Fredag kveld

Endelig er det fredag kveld. Stemningsrapport fra Fjellborg får du her, og den inkluderer litt selvskryt for voksenpoeng og ting vi gleder oss til.

Vi klarte det

Så var det endelig fredag kveld. Jeg sitter i et hus som er stille. Husbonden er bortreist i helga. Veslebonden og veslebror er i seng. Veslekæll er på ungdomsklubb på bedehuset i bygda i kveld og kommer hjem først om en stund.

TV er skrudd av og på bordet i stua blafrer et enslig lys. Fra kjøkkenet hører jeg det knitrer i vedovnen. Det er en beroligende lyd og jeg kjenner at skuldrene senker seg. Fredag kveld, og jammen kom vi ikke i mål, denne uka også.

Det har i grunnen vært en prestasjon i seg selv. Noen ganger må lista ligge lavt. Det minnet elektriker’n meg på i morges også, da jeg skulle hjelpe ham med å finne noe i garasjen her. «Takk for hjelpa», sa han da ledningsstumpen var funnet. «Jeg gjorde vel i grunnen ikke mer enn å lukke opp døra og å sette på lyset», svarte jeg, som sant var. «Jo, jo, men noen ganger er det nok, det», smilte han. Jeg har tenkt litt på det etterpå, og jo, han hadde rett.

Kaos og inkompetanse

Denne uka har vært et eneste kaos, syns jeg. Løse tråder over alt og minst fem baller mer i lufta enn jeg egentlig er komfortabel med. Husbonden har vært opptatt med jobb hele uka, stakkar, og vi har vel sett hverandre til sammen én time siden søndag kveld. Dermed har jeg steget i gradene på renoveringsfronten her, og sitter nå som prosjektleder i innspurten.

Det går så der, men jeg får god hjelp av håndverkerne våre. Heldigvis. Det er mye jeg ikke kan og vet noe om, rett og slett fordi det er utenfor mitt felt. Like fullt tillater jeg med litt selvskryt for hver oppgave jeg klarer å løse. Og jeg var litt stolt i stad, da husbonden ringte, helt forstyrret etter å ha sett værmeldinga for neste uke.

«Slapp av. Jeg er langt foran deg», beroliget jeg ham. «Jeg begynte å planlegge for å sette skjæret på traktoren for tre dager siden, og har allerede sett en film på YouTube om å ta på traktorkjettinger. Fikk jeg dem av i våres, så det burde vel la seg gjøre å få dem på?» Bare det at jeg har sett på YouTube sier i grunnen sitt, for jeg ser aldri på YouTube med mindre ikke jeg må se ting forklart. Vanligvis foretrekker jeg å lese. Kom ikke å si at jeg ikke forbereder meg! Og tenker på egenhånd. Jeg hørte hvordan husbonden pustet lettet ut i andre enden.

Endelig fredag kveld

Og sånn har i grunnen hele uka gått. Dermed var det med en viss lettelse jeg dumpet ned i sofaen i kveld. «Endelig fredag kveld!» En stakket stund uten å sanke voksenpoeng. Men, de voksenpoengene smaker litt godt også, altså. Sånn som de jeg fikk da jeg organiserte leveranse av et helt lass med singel her i morges. Dessuten er nesten hele lasset lagt utover allerede, med god hjelp fra veslebror og veslekæll som på eget initiativ kom ut og hjalp til.

Det har vært planleggingsdag både på skolen og i barnehagen i dag, så alle barna har hatt fri. Veslebonden har vært på trampolinepark i hele dag, i regi av kirken, og de to andre har altså vært sammen med meg. Det har vært en hyggelig i dag, og godt å runde av uka med å slippe tanken på barnehagelevering og alt annet som preger en vanlig hverdag. Vi har rett og slett kunne roe litt mer ned i dag, og det trengte vi alle sammen.

I morgen skal vi til Oslo, ungene og jeg, og på teater. Det er en førjulstradisjon vi har, å se Jul med Prøysen og Snekker Andersen på Trikkestallen, Oslo Nye. Jeg hadde aller først tenkt til å dra med bare veslebror, for det er jo liksom han som er i målgruppa, men da satte til og med trettenåringen seg på bakbena. Han skulle få julestemning, ja!

Veslebror og jeg var på teater i våres også, vi!
Bli med HER

Først: Endelig fredag kveld

Dermed blir det ikke bare «endelig fredag», men også «endelig lørdag» denne uka. Vi har jo noe å glede oss til, da også. Så skal jeg hanke inn enda noen voksenpoeng, tenkte jeg, for det å ta seg fram i Oslos gater er ikke bare, bare når du er mer vant med krøkete stier i skauen enn asfalt og brosten, og i tillegg ha ansvar for tre unger som er like forundret over storbyen som en selv.

Jeg husker ennå en foreldresamtale vi hadde i barnehagen da veslekæll var liten. Han var nok et par år gammel, og beskjeden var at vi kanskje burde ta ham med litt mer til byen. Alle de store husene og bilene og bussene og alle menneskene hadde blitt rent for mye for ham. Vi ler fortsatt godt av den historien. Aller mest fordi det tar i grunnen hele familien her så veldig på kornet.

Har du hørt om Oslomagi før?
Les mer HER

Men, før storbyen og teater og julestemning og alt sammen, skal jeg nyte enda litt til at det endelig er fredag og kveld. Gå gjennom i tankene alt jeg har gjort og fått til denne uka og tillate meg å være stolt av det jeg har klart. Hvor langt vi har kommet og at ingen i hvertfall har sultet. Alle har hatt med seg ladede enheter på skolen og passende tøy i barnehagen. Jeg tillater meg en klapp på skulderen for det, uka etter slakt, og tar elektrikerens ord med meg inn i helga: Noen ganger er det nok.

En god helg til deg som leser og følger Hverdagen på Fjellborg ønskes. Ta vare på de rundt deg og send en fremmed et smil. Du vet aldri hvilke kamper de kjemper, og du vet heller aldri når tiden er brukt opp. Det har vi også fått en påminnelse om (igjen) denne uka. Livet er skjøre saker, men se det er et helt annet innlegg. Nå tar husmora kvelden!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg