Jeg er rik!

Jeg er rik! Skikkelig rik! Jeg kjente et gledesgys gå gjennom kroppen da jeg tenkte over saken. Selv om regnet trommet på taket og kroppen verket.

Tilfredsstillende arbeid

Etter å ha stått på hodet i vaskebøtta opptil flere dager denne uka, var det i dag endelig anledning til å gå ut. Skjønt, jeg skal innrømme at det var noe motvillig. Å luke potetjordet stod øverst på lista nest etter fôring og måking.

Det har vært forsømt siden begynnelsen av juli med hensyn til luking, og det fikk jeg min sann betale for i dag. Luking i seg selv synes jeg er en trivelig jobb, men det kan bli for mye av det gode. Potetjordet var gjengrodd!

Men, for all del. Da jeg først var i gang lot jeg tankene fare og koste meg med det. Tilfredsstillelsen i å se rennene bli fine og ryddige var nok til å gjøre jobben verdt det. Jeg vet dessuten at jeg vil takke meg selv for det når potetene snart skal tas opp. Og potetene er klare, for noen av dem dukket opp underveis i arbeidet. Jeg er rik!

Lurer du på hva vi dyrker på Fjellborg i år?

Ta en titt HER

Regnet kom før jeg rakk å bli ferdig, men nå er det bare ei halv rand igjen, så er jeg i mål. Regnet kom antakelig i rette tid for kroppen, for den verket etter tre og en halv time i mer eller mindre ugunstige stillinger.

Jeg er rik

Siden lukingen var utelukket gikk jeg videre på lista mi og inn i drivhuset. Det går på stumpene på bladverket der inne, men av mat er det nok.

Husker du drivhuset i juli?

Se det HER

Jeg fant sankekurven min og begynte å høste tomater. Regnet trommet på taket, skuldrene verket og kurven ble tyngre. Likevel kunne jeg ikke la være å glede meg: Jeg er rik!

Det er dette som er rikdom, å kunne sanke mat for å mette familiens fem munner og flere endatil. Å få følge matens vekst fra den er et lite frø i jorden, til håpefull spire og frodig plante med kart og siden moden mat. Det er rikdom!

Kurven full

Innen jeg var ferdig i drivhuset var kurven så full at jeg måtte ta hodetørkledet mitt til hjelp for å få med meg de siste tomatene inn. En haug med agurker hadde jeg også med meg inn på kjøkkenet. Jeg hadde hendene fulle av egendyrket mat og igjen følte jeg det: Jeg er rik!

Da regnet roet seg gikk jeg ut og hentet inn de potetene jeg hadde bragt opp i dagen under lukingen tidligere. De skar jeg opp, blandet med et par av tomatene fra dagens fangst og overstrødde med litt av timianen jeg tørket tidligere i sommer før jeg satte det hele i ovnen.

I stekepanna la jeg et stykke indrefilet fra grisen vi slaktet i høst. Marinert i egenprodusert honning gav det kjøkkenet en nydelig duft og igjen kjente jeg at jeg er rik. Alt dette; sjølberget!

Jeg er rik

Jeg kan si jeg er rik. Bli høy på gleden det gir meg å være så tett på naturen; lage maten selv.

Men det er det jeg gjør, jeg lager den. Det er en jobb og den jobben gjør seg ikke selv. Det er såing og barnepleie av små planter. Jeg må luke, gi stell og omsorg. Mange timers arbeide ligger bak en hver tomat, agurk, julemiddag og flaskene med saft.

Men lønna? Den er god! Den gir meg rikdom. Jeg er rik! Ikke på gods og gull, men på det som gir tilfredsstillelse på et dypere plan. Det som jorder meg og får meg til å verdsette omgivelsene mine enda mer.

Vil du også dyrke din egen mat, men er usikker på hvor du skal begynne?

Ta en titt HER

Gleden jeg føler når regnet trommer på taket og kroppen verker, den kan ikke kjøpes. Den er av enkleste sort og lite fordringsfull. Jeg er glad for å ha den i livet, selv om det koster av svette og tid å oppnå den.

Og – den som kan glede seg over lite har mye å glede seg over. Glede i én moden, sjøldyrket tomat gange med en hel kurv?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg