Som mål for øyet

Et par dager nå har jeg hengt godt i stroppen med det som mål for øyet å ha litt mer tid til overs neste uke. Mye er gjort allerede, og planer legges.

Som mål for øyet

Du la kanskje merke til at Prosjekt Henriette uteble i går? Det skyldes ene og alene at denne uka har det ikke vært tid til å prøve nye oppskrifter. Store deler av uka har det dessuten bare vært husbonden og meg her hjemme. Ungene har reist på hytteferie med besteforeldrene sine.

Nå som ungene er bortreist kunne man jo tro at mamma’n hadde lagt seg godt til rette i sofaen. Det har jeg ikke. I stedet har jeg stått på litt ekstra. Kun med det som mål for øyet å kunne ha litt mer tid tilgjengelig til hyggelige aktiviteter med ungene neste uke.

Husbonden skal jobbe enda ei uke eller to, så det er bare guttene og meg her noen dager. Attpåtil er det meldt regnvær flere dager neste uke. Da gjelder det å ha tid til å si ja, for at også de dagene skal bli gode ferieminner.

Det hoper seg opp

De siste par, tre ukene har det hopet seg opp litt her. Huset så ut som en slagmark, og særlig bedre så det ikke ut ute heller.

Helt hvorfor det hopet seg opp er jeg neimen ikke sikker på. Som’ti’r så bare blir det sånn. Kan hende for at det er ferie og flere er hjemme samtidig? Vi har for en stund koblet av hverdagen. Da er det fort gjort å ramle litt bakpå.

Uansett, denne uka har jeg hatt det som mål for øyet å ta igjen det tapte. Få det unna, det som av ulike årsaker er utsatt. Når det omsider er gjort, kreves det mindre innsats å vedlikeholde det som trenger vedlikehold. Skippertak tar mye lengre tid, og det verste jeg vet er å ha noe hengende over meg.

Få det gjort

Når noe ligger og vaker i bakhodet, så har jeg det gjerne med ikke å være helt tilstede. Hodet jobber på høygear for å finne ut av når og hvordan jeg kan få det aktuelle fortest mulig ut av veien, og så glemmer jeg helt å være der jeg skal være i øyeblikket.

Derfor passet det i grunnen fint, at ungene akkurat nå fikk dra på hyttetur. Da fikk jeg gjort rent huset her, uten at det ble «kjedelig». Jeg har fått ryddet opp ved inngangspartiet vårt; der hadde det samlet seg opp alt mulig rart som ikke hører hjemme ved et inngangsparti.

Kubemateriellet til bigården som jeg har malt ferdig ble omsider stablet pent på plass. Jeg har ryddet vekk litt materialrester fra kjøkkenhagen. Jeg har også etterfylt flis rundt bringebærbuskene våre. Det som var til overs er plassert et egnet sted.

Du vet; alt sånt småtteri som hver for seg ikke tar lange tiden, men som i sum blir en hel del. Nå har jeg stått iherdig på et par dager med det som mål for øye å få det gjort!

Tidsklemma er kanskje et velkjent begrep for de fleste?
Les I tidsklemmas grep HER

Som mål for øyet

Det er klart at det er mye ungene kunne ha hjulpet til med, men noen ting er det enklest å gjøre selv. Dessuten så er de så flinke alle tre til å hjelpe til ellers. Mitt forefallende skulle de få slippe i denne runden.

Enda er det litt småtterier som gjenstår, og enda er ungene bortreist et par dager. Men, det hjelper! Det er betydelig flere punkter på lista mi som er krysset av, framfor de som gjenstår.

Og med det som mål for øyet at vi skal kunne hygge oss masse neste uke, så er det intet problem å henge der i stroppen. Mens jeg luker, tenker jeg på hva vi kan finne på en regnværsdag. På hva som, med enkle midler, kan gi gode ferieminner.

Sånn går jeg og gleder meg over arbeidet, for jeg ser at det kommer så mye godt ut av å ha det gjort. Men nå, nå er det kvelden for i dag. Måtte vi våkne til akkurat nok oppholdsvær i morgen til at jeg rekker å tømme ripsbusken så jeg kan safte mens skyene tømmer seg over åker og eng. Men, vi får ta det vi får.