Husbondens dag
I dag har flagget vært heist til topps på Fjellborg. Husbonden sjøl har bursdag, og da er det klart det måtte både flagges og feires!
Husbonden har utsatt festen
Akkurat feiringen har det vel blitt så som så med i dag, men kake har det selvsagt blitt. Og den har veslebror tatt ansvar for å dokumentere restene av:
Resten av feiringen får vi ta på mandag. I dag har vi nemlig hatt litt annet å drive med her:
Det var husbonden selv som ville forskyve feiringen, altså. Vi er jo midt i en langhelg, og han syntes det måtte være bedre å avslutte helga med et kaffeslaberas framfor å avbryte den med et. Man er da praktiker!
Kombinasjonen bursdag og traktor er i alle fall ikke ukjent for oss!
Les om veslebondens traktorfest HER
Det drar med seg!
Så, i dag har flagget vaiet i vinden akkompagnert av gravemaskindur. Vi har hatt besøk av det som må være verdens mest arbeidsomme og hyggelige gutter i helga og det er ikke småtterier vi har fått gjort!
Det var å grave rundt huset så vi får fullisolert grunnmuren som var den opprinnelige planen, men det ene drar jo som kjent det andre med seg. Særlig når man har en gravemaskin tilgjengelig. Jeg skal vise mer siden, for det har skjedd temmelig mye i frukthagen også.
Men, nå skal resten av dagen brukes til å gjøre krus på husbonden. Litt må vi jo feire ham i dag også, selv om kaffeslaberaset først står på mandag. Her på Fjellborg lar vi jo som kjent aldri en anledning gå fra oss til å spise kake, og det er jo tross alt lørdag!
Jeg håper du som titter innom har en fin, en! Hils gjerne husbonden med en gratulasjon om du vil.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
