Hva får vi egentlig ut av grisen?

Hva får vi egentlig ut av grisen? Det er et spørsmål vi stadig får i forbindelse med slakt. Derfor tenkte jeg å svare litt skikkelig på nettopp det i dag; hva får vi egentlig ut av grisen?

Hva får vi egentlig ut av grisen, og hva vil vi ha?

I dag lukter det jul på kjøkkenet på Fjellborg. Ikke så rart, kanskje, med tanke på at vi gjorde ferdig halve julemiddagen i går. Medisterpølser og medisterkaker ligger nå klart i fryseren og bare venter på julaften.

Men, i stedet for å spole helt fram dit, la oss heller spole litt tilbake: Til helga og partering! Helga i slakteuka er alltid forbeholdt partering, pakking og tilbereding. Hva får vi egentlig ut av en gris? Eller tre, da.

Vi har drevet med partering i flere år.

Har du lest DETTE?

Selv om vi synes bacon er godt, så kan vi jo ikke lage bacon av hele grisen. Oldefaren min, etter at han ble enkemann, pakket visstnok hele grisen i fryseren etter partering og merket alt sammen med ertesuppe. Ertesuppe er godt dét, men etterkommerne prøver å få litt mer ut av grisen enn som så.

Å partere er egentlig ikke så enkelt. Selve skjærejobben setter vi bort, men det er jo opp til oss å bestemme hva vi skal få ut av grisen. Nakkekoteletter? Pulled pork? Ribber? Flesk? Selv med tre gris må noen valg tas. Her på Fjellborg, hva får vi egentlig ut av grisen?

Vi begynner bakerst

Og nest nederst. Der sitter knokene. Vi er glad i lapskaus, og knokene er alltid et godt utgangspunkt for det. Eller ertesuppe. Av praktiske hensyn, salter vi dem ikke før de pakkes, men litt godt med salt i kokevannet senere redder oss inn. Knokekjøtt er forresten godt som hovedingrediens også. Med poteter, kålrabistappe og hvit saus ved siden av, så er jeg solgt.

Skinkestek tar vi også av. I år valgte jeg å surre og legge seks hele skinkesteker i fryseren. Da har vi et par til pålegg, et par til poteter og surkål og enda et par å gå på etter lysta gjennom året.

Hva får vi egentlig ut av grisen?

Hva får vi egentlig ut av grisen? Julemiddagen, selvsagt! Ribba!

Ikke det beste på grisen, etter min mening, men absolutt et nødvendig gode. En gris gir gjerne to, tre ribber. Det kommer an på hvor mange du skal forsyne julekvelden. Jeg beregner alltid 400 gram per person, og tar av ribbe etter det.

Her hos oss spiser vi hovedsakelig bare ribbe julaften. Kanskje en søndagsmiddag i forkant også, men da er det fordi vi har litt overskudd av ribbe. Noen ribber går også til venner og familie, for vi deler litt av oss med grisen for best mulig utnyttelse av den, men ellers går resten til …

Søndagsfrokost

Hva får vi egentlig ut av grisen? Jo, det av ribbekjøttet vi ikke bruker til nettopp ribbe, det lager vi bacon av. Bacon og flesk. Bare tanken på flesk og duppe får tenna til å løpe i vann!

Kjøttet vi skal lage bacon og flesk av, legger vi rett i salt når vi parterer. Der blir det liggende et par uker før vi vanner ut, tørker og røker. Det blir så godt!

Knokene kunne vært gjennom samme prosess, men erfaring har lært oss at tiden blir knapp nå i tiden før jul. Dermed må vi prioritere.

Hva får vi egentlig ut av en gris?

Mange middager. Det som måtte bli til overs av skinkesteker, men også bogsteker, stykker vi opp til grytekjøtt. Det samme med fine kjøttstykker som blir til overs litt her og litt der.

Vi stykker det ferdig med det samme, og pakker i porsjoner. Hittil har jeg pakket grytekjøttet i pakker à 750 gram. Det er foreløpig passe for en hverdagsmiddag for vår familie. Jeg skriver foreløpig, for de tre ungene her vokser stadig. Da er det fint selv å bestemme hvor mye én pakke av hva som helst skal inneholde.

Baconsurra ytrefilet

Også ytrefiletene har vi nå og da stykket opp til grytekjøtt. Det er kan hende som å banne i kirka for enkelte, men det handler om hva vi bruker mest.

I år fikk vi imidlertid så mye grytekjøtt at vi valgte å beholde ytrefiletene hele. Skulle det knipe utover neste høst, er det enklere å stykke opp ytrefiletene til grytekjøtt enn å reversere det. Men, i utgangspunktet ser jeg for meg noen gode søndagsmiddager:

Snitte ytrefileten på langs, stikke noen hvitløksfedd ned i kjøttet og gni på litt timian og salt. Kan hende også et hint av ingefær. Deretter surre litt bacon rundt kjøttstykket og glasere det hele med honning, før det stekes og serveres med fløtegratinerte poteter. For eksempel.

Hva får vi egentlig ut av grisen? Mye godt, forstår seg!

Ferdigmarinert

Indrefiletene lagde jeg litt ulike marinader til, som jeg frøs dem inn i med det samme. Det gjorde vi også med noen resteben som kan gjøre nytten som spareribs.

Vi har ikke egentlig pleid å ferdigmarinere før kjøttet fryses ned. Observasjoner av matvanene våre sommerstid har imidlertid gjort at jeg fikk lyst til å gi det et forsøk.

Lettvint er det som funker best her hos oss. Jo mer som ligger klart i fryseren, jo lavere er også terskelen for å gå i den når hverdagen tar oss og tid eller energi ikke helt strekker til.

Hva får vi egentlig ut av grisen? Noe mer? Jada. Koteletter, for eksempel. Av kotelettkammen. Og som et apropos til lettvint, så kunne vi benet dem ut og gjort alt klart for et enkelt måltid med det samme. Men, det er i benet mye av smaken sitter. Det får sitte på lengst mulig.

Nakkekoteletter, derimot, dropper vi. Det er innmari godt, men pulled pork er bedre. Nakken blir pulled pork.

Og på nakken sitter hodet. Det blir hodesylte. Oppskrift kommer, på både hodesylte og pulled pork.

Kjøttdeig for resten

Hva får vi egentlig ut av grisen? Nå har vi sikret julemiddagen, søndagsmiddagene, grillmaten, knoker og koteletter. Når alt er skåret og pakket, er det mye småplukk igjen. Rester, om du vil. Det renskjærer vi for fett og sener, før vi kverner det til kjøttdeig.

Kjøttdeig regnes jo gjerne som prosessert mat som man ikke skal overdrive inntaket av. Vi holder imidlertid kjøttet rent, og jeg velger å tro at det dermed ikke er så galt likevel. Det er minimalt med fett og ingen tilsetningsstoffer. Kun kjøtt, som kvernes og pakkes i pakker à 500 gram. Kjøttkaker, kjøttsaus til pasta, pizzafyll, taco, … Det blir mange gode middager av småplukk!

Kjøttet som er vanskeligst å renskjære for fett, tilsettes mer fett, og kvernes til medister. Det brukes i medisterpølser og medisterkaker, og tjener som julemiddag.

Nesten hele grisen brukt

Når vi parterer grisen, er det egentlig bare labbene vi ikke tar i bruk her hos oss. I alle fall ikke som syltelabber. Vi er på tilbudssiden til de vi kjenner som er glad i syltelabber, men det er ingen favoritt hos oss. I tillegg er det veldig krevende arbeide å skolde labbene rene nok. Vi velger heller å skjære ut det kjøttet vi klarer av dem og la det gå i kverna med det andre.

Halen og ørene gjør vi heller ikke noe med. Jeg har funnet oppskrifter på griseører som absolutt høres spennende ut, men det ble ikke i år.

Det vi ikke bruker

Faktisk ble det et tema ved en kaffekopp i løpet av helga. Hva får vi egentlig ut av grisen? For vi bruker faktisk ikke absolutt alt på grisen. Halene og ørene er jo ett eksempel. Vi lager leverpostei av blant annet leveren og hjertet, men hva med lungene? Lungemos er ikke noe vi er så ivrige på her hos oss, og å lage bare for å bruke føles heller ikke helt riktig. I år var de dessuten så blodsprengte at de ikke var særlig brukbare.

Vil du ha oppskriften på leverpostei?

Du finner den HER

Det samme gjelder blod. Blodpannekaker og klubb er slettes ikke vanskelig, og vi har prøvd, men det falt rett og slett ikke i smak. I likhet med som for labbene, så er vi også her på tilbudsiden overfor kjentfolk hva blodet angår.

Tarmene har vi renset og brukt ett år, men arbeidet med å få dem rene var så tidkrevende at det var vanskelig å forsvare for halvannen kilo medisterpølse. Også fordi svinetarmene var så skjøre at de sprak for annen hver pølse.

Kunnskap opp mot livsnødvendighet

Det rører seg litt i magen for det vi ikke bruker. Men, som vi diskuterte, så har vi for det første full utnyttelse av resten av grisen. Ikke et renskåret ben i grisen går til spille før vi har kokt ut det vi kan av kraft. Isteren går til smultringbakst og fettrester til fuglemat.

Og så; er det en forskjell på å vite hva man kan lage og gjøre og ikke å ha kunnskap i det hele tatt! Skulle det mangle mat her i huset, hadde vi jo tatt i bruk lungene også. Visst at de kunne brukes og visst nøyaktig hvilken kokebok vi skulle slå opp i for å klare å lage et spiselig måltid.

Men til syvende og sist syns vi ikke det blir riktig å utnytte alt bare for at det skal bli liggende i fryseren år etter år fordi ingen er glad i å spise det. Da har vi jo ikke utnyttet det uansett! Er vi bortskjemte som ikke vil ha blodklubb? Tja … Men trenger reven også mat? Ja, og jeg vil heller at han spiser grisehale enn hønene våre.

Hva får vi egentlig ut av grisen?

Masse mat! Nå ligger godt og vel 100 kg gris i fryseren. Mat vi skal spise til middag og på brødskiva. Spise til hverdags og dele til fest.

Hva får vi egentlig ut av grisen? Bortsett fra maten, også en mestringsfølelse. Vi klarer og vi kan! Vi er sjølberget på kjøtt for nok et år, og det er en god følelse. Selv om vi nå er fryktelig slitne. 100 kg kjøtt legger seg ikke i fryseren selv. Men, vi har god hjelp og det kan vi også svare når noen spør om hva får vi egentlig ut av grisen? Gode samtaler og styrkede vennskapsbånd!

Og for nå: Hvile. Og kokvask av kjøkkenhåndklær og -kluter. Også lukten av jul i nesa, da.

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg