Syltetøy

Lage syltetøy selv? Klart du kan!

Kan du lage syltetøy selv? Ja, det kan du! Er det vanskelig? Nei, det er det ikke. Bli med på min lille sylteskole, så skal jeg gi deg mange gode tips og triks. Første leksjon kommer her, og vi begynner med det grunnleggende. Du vet, sånn som er kjekt å vite når man står der.

Hva er syltetøy?

Hva Ville Oldemor Gjort

Å lage syltetøy er en fin måte å konservere frukt og bær på. Godt er det også. Kan du tenke deg noe bedre enn ferskt brød med litt deilig, søtt jordbærsyltetøy på?

Når jeg i denne lille sylteskolen snakker om syltetøy gjør jeg det som en fellesbenevnelse på det vi grovt sett kan dele i tre:

1. Rørte bær

2. Kokt syltetøy

3. Marmelade

Framgangsmåten er noe ulik for de tre typene av syltetøy, og hver type syltetøy skal få sin egen leksjon. Men, la oss begynne med å se nærmere på hva som skiller de ulike typene syltetøy fra hverandre. Vi har også gelé, men det kommer jeg ikke til å behandle med det første. Vi får se når rognebærene er modne.

Rørte bær

Kan du huske at du som barn fikk med deg en plukkekopp ut i skauen? Når du syns du hadde fått nok blåbær, fikk du en slump sukker oppi og en gaffel til å blande det sammen før du fikk det på brødskiva til kvelds.

Har du gjort det, har du rørt bær. Rørte bær er ikke varmebehandlet, og alt du strengt tatt trenger er en passelig mengde sukker å blande inn i bærene.

Fordi bærene ikke er varmebehandlet er holdbarheten begrenset før syltetøyet begynner å gjære. Det holder seg fint noen dager i kjøleskapet dersom bærene er av god kvalitet, men det aller beste er å fryse det dersom det ikke skal nytes med det samme.

Å lage syltetøy selv er enkelt. Lær hvordan i den lille sylteskolen.

Kokt syltetøy

Kokt syltetøy er frukt eller bær som er varmebehandlet. Det er dette syltetøyet du finner i syltetøyhylla i butikken, hermetisert på glass med lokk.

Det er varmebehandlingen som gjør det mulig å oppbevare dette syltetøyet på glass. Det trenger ikke stå i fryseren og heller ikke i kjøleskapet så fremt forseglingen ikke er brutt. Syltetøyet er, ved hjelp av varmebehandlingen, hermetisert. Det gir syltetøyet god lagringsevne.

Kokt syltetøy kan du lage av nær sagt alle typer frukt og bær. Alene, eller i kombinasjon med andre frukter eller bær, krydder og andre smakstilsetninger.

Du kan lage syltetøy selv. Her: Hjemmelaget solbærsyltetøy

Marmelade

Marmelade lages gjerne av frukt, og da helst sitrusfrukter. Det som imidlertid skiller marmelade fra kokt syltetøy er konsistensen. Marmelade er mye stivere enn syltetøyet, og inneholder ofte også en høyere andel sukker.

På samme måte som kokt syltetøy, er også marmeladen varmebehandlet.

Noen begreper når vi skal lage syltetøy

Når vi skal lage syltetøy er det noen begreper som er greit å ha på plass. Det ene har vi allerede møtt på:

Hermetisering

Dette er, kort forklart, det som gjør syltetøy (eller hva som helst annet) lagringsdyktig. Når vi hermetiserer, har vi varmt syltetøy på steriliserte, varme glass og skrur på lokket mens det ennå er varmt. Når innholdet avkjøles vil det dannes et vakuum i glasset og syltetøyet er hermetisert.

Matauk og lage syltetøy: Stikkelsbærsyltetøy med rosiner og kanel

Pektin

Pektin er en polysakkarid hvis egenskap er å holde på vann. Det finnes pektin i alle typer frukt og bær, men det brytes ned i takt med modningen. Dette innebærer at vann frigjøres, og jo mer moden, jo bløtere er frukten eller bæret.

Når vi lager syltetøy er det ønskelig med mest mulig pektin i råvaren. Det betyr at vi bør sylte så nært som mulig til modningstidspunkt for råvaren. Jo lenger for eksempel jordbæret har ligget i kurven, jo mer er pektinet i bæret brutt ned. Jordbæret blir bløtere og dermed også syltetøyet.

Pektin

Vi kan imidlertid tilsette pektin enten i pulverform eller flytende. Hva slags syltetøy avgjør hva, og noen ganger hvor mye, som skal tilføres.

Hva nå?

Rørte jordbær

Vi har nå sett på ulike typer syltetøy og også noen begreper det er fint å forstå når du skal lage syltetøy. Vi skal snart begynne å lage syltetøy også, men før vi kan starte trenger vi å se på hvilken emballasje vi skal benytte til det vi lager. Det kommer i neste leksjon av denne lille sylteskolen.

Dersom du ikke vil gå glipp av det, eller noe av det andre jeg deler her på Hverdagen på Fjellborg, kan du abonnere på nettsiden. Det gjør du ved å legge igjen e-postadressen din under, så får du et varsel i innboksen når jeg poster et nytt innlegg.

Visste du at det også finnes en safteskole på Hverdagen på Fjellborg?

Du finner den HER.

Det er dessuten lov å dele den lille sylteskolen videre. Kanskje kjenner du noen som drømmer om å lage sitt eget syltetøy?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg

Facebooktwitterlinkedininstagramflickrfoursquaremail

Jeg heter Camilla, er 37 år gammel, og er husmora på Fjellborg. Husmora har ansvar for både griser og høns, mann og barn, og ikke minst å fylle matboden for de kalde vintermånedene. Å forsyne seg av naturens matfat og samtidig ta tiden litt tilbake både gjennom kunnskap og levesett, har blitt en livsstil. Gjennom mine skriblerier på Hverdagen på Fjellborg, ønsker jeg å dele både av kunnskapen vi tilegner oss underveis og å inspirere deg til å ta for deg av alt det gode vi nesten har glemt at finnes.

One Comment

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Verified by ExactMetrics