Jubel for julimålene?

Juli, som aldri skulle ta slutt, er over. Så, hvordan ligger vi an? Er det full jubel for julimålene, eller tok sommeren innersvingen på oss denne måneden?

Hva skjedde?

«Faktisk er det vanskelig å forestille seg at juli noensinne skal ta slutt», skrev jeg da jeg i begynnelsen av måneden rablet ned julimålene. Vel. Nå er vi ved månedens slutt, og fortsatt er det faktisk litt vanskelig å forestille seg at juli skal ende.

Jeg la noen løselige planer med en venninne i går, om en kaffe før hun er ferdig med ferien. Hun begynner på jobb igjen 8.august, og dét, syntes jeg, var en evighet til! Det er neste uke. Trenger jeg si mer?

Vil du se julimålene jeg satte?
Du finner innlegget HER

Men, hvordan gikk det så med disse julimålene, da? Er det full jubel for julimålene, eller slo sommeren bena under oss på alt sammen? Litt både òg, er nok fasit. La oss ta en nærmere titt!

Jubel for julimålene

Jeg har lært alltid å begynne med det som er positivt. Følgelig kjører vi på med det som først og fremst er jubel for julimålene. Følgende kom jeg i havn med:

• Fylle fryseren med bringebær fra hagen. Plukket og fryser fylt.
• Safte rips og solbær. Det er gjort med smakelig resultat.
• Høste og tørke krydderurtene én gang til. Det er gjort, og enda til er det snart klart for enda en runde.
• Følge opp det som vokser og gror i drivhuset og i kjøkkenhagen. Noe må pleies og noe må høstes og forvelles. Gjort, gjort og gjort.

Nysgjerrig på hvordan det så ut i drivhuset ved siste oppdatering?
Du ser det HER

Så langt, alt vel og full jubel for julimålene. Men, sommeren tok innersvingen på ett av sjølbergingsprosjektene mine, bokstavelig talt:

• Slynge sommerhonningen.

Det var rett og slett ikke nok honning til at det lot seg forsvare å slynge denne sommeren. Så, at det målet ikke er nådd får nesten naturen ta på seg.

Vil du lese mer om hva som har skjedd i bigården i juli?
Ta en titt HER

Full jubel for julimålene i renoveringsprosjektet?

Så var det renoveringsprosjektet vårt, da. Vi totalrenoverer jo annenetasje her på Fjellborg i år. Huset her går fra å være tidligere generasjonsbolig til enebolig. Også her var det satt noen mål for måneden. Ble de full jubel for julimålene her?

• Rydde opp siste rest av plankehaugen foran huset.
• Fullføre værelsene til ungene.

«Det siste punktet der skal muligens holde hardt etter som en del går til ferie ganske snart, men ved månedsslutt skal det i alle fall ikke være langt unna!»

Den siste setningen der reddet vel inn dét julimålet, får’n si. Litt på samme måte som at «kan inneholde spor av» for det meste handler om at produsenten skal ha ryggen fri om det skulle være noe.

Plankehaugen er vekk, og det i stor grad takket være veslebror og veslebonden. Værelsene gjenstår det enda litt på, men nå er de så nært til ferdige at jeg i løpet av neste uke skal begynne å flytte barnas ting til riktig rom. Vi har jo to rom til som skal rives …

Nysgjerrig på renoveringsprosjektet vårt?
Få siste oppdatering HER

Vil og skal

Som sjølberger er det ikke bare, bare å ta seg ferie en hel måned. Dyr skal ha mat og planter skal ha stell. Det handler om å finne pusterommene der de lar seg fange. Så er jo spørsmålet, da, om det har blitt full jubel for julimålene jeg satte meg for «vil og skal»:

• Vil jeg alltid ha friske markblomster inne. Nesten full jubel. Vi har jo vært et par turer på ferie, og da har jeg ikke plukket inn noe rett før vi har reist selv om den gamle buketten har vært vissen. Jeg syns det er så leit å plukke bare for å kaste.
• Skal jeg lese litt hver dag. Det skal jeg også hjelpe ungene til å finne en rutine med når sommerferien kommer. Jeg har lest hver dag. Ungene ikke fullt så mye. Til gjengjeld har de heller ikke sittet for mye på skjerm, så det får være godt nok.
• Skal jeg alltid våkne til et ryddig hjem. Det er muligens et litt ambisiøst mål for juli, men det vil lette meg for harde prioriteringer om morgenen. Jepp. Det var ambisiøst. Annet ord: Sommer.
• Vil jeg sove ute så mye det går. Helst hver natt! Full jubel for dette julimålet, i alle fall. De eneste nettene jeg har sovet innendørs i juli har vært de i campingvogna.
• Være mange turer på elva. Ved hver anledning.
• Bade, minst én gang i uka. Høyere krav setter jeg ikke; vi bor her vi bor. Minst ett av dem bør være etter leggetid – kun fordi det er ferie. Selv det var i overkant høyt, men vi har i alle fall badet etter leggetid!
• Spise frokost ute. Gjort.
• Nyte alle de kveldene det er vær til det, ute. Også gjort. De to det gikk.
• Invitere barnas venner på overnattingsbesøk. Det har vi ikke gjort, for ungene har ikke rukket.
• Spise kake, minst tre ganger. Bare fordi det er godt. Hvis wienerbrød og kanelbolle teller, så er tre tallet.

Full jubel for julimålene og sommeren

Jeg syns at juli har levert varene, jeg. Ikke bestandig på været, kanskje, men når august fortsatt synes en evighet unna selv dagen før den siste sommermåneden tar til, så har jo noe funka? Og sånn alt i alt syns jeg absolutt at det er grunn til jubel for julimålene.

Huset har riktignok vært bomba litt oftere enn jeg har vært komfortabel med, men det er typisk sommer. Når alle er hjemme, rutinene flyter i bakevja og sola prioriteres over støvsugeren. Legg til et ganske stort renoveringsprosjekt og et par ferieturer også, så blir det fort litt kaos. Dog skal det sies at vi avslutter juli med et rent og ryddig hjem. Vi tok oss inn på tampen!

Jeg har skrevet litt om det der i løpet av måneden også, hvordan sjølbergingshverdagen og alt annet liksom henger i hop.
Du kan lese innlegget HER

Vi har på ingen måte ligget på latsiden denne måneden, men jammen har feriefølelsen ligget tung over Fjellborg likevel. Alt sånt som hører sommeren til har vi gjort. Kanskje skulle vi nok gjerne ha badet litt mer, men elva holder fjorten, friske grader, så selv ungene har takket nei til den slags aktiviteter.

Matboden har fått påfyll, akkurat som livets minnebok har fått det sammen med ferieminnekontoen. Vi har fått kjenne på en følelse av evighet, men også den siste uka de første tegnene på sensommer. August kommer, enten vi tror det eller ei. I morra er vi der, og det blir nok en fin måned, det også. Det er jeg sikker på.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg