Høstarbeid en fin høstlørdag

Dagen i dag har gått til høstarbeid fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen. Jeg har ryddet og høstet og …

Lørdagsfølelsen

Klokka var knapt sju da jeg tørnet ut av hengekøya i morges. Det hadde så absolutt vært deilig å sove litt lenger, men naturen kalte. Det samme gjorde høstarbeidet.

Vi har noen fine, tørre dager nå. Neste uke er det meldt regn, og da har jeg et håp om å ha fått det meste i hus. Ikke bare er det fint for grønnsakenes del å komme i hus mens de er tørre og fine. Jeg vil også heller arbeide ute når det er tørt og fint. Siden, når regnet kommer, kan jeg forvelle og hermetisere, inne.

Så, etter havregrøt og kaffe bar det ut på potetjordet. Potetene er jo allerede oppe, men så var det resten, da.

Potetene tok vi opp på torsdag, sammen med gammel-faffa (85).
Bli mer HER

Prosjekt Henriette og høstarbeid

Jeg er ikke mindre til å organisere enn at jeg passet på å gjøre flere ting samtidig i dag. En viktig del av høstarbeidet er jo også å ivareta det jeg høster. Som jeg har skrevet om tidligere, så er Stor Kokebok meg til stor hjelp da. Vi har hatt en, for oss, ny grønnsak på jordet i år (som en følge av den før omtalte Plan B). Hva skulle jeg gjøre med den?

Stor Kokebok har i løpet av Prosjekt Henriette blitt mitt førstevalg når det er noe jeg lurer på!
Les mer om Stor Kokebok i hverdagen HER

Svaret dukker opp i Prosjekt Henriette ganske snart, men jeg fikk prøvd hele to oppskrifter i Stor Kokebok i dag (og nei, snila var ikke på menyen). Jeg kan imidlertid røpe såpass at de to tømrerne som var her og arbeidet i andre etasje ble prøvekaniner til lunsj.

Og etter lunsj var det på’n igjen. Både for de som arbeidet i racerfart oppe og for meg som skulle tilbake til høstarbeidet ute igjen. Det er bare å gnu på, jevnt og trutt. Da er det utrolig hva man får gjort på en fin høstlørdag.

Summende selskap

Noe som har stått på vent her en stund, er å sortere rammene etter at jeg slynget honning for et par uker siden. Kjedelig, men akk så nødvendig høstarbeid.

Når det har blitt stående, så skyldes det først og fremst at det har vært mye annet som har hastet mer. Det er utrolig hvor fort dagene farer avgårde nå på høsten. Råtner det ikke på rot, står det helt enkelt heller ikke først i køen når noe skal gjøres.

Men, i dag tok jeg meg tiden og fikk det unna. Lyse og mørke rammer hver for seg og stablet på en slik måte at jeg lett kan hente dem ut i riktig rekkefølge til våren. Siden stablet jeg alle de tomme rammene som skal få ny byggevoks i de tomme kassene og satte hele stasen på låven. Og hele tiden mens jeg arbeidet, hadde jeg summende selskap av nysgjerrige bier på høsttur.

Høstarbeid

Rasmus har også holdt meg med selskap i dag. Han var med og tok opp rødbeter.

Jeg høstet også kålrot i dag. Duften av den ferske kålrota fikk tennene mine til å løpe i vann! Jeg tok til sides det jeg tror at skal holde for et års forbruk for oss og har latt resten stå igjen til de to hundefrøknene Luna og Nuit som bor på nabogården. De er nemlig så veldig glad i kålrot, og i valget mellom å fôre grisen og å fôre dem, så vant jentene denne gangen. Såpass må man få igjen på sjarmen!

Stangselleri har jeg også høstet. Tenk å få slik en flott avling uten engang å ha planlagt for det! Det luktet sånn lapskaus rundt meg innen jeg var ferdig med å høstarbeidet der i enden av potetjordet at jeg var rent sulten.

Da var det flaks, da, at det nærmet seg middagstid. Timene raser avgårde når jeg holder på ute sånn som i dag. Før jeg vet ordet av det, er det på tide å parkere gummistøvlene og å vaske hendene.

Nå er middagen spist, og lørdagsgodtet står på bordet. Hvert øyeblikk skal vi se på Alle mot 1, og så var jammen denne dagen over også. En fin høstlørdag, fylt av høstarbeid. Jeg likær’t!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg