Blodig halloween og dagen derpå

Det ble en blodig halloween på Fjellborg, med griseslakt i stedet for knask eller knep. I dag er dagen derpå. Hva er status?

Innlegget inneholder bilder fra gårsdagens griseslakt.

Blodig halloween

Som flaks er, så er bygda her en eneste stor blindvei og folk kjenner oss. Ingen stusser antakelig nevneverdig når tunet er fullt av biler samtidig som blodet flyter. Bokstavelig talt.

Det ble en blodig halloween her i går, og hadde man ikke visst at det var griseslakt på gang, kunne man kanskje tenkt at enkelte tok dette med halloween-effekter til et nytt nivå. Ja, for det er vel helt i ånden at det ligger to grisehaler med et par istykkerrevne hjerner (!) i døråpningen til garasjen?

Gi det videre: Å ta med barna på slakt er å gi viktig kunnskap videre. Her er veslebror med grisehalen.

Innimellom blir det så morbide inntrykk når vi slakter, at å se det humoristiske i situasjonen blir en slags bearbeidelse av det hele. Kan hende er det fordi vi vet hvor store likheter det er mellom anatomien til dyret vi arbeider med og oss selv? Kanskje er det fordi det er død involvert?

Hvordan kan vi spise dyrene våre? Hvordan forberede seg på noe sånt?
Les mer HER

Fristende var det uansett å sende et bilde til lokalavisa som etterlyste lesernes halloween-bilder. Fristende, men jeg gjorde det ikke.

Fin slaktedag

Trass en blodig halloween, med snø så vasstrukken av nettopp blod at veslebror mente at det liknet på jordbæris, så hadde vi en fin slaktedag.

Nysgjerrig på hvordan griseslakta foregår?
Les om det HER

Da husbonden og jeg gjorde opp status like før leggetid, var vi enig i at jobben gikk radig. Den var gjort på seks og en halv time middag inkludert, og med det sier vi oss fornøyd.

Skoldingen var noe vanskeligere i år, men det, tror vi, kom av en fem, seks grader lavere temperatur enn vi ellers har på denne tiden. Det er første gang vi har slaktet med snø på tunet, og selv om det i seg selv ikke bød på nevneverdige utfordringer, så var det kaldt.

Ikke minst i regntøy! Godt regntøy er nødvendig når vi jobber med vann som holder 70-80°C, og det er også fottøyet tatt i betraktning hva vi står og stamper i hele ettermiddagen. Jeg hadde vel så stort fokus på ovnene inne i går, som på vannbålet ute, for både klær og folk trengte varme med jevne mellomrom gjennom dagen.

Det er vinter når vått yttertøy ligger foran ovnen til tørk

Fin flyt

Vi var et stort arbeidslag i går, noe vi setter pris på. Det var varierende erfaring i gjengen, men vi opplevde likevel å få en fin flyt i arbeidet. Alle visste hva de skulle gjøre og gjorde det.

Ikke minst veslekæll. Han var sistemann hjem i går med skolebussen (som kjørte uhyre sakte forbi og nok lurte på hva som foregikk hjemme hos den ungen), men gikk rett inn og skiftet til riktig arbeidstøy. Minutter senere var han ute, grep uten et ord et skolderedskap og satte i gang med den største selvfølgelighet.

Jeg stod selv og skoldet akkurat da, og jeg kunne ikke annet enn å smile litt i buffen.. Å på eget initiativ stille seg til for å skolde gris når du er 12 år – i 2023. Akkurat da kjente jeg på enorm stolthet over barna mine; alt de kan og vet – og får til.

Å slakte gris var vel kanskje ikke det unger flest drev med i går, men jeg er rimelig sikker på at ungene her ikke ville ha byttet sin blodige halloween med en litt mer tradisjonell variant.

Dagen derpå, etter en blodig halloween

Dagen i dag har gått litt opp og ned. Selv om selve slaktearbeider gikk glatt, så er det så mye annet som også skal sikres lav friksjon i forbindelse med dagen. Utstyr skal være i orden, mat skal lages, serveres, ryddes etter. Logistikken rundt det hele skal på plass, …

Blodig halloween med griseslakt og lapskaus står på menyen

Dagen derpå, etter en blodig halloween, blir et slags vakuum. Jeg er sliten, men kan likevel ikke tillate meg å klappe helt sammen av den grunn, for vi er jo egentlig knapt nok halvveis med årets griseslakt. Den skal jo parteres og pakkes også.

I dag startet jeg dagen med å få i gang en vaskemaskin. Alle klærne vi brukte i går stinket gris. Siden var det å få litt skikk på kjøkkenet, støvsuge og dra over golvene. Et dusin mennesker som flyr ut og inn, alle i bløtt og til dels blodig regntøy; du kan jo selv tenke deg.

Utstyret vi brukte i går måtte også vaskes og ryddes opp.

Blodig halloween og dagen derpå: utstyret må vaskes etter griseslakt. Her ei sag.

Til lading

Også har jeg vært ute! Brukt skauen for alt hva den er verdt. Samlet krefter til arbeidet som gjenstår og kost meg ute i snøen med sola i ansiktet.

Blodig halloween og dagen derpå: Da var det godt med en tur i skauen, hvor det er full vinter, for å lade batteriene litt.

At noe kan være så vakkert?

Da middagen var spist og mørket falt på, ville ungene ut for å leke i snøen. Veslebror syntes det var litt skummelt å skulle gå ut på det digre jordet i mørten og ville ha med seg mamma. Jeg kjente at det hadde jeg både lyst og ork til. Det gjorde meg glad, for så har jeg nok klart å lade batteriene noenlunde etter vår blodige halloween.

Jeg hadde til og med overskudd igjen da vi kom inn til å koke en kjele varm sjokolade som jeg serverte med julekake attåt. Så satt vi der, røde på nesetippene, i ullundertøyet slik seg hør og bør en snørik dag, så på Teodor og onkel Laurits, spiste julekake og drakk varm sjokolade.

Og ute henger slaktet, klar til å bli juleribbe, medisterpølse og sommerkoteletter bare helga kommer. Så er ikke livet så verst lell, for den som ikke er gris.