Kaffitår

Det trenger ikke å være så avansert

Du nå yte for å nyte, heter det, men det trenger ikke å være så avansert å nyte. Gjør det enkelt. Det krever så lite og gjør så mye.

Snu på’t

Jeg vet ikke helt hvor det kom fra, men på vei hjem i morges etter å ha levert veslebror i barnehagen, bestemte jeg meg for å snu litt på dagen min. Vanligvis starter jeg med en gåtur for liksom å komme i gang, men ikke i dag.

I stedet drøyde jeg et par timer. I mellomtiden fikk jeg unna litt annet på lista, og i det klokka tikket mot lunsj pakket jeg turtaska mi med lunsj, kaffe og bok. Det trenger ikke å være så avansert!

Det trenger ikke å være så avansert å nyte litt hver dag. Lunsj i skauen med ei god bok er et eksempel.

I vei la jeg, og med «du må yte for å nyte» i tanken la jeg i vei; trosset ormefrykten og gikk i skauen.

Litt tid i skauen gjør underverker!

Les Natur som motiv(asjon) HER

Det trenger ikke å være så avansert

Jeg gikk opp til favorittutstiktspunktet mitt. På veien la jeg merke til hvordan helgas regn hadde vasket stiene rene. De så nærmest nygredde ut.

Jeg nådde kollen i det sola brøt gjennom det tynne skydekket som hadde ligget over himmelen hele morgen. Langt der nede strøk elva sakte nedover; ikke et vindpust lagde krusninger.

Det trenger ikke å være så avansert. Skauen.

Jeg fant fram sitteunderlaget mitt, det som jeg ikke har brukt siden i våres, og satte meg ned med ryggen mot ei furu. Lente meg inntil. «Ah!»

Husmora, lunsj i skauen

«Det trenger ikke å være så avansert», tenkte jeg. For en følelse av luksus, på en helt vanlig, litt grå mandag.

Mer av dette

Det hender jeg gjør dette, å ta med meg lunsjen ut slik. Det stjeler ikke mer tid av dagen enten jeg spiser den her eller der. Også blir jeg så glad når jeg spiser den «der».

Det trenger ikke å være så avansert det å gjøre noe utenom det vanlige i hverdagen. For meg er det mer enn nok å ta med lunsjen ut, sette meg ned ved ei furu og høre bekken danse i skauen der nede.

Det trenger ikke å være så avansert. En tur i skauen er nok.

Bare å være litt, der jeg trives best. Det gir så enormt med påfyll, og jeg tenker «mer av dette». Dette var første gang i – skal vi våge å si – høst. Det blir definitivt ikke den siste.

Det trenger ikke å være så avansert

Det handler om å gjøre noe godt for seg selv i en hverdag som krever. Man må yte for å nyte, heter det seg, men altfor ofte yter vi uten å nyte. Det trenger ikke å være så avansert å nyte. Vi må ikke på spa, spise dyre middager, kjøpe nye klær, gå på kafé eller reise på langtur …

Noen ganger holder det bare å snu litt på dagen. Gjøre noe uventet. Om ikke du kan ta med lunsjen ut i skauen, så kanskje kveldsmaten?

I skauen

Jeg var nøye på å ta tiden min selv om jeg var ute. Det skulle være et avbrekk og ikke en hel dag, så det ble med en full halvtime med lunsj, kaffe og bok. Siden hjem igjen hvor jeg fortsatte der jeg slapp – med humøret på topp. Mandager er ikke så verst.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

2 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics