Fire uker til slakting

I dag er det fire uker igjen til slakting. Det er høstens høydepunkt på Fjellborg, og for å bruke husbondens favorittuttrykk om dagen: Det drar seg sammen.

Stemningen kommer snikende

I dag tidlig var det et sånt vær som satte tankene like til det som har blitt høstens store høydepunkt her på Fjellborg. Enda så grotesk det høres, men det er altså griseslakta. I dag er det fire uker igjen til slakting, og det er kanskje ikke så rart at tankene vandret dit da vi stod opp til rått høstvær. Regnet lå i lufta og det ble liksom ikke ordentlig lyst før langt utover formiddagen. Akkurat slik det ofte er på slaktedagen i begynnelsen av november.

Lurer du på hvordan selve slaktedagen egentlig går for seg?
Få et innblikk HER

Jeg begynner å merke det på kroppen. Det er som om det liksom er noe i lufta om dagen, og jeg har konkludert med at det er stemninga som er i gjære. Høststemninga. Den kommer gjerne snikende på denne tida. Når trærne står der i sitt vakreste fargespill og bakken er konstant bløt. Når det kiler i nesa av fuktig jord og dødt løv. Kanskje aller best kjennetegnet av den endrede lyssettingen, med mye mindre dagslys enn for bare et par uker siden.

Når jeg ser på kalenderen og fastslår at det er fire uker igjen til slakting, er også det en bekreftelse på at noe er i emning. Vi nærmer oss rett og slett det punktet hvor årssirkelen sluttes og vi går over i en ny fase her på Fjellborg og i sjølbergerhverdagen.

Fire uker igjen til slakting og det drar seg sammen

«Det drar seg sammen, serru», er husbondens favorittuttrykk om dagen. Han har selvsagt renoveringsprosjektet i tankene, hvor det går i en heidundrende fart om dagen. Jeg kan likevel si det samme om mitt arbeid som sjølberger. Det drar seg sammen, og med fire uker igjen til slakting er det jammen godt!

I går tikket skrittelleren inn på 17 500 skritt innen jeg krøp opp i hengekøya. Jeg hadde arbeidet hele dagen med å høste og renske opp i kjøkkenhagen. Vanningssystemer ble tømt og brakt i hus og jeg var høyt og lavt over det hele. Det er bare å stå på, for det som ikke gjøres i løpet av en uke eller to nå, det er det ikke tid til siden. Verken av hensyn til været eller det som slaktinga krever av oss.

Det er mye som skal være i orden før tre gris skal bli til mat den første uka i november. Brorparten av det gjøres på rutine, men det skal likevel gjennomføres. Og, for at jeg skal kunne ha fokuset fullt og helt på slaktearbeidet når den tid kommer, så må tiden nyttes godt nå.

På lista

Parallelt med høstarbeidet ute, så må det også gjøres forberedelser inne. Det kanskje viktigste vi gjør nå, med fire uker igjen til slakting, er å ha gjennomtenkte middagslister. Enda er det noe kjøtt igjen fra fjorårets slakting, og det gjelder det å spise opp før det smeller igjen. Først inn, først ut-prinsippet gjelder.

Dagen før dagen er det hektisk aktivitet på Fjellborg.
Bli med i forberedelsene HER

Ikke bare er det mest hensiktsmessig av hensyn til matkvaliteten. Det gjør også ryddejobben i fryseboksen lettere hvis den ikke er full. Jeg passer nemlig hvert år på, like før slakting, å ise av fryserne våre. Det er nemlig da de er på det tommeste, før et årsforbruk av kjøttmat legges i.

I tillegg skal slaktearbeidet organiseres, og med fire uker igjen til slakting er tiden inne for nettopp det. Det er mange mennesker involvert i det som etter hvert har blitt høstens høydepunkt på Fjellborg. Noen har vært med i mange år, andre skal være med for første gang. Skal vi få det i hop, må alle på et tidlig tidspunkt vite hva som skjer når. Jeg må dessuten vite hvem og hvor mange, slik at vi er sikret å fylle alle funksjoner selve slaktedagen. Ikke minst for å sikre alle mann mat!

Fire uker igjen til slakting

Med fire uker igjen til slakting kan det høres ut som vi har et hav av tid. Det har vi jo på sett og vis også, men som du skjønner, så er det mye som foregår i kulissene i tiden fram mot den store dagen i begynnelsen av november. Til tross for at vi har holdt på med dette hvert eneste år siden 2014, så krever det likevel en hel del forberedelser for at selve slaktedagen skal gå greit for seg.

I forkant av slaktedagen gjøres også noen mentale forberedelser. Det er nemlig ikke bare, bare å ta farvel med tre husdyr.
Les mer HER

Det skylder vi ikke minst de tre grisene. De merker selvsagt ingenting til det som foregår og lever sitt glade liv i bingen likevel, men det er noe med å ta levende liv på alvor. Når de nå snart skal slaktes for å bli til mat for oss, så bør vi ha forberedt arbeidet rundt det på en slik måte at selve slaktedagen kan foregå med mest mulig ro i omgivelsene. Stress har en merkelig tendens til å smitte.

Jeg føler også på et visst ansvar som husmor. Det er mange mennesker i sving her på Fjellborg i løpet av slakteuka. Alle arbeider de på dugnad for at vi skal få maten vår i hus, og jeg vil at det skal bli en fin opplevelse for dem. Det vet jeg at det er også, ellers hadde de ikke kommet igjen år etter år, men det er noe med å invitere til liksom ferdigdekket bord. Mat er nå én (viktig) ting, men at alle vet hva de skal gjøre, at utstyret er klart og at vi er forberedte og har en plan for arbeidet er vel så viktig. Sånt gjør seg ikke selv.

Så jo, som husbonden sier, så drar det seg sammen. Med fire uker igjen til slakting skal vi klare å komme i havn med det som er nødvendig for en god gjennomføring. Både for folk og fe.

Spørsmål?

Jeg får ofte mange spørsmål når det gjelder slakting. Det er jo ikke noe man driver med i like utstrakt grad lenger som før i tiden. Send meg ditt spørsmål, så skal jeg samle opp i et innlegg litt nærmere den store dagen:

Redd for å gå glipp av noe? Husk at du kan godta varsler fra siden her, så får du beskjed så fort nye innlegg publiseres.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg