Husmora mener

Bærekraft er ikke svaret

Bærekraft er ikke svaret. Det er det nøysomhet som er. Vi kan ikke tro at vi redder verden så lenge vi bare handler grønt, når det vi burde gjøre er å senke forbruket.

Black alt mulig

Jeg var i byen i dag i noen nødvendige ærender, fullstendig uavhengig av salgsplakatene som nærmest tapetserte kjøpesenteret jeg besøkte. Black week! Black month! Det er black ditt og black datt og det er ikke engang fredag ennå.

Og la det bare være sagt, at det er ikke salget i seg selv jeg er så i mot. Det er dyrtid, og sett fra et økonomisk perspektiv er det dumt ikke å ha et øye på tilbudene nå dersom det er noe du trenger.

Lappe 12: Lappehaugen vokser stadig.
Bærekraft er ikke svaret, men nøysomhet

Trenger du noen tips for å hjelpe på budsjettet?

Ta en titt HER

Men, så skjer det jo noe interessant, da, når vi proppes ørene fulle om alle verdens salg. Vi begynner nærmest å lete etter behov. Som regel unnskyldt av syltynne argumenter, for når vi tenker ordentlig etter så er vi neimen ikke sikre på om vi har lyst på mer likevel. Det er bare presset som er stort.

Og – så lenge det er bærekraftig, så er det vel OK?

Bærekraft som skurrer

Det er mye jeg ikke skjønner. Dette med bærekraft, for eksempel. Bærekraft, er i følge Store Norske Leksikon, når en utvikling «tilfredsstiller behovene til menneskene som lever nå, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.»

Der det imidlertid skurrer for meg, er at vi som tilsynelatende er mest opptatt av bærekraft også er de som har nådd høyest på Maslows behovspyramide.

Vi tilfredsstiller en rekke behov, og tillater oss å gjøre det. Ja, for så lenge varen eller tjenesten bare har tilstrekkelig med sertifikater og merkinger, så er det liksom helt greit. Det er bærekraftig. Om vi heller kanskje burde vurdere behovene våre? Nei, dét skal vi ikke snakke om!

Lappehaugen. Bærekraft er ikke svaret

Bærekraft er ikke svaret?

Politikerne våre snakker om det grønne skiftet. De hadde ikke før fått hele landets befolkning til å kassere sine velfungerende FM-radioapparater, før de fortalte oss at elbiler var framtidens løsen. Så var det altså landets velfungerende bensin- og dieselbiler som skulle kasseres.

Jeg har ingen intensjoner om å diskutere elbil eller ikke, men jeg synes likevel bilen er et godt eksempel hva bærekraft gjelder. For, det er fint om vi kan få ned utslippet per kjørte kilometer. Det skal det godt gjøres å diskutere mot. Men, vi har fortsatt like mye svevestøv? Dekkslitasje, og dermed et behov for flere dekk med alt det fører med seg? Antall biler?

Hvorfor har ingen sagt at det vi bør gjøre er å kjøre mindre? Rett og slett redusere forbruket? Antakelig fordi det ville føre til et velgerras i det politiske partiet som ville våge påstanden, skape ubehag hos den enkelte og gå på kant med de behovene vi ønsker tilfredsstilt.

Det gjelder biler, såvel som tekstiler, pyntegjenstander, all verdens utstyr, kopper og kar. Bærekraft er ikke svaret på miljøproblemene så lenge det uansett er et overforbruk! Det kan det ikke være?

Hva hjelper bærekraft?

Hva hjelper det kloden om jeg har bærekraftig produserte gensere i skapet mitt om jeg uansett har ti for mange og fortsatt kjøper flere? Så vidt jeg kan forstå: Ingenting!

Vi sørger for plastkorker som sitter fast på melkekartongene så ikke de skal forsøple i naturen, men god dag, mann økseskaft! Her har vi til og med klart å konstruere en løsning på et problem som egentlig aldri eksisterte om vi bare hadde fjernet hele korken. Men, så lenge den er laget av resirkulerbar plast så er den grønn og akseptert.

Vi skal pusse opp ti år gamle kjøkken og fornye stua med nyinnkjøpte gardiner for hver nye sesong. Det er dyrere å kjøpe deler for å reparere den ødelagte støvsugeren framfor å kjøpe en ny, og det gjør i realiteten valget enkelt. Ikke engang alt lar seg reparere, for det er det helt ikke beregnet for.

Skal vi i det hele tatt orke å begi oss inn på elektrisitet? Det er skyhøye priser og underskudd på energi, men likevel skal vi bruke mer? Og hvorfor ikke? Det er da bærekraftig?

Hva skjedde med nøysomhet?

I gamle dager var man nøysom. Det var en god egenskap hos ett menneske, fordi det sørget for at vedkommende fikk nok ut av krona til å klare seg.

Stoppe sokker

Hvorfor snakker vi ikke om nøysomhet i dag? For det er dét politikerne og miljøvernforkjemperne burde stå på barrikadene for om vi virkelig skal komme noen vei! Det hjelper ikke med all verdens sertifiseringer så lenge vi likevel fortsatt har altfor mye.

Og for all del: Det er fint at det som produseres, produseres på en måte som belaster miljøet i minst mulig grad! Men, det produseres likevel altfor mye, for hvor mange behov trenger vi egentlig å få dekket? vi ha elektriske varmetepper for å overleve vinteren? vi ha den nyeste mobiltelefonen til en hver tid?

Det mest miljøvennlige du har, er det som du allerede har i ditt eie og tar vare på! Skjøtter på en slik måte at det ikke ødelegges eller slites unødig og reparerer etter beste evne hvis nødvendig.

Bærekraft er ikke svaret

Jeg vet at det er en økende trend å lappe tøy. Gjenbruk er i vinden som aldri før. Likevel sitter jeg med en følelse av at andre krefter er sterkere. Markedskreftene. Hele vårt moderne samfunn er basert på økonomisk vekst, og det går ikke sammen med nøysomhet.

Likefullt tror jeg det er nøysomhet som er svaret for at vi skal ha noe å gi videre til kommende generasjoner, og ikke bærekraft. Det grønne skiftet oppleves mest som et desperat forsøk på noe for å unngå det som virkelig må til siden det som funker er for ubehagelig for folk flest.

En god økonomi er den økonomien som gjør deg fornøyd.

Les om alternative kostnader HER

Men er et redusert forbruk ubehagelig? Om du hadde måttet klare deg med to sett sengetøy, ville livet vært fattigere? Om du hadde måttet planlegge innkjøpene dine slik at du fikk én kjøretur til butikken i uka og ikke tre? Eller kunne spise klementiner bare i jula igjen, slik som før?

Høy pris

Det er klart at et redusert forbruk vil føre til ringvirkninger vi som samfunn ikke er villige til å betale prisen for. Redusert forbruk gir dempet økonomi som igjen fører til arbeidsledighet som igjen … Ballen har liksom allerede rullet for langt og ut av kontroll.

Lappe 12: Lappehaugen vokser stadig

Jeg kommer stadig tilbake til sytråden her på Hverdagen på Fjellborg. Har du funnet din?

Les mer HER

Men at det er noe å tenke over? Det mener jeg absolutt. Akkurat som jeg mener at bærekraft alene ikke er nok for å komme dit vi ønsker for jorda vår. Da tror jeg at det eneste som hjelper er å redusere forbruket. Så er bare spørsmålet, da, er vi villig til å betale prisen for det?

På den annen side: Hva er prisen for å la det være?

Det er et etisk dilemma, dette. Svaret er kanskje ikke så klart heller, men at både du og jeg gjør lurt i å tenke etter hvilket behov vi egentlig dekker med alt vi ønsker å dra i hus når neonlysene slår mot oss i novembermørket? Det er helt sikkert!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

7 Comments

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics