En siste tur på ælva

Jeg får litt følelsen av å kvele alt håp når båten tas opp for vinteren. Da er sommeren liksom definitivt over. Men først: En siste tur på ælva.

Når du har trebåt

Vi er de heldige disponenter av ei Tunejolle som han bestefar har bygd. En flott trebåt med både sjel og historie. I fjor gav jeg den en skikkelig overhaling, nær sagt til margen, så i år var jeg fast bestemt på at den ikke skulle bli liggende for lenge ute.

Vær og vind tærer på en trebåt, og selv om jeg i løpet av overhalingsperioden i fjor faktisk oppdaget at jeg liker den type arbeid veldig godt, så er det noe med tida. Fortrinnsvis den man ikke har. Derfor ble det også desto viktigere for meg at vi gav oss mens leken var god.

Å ha trebåt er ikke for de giddaløse. Dét lærte jeg i fjor!

Se bare HER

Det var egentlig rett etter skolestart, men tida har ikke vært nådig så langt i høst. Forrige uke var jeg dessuten sengeliggende. Men i går! Da var jeg noenlunde på bena, og sammen med pappa ble det en siste tur på ælva for i år.

En siste tur på ælva

Pappa er den stødigste skipperen av oss, så båtkjøringa overlot jeg til ham. Selv satt jeg bare og nøt en siste tur på ælva i fulle drag. Det er en helt egen stemning på ælva når høsten drar seg på.

Været var grått og fuktig i går. Det var dessuten litt vind, så der strømelva er sterkest tok det godt tak. Ellers var det så stille, så stille. Ikke en lyd utenom båtmotoren var å høre, men selv den syns jeg var dempet.

Den grå himmelen lå tungt over trærne langs ælva. Trærne der er allerede i flotte høstfarger; antakelig har de måttet gi etter litt ekstra tidlig i år, etter å ha stått til knes i flomvann opptil flere av dem. Et enslig rådyr stod på et jorde og så våkent på oss.

Det var en siste tur på ælva for i år, men skjønnheten dempet heldigvis vemodet.

Klar for vinter

Vi kjørte til den gamle lensa og fikk båten opp på hengeren derfra. Siden kjørte vi den hjem på tunet her, og i dag har jeg gjort den klar for vinteren.

Den trenger nytt bunnstoff og et nytt toppstrøk med lakk neste vår, men jeg tok likevel jobben med å vaske den i formiddag. Det føles så mye bedre å vinterlagre en ren båt, og med vissheten om at pussejobben til våren ikke må begynne med en vask.

Tauverket er pent kveilet opp og dreggen er vasket. En karabinkrok er lagt til rustfjerning og årene er lagt på plass i garasjen. Nå mangler bare vinterpresenningen, og så er den klar for vinter.

Etter en siste tur på ælva for i år er ikke sånt noe å drøye med. Det er bare å få det gjort før det blir en belastning på samvittigheten. Den er liksom belastet nok all den tid vi så gjerne vil én tur til på ælva, og overbeviser oss selv om at det kan bli «mange fine ettermiddager enda». Mot bedre vitende, selvsagt, for hverdagene tar oss når skolen har begynt.

Vi har hatt flere fine turer på ælva i sommer.

DENNE var likevel kanskje den fineste!

Men, vi fikk den opp før shortssesongen er ansett som avsluttet. Jeg er fornøyd med det. Ikke minst med innsatsen med å få den vinterklar. Det var nok i overkant av hva kreftene strakk til, men nå er det gjort: En siste tur på ælva – og vintervasken!

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg