Høsten på Fjellborg

Hvordan ser egentlig høsten på Fjellborg ut? Hva ligger i planene i tiden fram mot vinteren? Én ting er i hvertfall sikkert: Jeg føler meg som en bjørn på vei i hi!

Høsten på Fjellborg

Så var det blitt september. Det er på tide å planlegge høsten på Fjellborg. Jeg arbeider etter prinsippet om at en god plan er halve jobben gjort. Det gjelder særlig for de to årstidene vår og høst i en sjølbergerhverdag. Da er det nemlig som aller mest å gjøre, og skal en huske det, alt sammen, så trengs en plan.

Mye går selvsagt på ren rutine, men jeg trenger likevel å skaffe oversikt over de oppgavene som venter. Skrive en liste, slik at jeg holder kontroll med hva som allerede er gjort og hva som fortsatt gjenstår.

Å skrive lister er til god hjelp for å sortere tankene og dermed putte energien dit den gjør mest nytte for seg.
Les mer HER

Det er mye å ta seg til de neste ukene. Jeg vet det blir stunder hvor det hele føles på grensen til overveldende. Samtidig er det lite jeg gjør gjennom et år som oppleves like tilfredsstillende som arbeidet som utføres nå på høsten her på Fjellborg. Det kan best sammenliknes med å rydde et rotete rom eller å feie et bøssete golv, det å høste, rydde og klargjøre for en ny tid.

Hva må gjøres?

Hva er det så som må gjøres på høsten her på Fjellborg? Slik at vi kan gå vinteren i møte og være klare? Aller først må det høstes, før frostnettene kommer og truer med å gjøre kål på alt:

• Poteter
• Plan B (ulike kålvekster)
• Gulrøtter
• Rødbeter
• Purreløk
• Mais
• Gresskar
• Squash
• Bønner

Også i drivhuset er det fortsatt en del å hente:

• Tomater
• Agurker
• Luffa
• Paprika
• Krydderurter

Jeg kan nær bli svett av å se det, svart på hvitt, men det er heldigvis ikke så galt som det kan se ut. Dessuten har jeg jo tjuvstartet, for jeg høster noe nesten hver eneste dag for å ha til middag. I tillegg kommer det som er av frukt:

• Epler
• Pærer

Litt nå og litt da, så kommer vi i mål. Jeg lurer imidlertid på om jeg skal vedlikeholde tradisjonen fra det året jeg skadet fingeren så heftig at jeg ikke kunne gjøre det slag selv. Da inviterte jeg til høstedag her på Fjellborg, og jeg gjorde det samme i fjor. Ikke for at jeg strengt talt er i behov for hjelpen, men fordi det har vært så innmari hyggelig! Noe sosialt i en tid hvor det egentlig ikke er rom i kalenderen for det. Vi får se hva det blir med det i høst.

Be om hjelp, så skal du få, skrev jeg om for to år siden da jeg pent måtte lære å be om nettopp det.
Les mer HER

Høsten på Fjellborg er å forberede

Når all mat er vel i hus er det opprydningen som står for tur. Mye av høsten her på Fjellborg handler i grunnen om å klargjøre for våren. Jo mer jeg får ryddet og klargjort nå på høsten, jo enklere blir det å komme i gang igjen utpå senvinteren. Ja, for kan du tenke deg noe mer kjedelig, da, enn å måtte begynne neste sesong med å rydde opp etter den forrige? Nei, da er det godt for alt som er unnagjort.

Derfor har jeg planer om, når alt er høstet, å:

• Renske pallekarmer og drivhuskasser for gamle vekster.
• Etterfylle med gjødsel; fortrinnsvis hønsemøkk. Da får den vinteren på seg til å gjøre jorda godt.
• Vaske potter og krukker og kar.
• Tømme vanningssystemene for vann og å rydde inn det som har gjort jobben ute.
• Gå over redskapene jeg bruker i kjøkkenhagen og drivhuset. Vaske, reparere, rydde på plass.
• Rydde drivbenkene slik at de kan brukes til ulike aktiviteter gjennom vinteren.

Drivhuset er nesten ikke til å kjenne igjen når jobben er gjort.
SLIK ble det i fjor

Det er arbeid som ofte tar litt lenger tid enn jeg på forhånd tror. Likevel erfarer jeg år etter år at det er verdt hvert eneste minutt. Å gå vinteren i møte og vite at alt er i orden der ute er en god følelse.

Apropos å forberede

Ja, og når vi først snakker om å klargjøre, så er det mer av den slags som hører høsten til her på Fjellborg. Jeg er også nødt til å ta en liten opprydning på det vi kaller for låven. Nå skal det ryddes plass til alt som hører sommeren til, og der hvor gressklipperen og jordfreseren nå har stått ytterst, dit skal nå snøfreseren og akebrettene stå lett tilgjengelig. Jeg skal også:

• Pakke vekk utemøblementet.
• Vaske putetrekkene til utemøblementet.
• Ta ned hengehusker og -stoler, parasoller og annet som er plassert rundt omkring.
• Hjelpe barna å rydde inn sandkasseleker, tråtraktorer, sykler og annet som ikke er i bruk om vinteren.
• Klargjøre gapahuken for vinteren; etterfylle med halm, ved og annet som skal til for å gjøre bålplassen vår klar for bruk.

Dessuten er det en viktig oppgave her om høsten på Fjellborg ikke bare å ta ting vekk, men også å finne noe fram: Fuglematerne våre! De må på plass, slik at alle fuglene som overvintrer får mat. Det er mye å tenke på, og de minste må vi selvsagt ikke glemme.

Sakte, men sikkert skal tunet her gå fra å være et sted med daglig liv og røre til et sted preget av langt mer ro. Om sommeren bærer det liksom preg av at noen alltid er i farta, mens om vinteren ligger liksom alt i ro. Ingen sykler som flytter seg rundt, eller andre leker som forteller noe om at her bor folk. Bare ro. Så sant det ikke er snø, da.

Bjørnen på vei i hi

Høsten her på Fjellborg får meg mange ganger til å tenke på en bjørn på vei inn i sitt lune hi. Mens høsten ennå er mild, sankes og plukkes og høstes det. Alt for å være sikret å ha mat nok gjennom vinteren. Når maten er vel i hus, fjernes liksom alle spor der ute, samtidig som det gjøres lunt og godt i huset. Vi vil jo ha det fint og hyggelig rundt oss gjennom vinteren.

Til sist, når alt er i orden, så kan vi senke skuldrene. Dvalen kan begynne. Tempoet senkes og vi begrenser aktivitetene til slikt som ikke krever mer energi enn vi har når det bare er noen timer hver dag med dagslys. Ja, også nyter vi av all den gode maten, da.

Og det minner meg på, at det er jo enda et par ting som hører høsten til på Fjellborg, sånn apropos bjørner og mat og sånn:

• Honningen skal høstes i bigården.
• Biene skal vintres inn.
• Bigårdsutstyret skal sees over og pakkes bort på en slik måte at det er enkelt å ta i bruk igjen til våren.
• Griseslakt!

Griseslakt er et av høstens høydepunkt her på Fjellborg.
Bli med HER

Griseslakta er jo et helt prosjekt for seg, som innebærer både å spise tomt i fryseren, avise fryserne, klargjøre ute og å klargjøre inne, legge til rette for arbeidsstokken og å fôre alle mann. Om ni uker er vi der.

Høsten på Fjellborg er i gang

Ja, det er helt klart mer enn nok å ta seg til nå om høsten her på Fjellborg. Det er en slags siste innspurt. Det meste av arbeidet gjøres nå mens det ennå er mildt og fortsatt temmelig lyst. Siden senker tempoet seg omtrent umerkelig i takt med at fargene blir sterkere og dagene kortere.

Det er mye å gjøre, men det er litt som så mye annet her: Vi har trening i å gjøre det og dermed er det ikke mer enn at det funker i hverdagen. Jeg er ikke bekymret for ikke å rekke alt sammen. Dessuten er det i bunn og grunn enormt tilfredsstillende alt sånt en pusler med om høsten, for alt som gjøres får en ende. Jeg gjør meg ferdig med å ta opp poteter og å høste tomater. Jeg gjør meg ferdig med å gjødsle. Når utemøblementet først er inne, så er det ikke mer å gjøre med det. Det er gjort. Ferdig. Krysset av lista.

En skal ikke undervurdere kraften i de oppgavene man får fullført, altså. Kanskje særlig ikke nå om høsten når energilagrene gjerne tappes mer enn de fylles, i takt med høstmørket som siger på. Også er det jo, som jeg allerede har nevnt, godt å gå vinteren i møte og vite at alt er klart for våren. Det blir som å våkne til et ryddig hus, og lite slår den følelsen.

Også er det jo alltid sånn, at innimellom alle gjøremålene som preger høsten her på Fjellborg, så er det også de små stundene. En tur i skauen med matpakka, en kaffekopp i solveggen en klar høstdag, fargene som omgir en og godfølelsen når lyset tennes i stua om kvelden. Det er mye å glede seg over og til. Men, den kanskje største hemmeligheten bak det hele, er å like det en gjør og ikke bare gjøre det en liker. Da blir dagene gode. Og høsten, den er varmt velkommen hit. Jeg liker den veldig godt!

Hva skal du fylle høsten din med?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg