måtte vente så lenge?

Jada! For bare jula snart er over og hverdagen begynner igjen, så syns vi at det er greit også. Det er rart med det.

Dagen i dag oppleves alltid som et slags vakuum. Et slags ingenting. Det er ikke desember og ikke riktig januar heller, for selv om det er mandag og all ting, så er det fortsatt jul, men ikke jul likevel for det er jo ikke romjul. I tillegg er vi trøtte og litt i ulage etter gårsdagens eskapader, så dagen tilbringes i grunnen mest med å vente på at alt skal fungere litt bedre i morgen. Da er det siste feriedag og slutt på slaraffenlivet for denne gang.

I løpet av uka skal vi også sakte, men sikkert gyve løs på det nye året her på Hverdagen på Fjellborg. Så, vi sier takk for nå, desember og 2023, og hei, januar og 2024.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg