Gjesteinnlegg: Drømmen som skal virkeliggjøres

Innimellom hender det at det tikker inn en melding i innboksen fra dere som følger Hverdagen på Fjellborg. Et hei, en historie, et spørsmål; alltid er det like koselig. Dere blir jo nokså godt kjent med oss gjennom Hverdagen på Fjellborg, og da er det gøy for oss å kunne bli litt kjent med dere også. Én av de jeg har blitt litt bedre kjent med den siste tiden, er kjerringa på Buseteren; ei trivelig dame som sammen med mannen sin flyttet fra Nederland til Norge for åtte år siden. Her lever de drømmen sin, som stadig er i utvikling. Ikke er den så ulik vår drøm heller, for hverdagen og livet, og derfor ble jeg så glad da hun takket ja til å skrive et gjesteinnlegg her på Hverdagen på Fjellborg om deres drøm. Dere som følger oss, begynner jo å få et ganske godt innblikk i vår hverdag. I dag skal dere få lov til å få et lite innblikk i noen andres drøm og hverdag.

Ta dere tid til å lese og å bli inspirert. Kjerringa fra Buseteren har ordet:

Drømmen som skal virkeliggjøres

Drømme om framtiden er noe mange av oss har gjort og fortsatt gjør. Hva er drømmen din? Drømmer du bare, eller lar du deg også inspirere til å virkelig gjøre drømmene dine?

Vår drøm for mange år siden, var å bo i et lite hus i skogkanten, med utsikt over et vann. Ingen nabo tett innpå oss. Mye frihet til å gjøre det vi likte best: være ute og gå på tur. Nyte naturen på forskjellige måter, være aktive og samtidig slappe av.

I 2009 gjorde vi vår store drøm om til virkelighet og flyttet 1 300 km lenger nord. Til et land med høye fjell og uendelige skoger, vann fulle av fisk, storslått natur og ro. Vi ville ikke bare drømme, men leve drømmen vår. Og mens vi levde den, la vi merke til at drømmen ikke hadde stoppet der, i den lille hytta der vi bodde, men at vi drømte videre. Vi startet rett og slett å drømme om et annet liv enn vi hadde hatt fram til nå … Tre mål skogstomt viste seg å ikke være nok for å romme vår drøm, for drømmen ble større og større og, for å være helt ærlig, vokser den fortsatt.

Husmora på Fjellborg la fram spørsmålet om å skrive et gjesteinnlegg om akkurat denne drømmen: å leve et ‘litt alternativt liv’ hvor vi er selvforsynte i en voksende grad. Om jeg kunne skrive ned våre tanker rund dette, om hva som frister og hva som skremmer. Her er våre tanker:

Det «å flytte ut til skogkanten» inspirerte oss til å drømme større enn vi noen gang hadde gjort: Hva med den tre mål store tomten vi bor på? Jo, vi lagde en fin hage, masse blomster og selvfølgelig en liten kjøkkenhage; fordi det er så godt med ferske jordbær og salat rett fra egen hagen. Mat- og hageavfall ble til kompost som i sin tur ble spredd ut over hagen for å gi veksten en ekstra puff i baken på den sure og karrige skogsjorda. Jeg tror at det var her vi begynte å drømme enda større.

Enda tre mål skog byttet eier og vi kunne bokstavelig talt bygge videre på vår drøm: Frukttrær og bærbusker ble plantet, hønsehus ble snekret og siden i fjor sommer har noen silkehøner og haner fått fast bosted hos oss. Men at det skulle bli så gøy med egg fra egne høner…

Vi må tilstå at vi har blitt inspirert av det for oss magiske ordet «småbruk». Det høres ut som vakker musikk i våre ører. Det er jo så godt å ha matfatet rett utenfor døra, og egg og kjøtt fra egne høner. Og enda bedre er det å vite hva hønene våre har spist og at de har hatt det bra før de havner i gryta og at de blir spist med respekt fordi de var våre egne. Vi har sett at de har vokst opp fra kylling til en flott hane. De har hatt det bra på vår lille «gård».

Vi kan trygt si at vi har satt våre første usikre steg på veien til å bli selvforsynt. Vår drøm er å høste fra frukthagen, kjøkkenhagen og drivhuset, å ha flere dyr som gris og geit, flere høner, vaktler og helst også bier. Leve tett på naturen og høste av hva den har å by oss. Men… Hva videre? Hva skal til for å lykkes? Hva skal til for at vi trives med et litt annerledes liv? Hva betyr det å leve slik for vår økonomi? Kan en av oss være hjemme på heltid og ta seg av det meste og ta vare på alle rundt oss, altså skal vi si opp sikkerheten som en fast jobb gir oss i dag? Hva har det å si for vår hverdag? For vår ferie? For vår trivsel her på vår lille plass i skogkanten? Går vi ikke for fort fram? Klarer vi å leve som småbrukere og ikke minst hvordan er det om et par år å leve slik? Er det virkelig en reel tanke å leve ut denne drømmen også?

Vi har tenkt fram og tilbake, har lagt fram våre spørsmål mange steder, snakket med flere om våre planer og drømmer og har fått både gode, konkrete og positive svar og tips blant annet fra husmora på Fjellborg. Vi har lest massevis på nettet for å lære mer, og høre om og lese om andre som har gått denne veien foran oss. Og vi ble møtt med masse gode råd og enda mer informasjon.

Alt dette har ført til at vi har bestemt oss for å virkeliggjøre også denne drømmen og vi kjenner på den gleden det gir oss! Enda mer enn at det skremmer oss. Vi må nok hele tiden følge med for å avgjøre hvor hardt vi henger i selen eller drar i bremsen. Vi må holde hodet kaldt og ha litt is i magen for å holde oversikten, både økonomisk og praktisk. Fordi vi har blitt enda mer ivrig til å sett i gang, det klør i fingrene og vi kan nesten ikke vente til sola smelter vekk snøen og det blir vår.

Vi har planer for å utvide frukthagen med enda flere frukttrær og bærbusker, noen smågris blir det sannsynligvis i sommer. Å samle inn informasjon om geitehold står på agendaen, drivhuset skal bygges opp så fort snøen gir seg, da skal også det store hønsehuset blir snekret ferdig og da kan både nye høner og noen vaktler flytte inn. Komposthaugen er i full sving. Uansett om det er vinter, så damper «haug-nummer-1» og vi fyller ivrig på med det som hønene våre har lagt igjen under vaglene og med matavfallet vårt. «Haug-nummer-2» kan spres ut over hagen allerede i vår. Mange trær har blitt hogget ned for å bli til ved til kalde og sure vintrer, samtidig at det gir oss mer sol i kjøkkenhagen og enda bedre utsikt over vannet «vårt» hvor vi pleier å fiske middagen vår. De første tomatfrøene har funnet veien inn i jorda, samt paprika- og blomsterfrø. Vi håper at harepusen ikke lar seg friste i år og lar litt av våre grønnsaker være til overs til oss. Vi gleder oss til høsten når vi, forhåpentligvis, kan høsten inn av både det som har grodd i kjøkkenhagen, hønsehuset og grisebingen vår, og fra skogens gavmildhet i form av bær og sopp. Om jeg kan være hjemme som «kona på gården» skal vise seg, både praktisk samt økonomisk. Mange spørsmål skal bli besvart underveis og enda flere spørsmål blir nok til mens tiden går.

Vi fortsetter å drømme våre drømmer. Vi er bevisst på at dette bare er starten på et liv som «selvforsynt-gjenbruk-småbrukseier». Og vi er bevisst på at vi lever på lånt tid som vi en gang må gi regnskap for. Hva har vi gjort med det vi har fått, med det og dem vi har hatt ansvar for? Med vårt liv, med våre goder? Verdt å tenke på og så ta de riktige avgjørelser som gjør at vi lever til ære for vår Skaper.

Et stort lykke til, og et hjertelig tusen takk til kjerringa på Buseteren for et inspirerende gjesteinnlegg. Vi heier på dere!

Og med det runder vi av fokusuken om alternativ økonomi. Jeg håper dere har funnet noe til både glede og inspirasjon. Her på Fjellborg fortsetter hverdagslivet, og jeg håper selvsagt at dere vil være med oss på veien videre! I dag, for eksempel, teller vi dag sytten i rugemaskinen, så i morgen får vi kanskje ta en oppdatering igjen? I natt hørte jeg et svakt pip, så noe må jo snart skje! Titt innom, da!

Vi blogges!

Tidligere innlegg med fokus på Alternativ økonomi:

Hva er god økonomi? Ny fokusuke på Fjellborg!
Alternativ økonomi: Hva gjør deg fornøyd?
Alternativ økonomi – alternative kostnader
Husmoras beste sparetips
Husmoras ti tips: #spisoppmaten – spar penger
Hva Ville Oldemor Gjort?
Alternative gaver?
Bloggandakt: Fest på en hverdag
Oppsummering – alternativ økonomi

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?