Bevegelig målstrek og svømmetrening

Gjøremålslista er lang i desember. Det er mye vi både må og vil rekke, men prioriteringene innhenter oss før eller siden. Da er det fint, da, at man kan ha en bevegelig målstrek.

«Jeg må bare …»

Selv om kanskje du mener at sju slag til jul er unødvendig, så kan det være et must for naboen for å få den rette julefølelsen. Kan hende synes hun at nypusset sølv er like tøvete bruk av tid, men for deg er det nettopp duften av sølvpuss som gir julestemning. Atter for andre er det kanskje at gulver og tak får seg en real omgang med grønnsåpe som er det som skal til for at alt liksom faller på plass.

Det er lite vi trenger, men mye vi må. Ikke for venners skyld eller naboens, men for ens egen del. Det er noe jeg skulle ønske det var litt større forståelse for. Vi har alle vårt. Alle har noe vi må, som vi synes er viktig å få gjort, i jakten på julestemningen. Barndommens jul får vi aldri tilbake, men la oss nå få lov til å prøve likevel. Håp, ikke sant?

Jeg har mitt: For eksempel må jeg ha sirupssnippene mine, og de må være laget etter den rette oppskriften. Jeg må ha hjemmelaget riskrem på julaften og jeg må sette ut grøt til nissen sammen med ungene. Det blir jul uten alt sammen, men det ville likevel ikke blitt helt det samme. På samme måte har du helt sikkert ditt også, ikke sant?

Men, så har jeg også en ting til, og det er en bevegelig målstrek.

Bevegelig målstrek

Ja, for selv om det er mye jeg syns at jeg både må og bør før jul, for ikke å snakke om den uendelige lista av vil, så har heller ikke jeg ubegrenset med tid. Ikke minst har jeg ikke ubegrenset med krefter, så det er klart at jeg er nødt til å velge. Eller prioritere, som er det enda kjipere ordet på situasjonen.

En annen side av saken er energiøkonomisering.

Du kan lese mer om temaet HER

Jeg tok et valg senest i slutten av forrige uke: Vi kutter ut smultringer. Alle i familien elsker smultringer, men jeg ser at det går på tiden løs i førjulsstria. Særlig når husbonden er på jobbreise denne uka og helgene er ønsket fri for å måtte noe som helst. Vi får heller dele broderlig på de ringene som ligger igjen i fryseren fra i fjor. Dessuten, i det store og det hele … hvor viktig er det egentlig?

Og da er vi ved selve essensen av en bevegelig målstrek: Det som syntes viktig ved inngangen til julestria er kanskje ikke så viktig etter hvert som dagene går. Etter som man ser hvilket tempo forberedelsene går i, så justerer man forventningene til seg selv og hva som er mulig å gjennomføre – og til hvilken pris.

Smultringer er både godt og – om ikke viktig – så i hvert fall ønskelig. Men, i en tenkt duell med for eksempel sirupssnipper, så ryker smultringene. Må jeg ta et valg, så er valget enkelt. I alle fall der.

Du er utøver og dommer

Ja, for valget er slettes ikke like enkelt i alle tilfeller. Skal du pynte juletreet selv, slik du alltid har gjort, eller overlate det til mannen? Hvem skal egentlig lage den der riskremen? Hva med den julekonserten du hadde tenkt til å gå på? Vil julestemningen komme uten O Helga Natt der i det dunkelt belyste kirkerommet?

Desember er en øvelse i tøffe prioriteringer. «Er du i rute?» spør vi hverandre. «Har du kommet i mål?» Men hvor er egentlig mål? Det er jo julaften, det, men har du passert målstreken om sølvet ligger upusset i esken?

For å redusere førjulsstresset kan det kanskje være en idé å sortere tankene litt?

Få mitt tips til hvordan HER

Jepp. For den målstreken er faktisk bevegelig, og det er du som styrer den. I grunnen ganske praktisk det der med bevegelig målstrek, for ikke bare er du utøveren – du er jammen min sann meg også dommeren!

Det er bare én jobb dommeren har som er viktigere enn å justere målstreken, og det er å være raus mot utøveren.

Den bevegelige målstreken og svømmetrening

Husker du da du lærte å svømme? Da en voksen stod foran deg og fungerte som mål? Svømte du som fisken i vannet, gikk den voksne noen skritt bakover for å gi deg ytterligere en utfordring. Var du sliten, kom den voksne deg i møte for å hjelpe deg. Tok denne fra deg gleden og mestringsfølelsen til tross for at strekket ble kortere? Nei. Du ble møtt med like stor jubel og høye heiarop som om du hadde svømt dobbel lengde.

Vær den voksne. Vær raus mot deg selv og juble over målgangen selv om den bevegelige målstreken gjorde distansen kortere. Det var jo ikke av latskap? Utilstrekkelighet? Distansen var akkurat lang nok, den!

Vi skal ha krefter igjen julekvelden også. Ja, for ikke å snakke om i romjula. Om smultringene taper duellen mot sirupssnippene, så taper de i alle fall soleklart i møte med overskuddet mitt i jula. De færreste juleforberedelsene er verdt at jeg ligger som et slakt i jula, med kort lunte og hodepine, ute av stand til å nyte ferien med familien.

Nå er det jo noe som heter at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner, og det er mange feller å gå i også før jul. Og, selv om jeg prioriterer aldri så hardt i dagene før julehøytiden kan jeg jo likevel bli sliten, men så har man i alle fall forsøkt å bedrive litt skadebegrensning, da.

Du er sjef

Apropos feller, så kan det jo nesten høres ut som jeg har gått i den samme som jeg irriterer meg over, da: «Gjør bare slik og så, så skal du se det ordner seg. Du trenger ikke å …»

Men vet du? Det er du som er sjef over din jul. Juleforberedelsene i ditt hjem er dine, og du gjør akkurat de tingene du mener at du både må og trenger. Forhåpentligvis er det igjen litt tid til det du vil også, men om du tenker etter, så er det kanskje ikke nødvendigvis så store motsetninger mellom det du må og det du vil akkurat nå i desember.

Jeg tror også de aller fleste av oss har denne bevegelige målstreken som jeg snakker om. Jeg tror imidlertid ikke at så mange av oss har et så bevisst forhold til den og mekanismene som setter den i bevegelse. I stedet for å rose oss selv for å ha tatt grep for egen helse og forstand, så strør vi i stedet veien fram til mål med dårlig samvittighet for alt vi velger bort.

Ikke gjør det. Vær sjef! Vær den gode voksne i vannet, som heier over hvert svømmetak og jubler når du kommer i mål. Når du sitter der med bukselinningen strammende i midjen annendag jul ofrer du antakelig ikke de møkkete vinduene en tanke uansett. I beste fall kun en lovprisning over at du lot dem være, for det er ikke alltid at verken tid eller krefter strekker til både òg.

Bevegelig målstrek – det er min taktikk. Hva er din?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg