Maimålene i mål?

Mai er ved veis ende. Hvordan gikk det med maimålene mine? Det får vi svaret på når jeg i dagens innlegg gjør opp status etter årets siste vårmåned.

Megalang mai

Da jeg nå skulle sette med ned for å se gjennom maimålene mine slo det meg at mai har vært en megalang måned! Vi sparket jo i gang årets store festmåned med kaffeslabberas for husbonden, men det kunne like gjerne vært et annet år for min del. Så langt unna føles første mai ut!

«Hæ?» Det var også min første reaksjon da jeg leste gjennom hvilke mål jeg hadde satt meg for måneden. «Skjedde det så sent som nå i mai? Kan’te stemme!» fastslo jeg. Men, jo. 17. mai var – merkelig nok – i mai. Bøttekottet ble tømt og revet i mai.

Har du lyst til å lese om igjen innlegget med målene for mai?

Du finner det HER

En litt artig observasjon, egentlig, og jeg tror jeg én gang for alle er nødt til å skrote påstanden om at tida går så fort. Det kan jo ikke stemme når alt føles så lenge siden ut? Eller også er det jeg som begynner å miste begrepet om tid, men det holder jeg ikke for så altfor sannsynlig.

Uansett, la oss ta en titt på maimålene. Nådde jeg dem?

Maimålene

Disse maimålene satte jeg meg:

• Flytte Brahma-flokken ut av grisehuset etter vinteren.
• Vaske grisehuset slik at det er klart for de som egentlig hører hjemme der.
• Vårmåke for hønene og få møkka spredd på potetjordet.
• Begynne med båtpussen på Tunejolla vår.
• Plante ut alt som ble forkultivert i februar, mars og april.
• Så det som skal sås i mai.
• Få harvet potetjordet.
• Flytte bøttekottet slik at oppussingen av andre etasje kan gå sin gang.
• Ha strøket bunadsskjorter og klargjort 17.mai-klærne i god tid.

Og joda, det er mye som er krysset av her. Det eneste jeg ikke har kommet i mål med er å vårmåke for hønene og å harve potetjordet. Det stod egentlig på planen i dag, men været skjedde. Det er ikke alt en rår med, og jeg tar sikte på å få det gjort i løpet av bare en dag eller tre.

Hvordan ligger jeg egentlig an med vårarbeidet nå, når våren er slutt?

Få en oppdatering HER

Trening har jeg også gjort min del av i mai, selv om pollensesongen til slutt slo bena under meg. Det gjorde imidlertid ikke så mye, for sjølbergingshverdagen har uansett gitt mer en nok av bevegelse. Det var i grunnen akkurat i henhold til maimålene, det også.

De ekstra maimålene

Jeg hadde jo også noen maimål som ikke akkurat var på gjøremålslista. Mer levelista.

• Gå i elvebakkene og plukke mainøkler.
• Lytte etter gjøken.
• Traktorstalking i våronna med småguttene.
• Spise is.
• Nyte synet av magnoliatreet vårt i full blomst.
• Trekke i sommertøy for første gang.
• Nyte duften av syriner i blomstring.
• Plukke liljekonvall.
• Høre Jens Book-Jensen synge Norge i rødt, hvitt og blått til det blør i øra.
• Lukke opp kjøkkenvinduene og la dem stå åpne døgnet rundt.

Mainøklene blomstret av før jeg rakk å komme meg ned i bakkene. Akkurat dét er jeg litt lei meg for, så jeg får gjenta det i maimålene neste år. Til gjengjeld så hører jeg gjøken gale døgnet rundt for tida. Ja, det er nesten så jeg blir litt ko-ko av all ko-ko-ingen.

Traktorstalking har det også blitt lite med, rett og slett fordi traktoren ikke har vært på jordet når guttene har vært hjemme. Å be fri fjerdeklassingen fra skolen for å se på traktor blir liksom litt i overkant. Vi får ta det igjen til høsten.

Men, etter at vi trakk i shorts 1.mai har ingen gått i langbukser siden med unntak av i en begravelse. Det får vi kalle godkjent. I en vase i stua står det dessuten syriner og dufter himmelsk i skrivende stund, så joda. Levelista er full av «gjort, gjort, gjort».

Visste du at syriner er spiselig?

Les mer HER

Takk for nå, mai

Maimålene er, med unntak av det som har med potetjordet å gjøre, vel i havn. Det er også våren. Tenk det, at våren 2024 er ferdig. Nå står sommeren for tur, og den kan komme. Jeg har hørt gjøken gale langt mer enn tre ganger, og tordenværet har også rullet forbi tre ganger. Da kan vi bade.

Tunejolla er satt på elva og vårarbeidet er så nært som ferdig som det har vært mulig å komme. Jens Book-Jensen er byttet ut med Idas sommervise og ungene begynner så vidt å fable om ferieplaner.

Jeg syns det er rart å tenke på. Enda så lang både mai og våren har vært, så er den liksom over allerede likevel. Rakk jeg å nyte? Rakk jeg å glede meg over alle vårens små gleder. Fikk jeg nok fregner i vårsola? Selv om våren så absolutt er travel, og dessuten tærer på kreftene for en pollenallergiker, så er den så fin. Jeg får liksom ikke nok, og skulle gjerne hatt litt mer.

Men, om Gud vil og helsa holder, som bestefar sier, så blir det en vår til. Og nå kommer jo sommeren. Den har jammen masse fint med seg, den også. I morra tar vi en titt på målene for juni, hva?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg