Lørdag med veslebror
I dag har jeg hatt en fin lørdag med veslebror. Masse frisk luft, en liten gåtur, litt puslerusle og selvfølgelig godterier. Bli med, da?
Det er morgen
«Mamma! Det er morgen!» Mørket ute overbeviste meg ikke helt, men klokka var enig med lillebror. Det var visst morgen.
Jeg ruslet ned, og fant veslebror sittende klar i sofakroken. «Kan vi se på Daniel Tiger, mamma?» Vanligvis er han og veslebonden allerede godt i gang med et eller annet fra NRK-arkivet når jeg står opp, men i dag var det jo bare veslebror hjemme.
Jeg fant Daniel Tiger, fikk kledd på meg og lagde frokost til oss. Siden leste jeg siste nytt fra verden der utenfor og nøt et par kaffekopper. For en fin start på lørdagen med veslebror!
Ut i høsten
Da klokka passerte ni var der imidlertid på tide å komme i gang med dagen. Når man har dyr, sånn som oss, så kan man ikke bli liggende på latsiden hele dagen. Og en hel lørdag med veslebror kunne da heller ikke spanderes innendørs!
Veslebror og jeg kledde på oss og gikk ut. Først fikk grisene sin frokost. Jeg er i gang med å rydde i og tine av fryserne før slakt nå, så det vanket litt godt derfra.
Vi slapp ut hønene, og veslebror fikk jobben med å gi dem frokost. Han syns det er uhyre festlig at de følger etter ham som en hale, og utnyttet det til fulle da han gikk der med frokosten deres i ei skuffe.
Planen for helga var jo å puslerusle, så det var det vi gjorde. Veslebror tømte lekebåten for barnåler som hadde samlet seg. Jeg feide fjellet foran sandkassa. Ikke for at det var så nødvendig, kanskje, men fordi det ser med én gang så mye hyggeligere ut når det er litt «renere» der.
Leste du innlegget om å puslerusle?
Du finner det HER
Lørdag med veslebror
Vi fikk også dandert gresskarene våre litt bedre. Da vi skar dem ut forleden kveld, ble de bare båret ut og plassert der hvor ledig plass var.
Vi fant et par kråker som ellers står i jordbærkassene sommerstid, og veslebror syns det ble veldig fint med de skumle kråkene sammen med de skumle gresskarene.
Omsider ble det lunsjtid. Den spiste vi inne. Kanskje mest for at ryggen min trengte en skikkelig strekk. Dermed innvilget også mamma litt ekstra skjermtid: Traktorer på veslebror, Evi Bøgenæs på mamma. Så langt en fin lørdag med veslebror, og i sær da vi tok litt dessert til lunsjen også.
Vi må gå tur
Da kroppen hadde fått nok hvile gikk jeg i kjelleren. Mens veslebror lekte, fikk jeg tømt nok en fryser for å tine av. Vi har tre dypfrysere og to fryseskap, så alt er ikke gjort på en dag.
Deretter kledde vi på oss for nok en tur ut. Sola brøt gjennom skydekket som har ligget over oss en stund, og det føltes maktpåliggende å utnytte det til fulle.
«Mamma, vi må gå tur!» Veslebror var bestemt i målet, og det var bare å følge etter. «Opp her!»
Vi gikk opp til den stenen hvor det ligger en knust kopp etter beppe under. Det er alltid fryktelig spennende å gå dit for å se om koppen fortsatt ligger der. Og jammen så lå den der i dag også, gitt!
En fin lørdag med veslebror
Vel hjemme igjen var tiden snart moden for å få storebrødrene hjem. De var imidlertid bare såvidt innenfor døra før de for ut igjen. De skulle på halloween-fest på skolen og siden ut å gå knask eller knep.
Veslebror og jeg lagde pannekaker. Ikke akkurat en typisk lørdagsmiddag, men dog høyt ønsket.
Etterpå tente vi gresskarene våre så de stod klare til å ønske veslebonden og veslekæll velkommen hjem litt senere. Deretter fylte vi halloween-bøtta med godterier og krøp opp i sofakroken og så på film. 101 dalmatinere var akkurat passe halloween-skummel for en fireåring og var akkurat passe lang. Tre minutter før leggetid var valpene trygt hjemme igjen.
Tannpuss, nattasang og godt under dyna. Nok en dag er over, og det har vært en fin lørdag med veslebror.
Det er ikke tatt all verdens bilder for å dokumentere dagen, men det er også et poeng å legge telefonen vekk. Selv kameraet. Bare å være tilstede, og å leve i øyeblikket. Dét har veslebror og jeg gjort i dag, og jeg tror vi er enig begge to i at det var en fin dag.
Vi hørs plutselig – hei så lenge!
Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg
Camilla Skår
Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.
