Gjødselvann du kan lage selv på to ingredienser – helt gratis!

Gjødselvann er en god kilde til næring for både drivhusvekster og grønnsakene i kjøkkenhagen. Også blomstene setter pris på litt ekstra med næring i blomstringsperioden, så hvorfor ikke gi dem det? Det er enkelt å lage og enkelt å bruke. Alt det krever, er bare at du faktisk husker å bruke det.

Økt energi – og behov for det

Vi har skrevet juni en god stund allerede, og ute er sommeren godt i gang. I alle fall her på Fjellborg. Etter noen uker med varmerekorder i kø, er det endelig litt mer gjenkjennelige sommertemperaturer, og godt er det. Ikke bare for oss menneskefolk, men jeg ser også hvordan vekstene i drivhuset trives med litt lavere temperaturer. Det er akkurat som om de har fått en fornyet giv, og en ekstra lyst til å få mest mulig ut av dagene og lyset de omgir seg med. De skyter fart som bare det, og vokser så man nesten kan se det med det blotte øye.

Det krever energi å skulle vokse seg stor og sterk. Slik er det med mennesker og slik er det med planter. Alt fra små krydderurter til store agurkplanter. Når plantene nå er inne i en god vekstperiode, gjelder det å passe godt på dem, så de har det best mulig. Da får du også mer igjen for det selv. Det er maturen; vi gir og vi får.

Trangt om plassen

Når jeg sår er jeg nøye med å ta vare på alle frøpakkene. På dem står det verdifull informasjon om hvordan jeg best mulig kan pleie plantene. Ikke minst er det opplyst om hvor god plass hver enkelt plante trenger. Avstand mellom rennene med planter og mellom hver enkelt plante; det står der alt sammen. Jeg skal innrømme at jeg mest bruker det som en pekepinn, for noe skjønn må utøves når man har begrenset med plass til rådighet. Det er mye jeg vil ha til å spire og gro på de kvadratmeterne jeg har til disposisjon.

I drivhuset sås det dessuten for det meste i bøtter og store kar. Det, har vi funnet ut, gir oss best mulig beskyttelse mot eventuelle sykdommer. Jorden kan enkelt byttes ut på et begrenset område, uten at alle tilstøtende områder berøres. I tillegg er det lettere å holde de ulike vekstene fra hverandre, slik at de ikke kan påvirke hverandre i smak og utvikling. Det er nemlig ikke alle vekster som trives like godt sammen.

Men, at det meste er sådd og plantet på denne måten, krever også litt ekstra omsorg fra oss. Også planter trenger næring, og i motsetning til når de står på friland, så har de ingen reserver når de er plantet i bøtter og kar. De har ikke fri tilgang på næring, og alle de organismene som normalt er en del av kretsløpet. Når de i tillegg er plantet flere sammen i samme kar, blir de mange planter om maten, og da er det min jobb som «gartner» å gi dem det.

Vann er ikke nok

At alt som spirer og blomstrer, vokser og gror, trenger vann, er en kjent sak. Det vet vi alle sammen. De aller fleste vet også at plantene trenger næring og gjødsel, men av en eller annen grunn sitter det litt lenger inne å stikke til plantene våre litt mat. Det er så mye enklere med bare en skvett vann, og selv det kan være mer enn nok å huske.

Ikke minst: Hva skal vi fôre plantene våre med? Hva liker de å spise? Alle later til å ha fasitsvaret, og ikke sjelden hører man om gjødselsblandinger som visstnok skal utrette de reneste mirakler! Du skal bare gjøre slik og sånn, tilsette fire rottehaler, tre kvart desiliter med enhjørningtiss og en dært med kumøkk, og så skal du se at planten din strekker seg like opp til perleporten i løpet av ettermiddagen.

Så vanskelig trenger det faktisk ikke være! Ikke trenger det å koste det hvite ut av øyet heller. Faktisk er et godt gjødsel helt gratis! Lag gjødselvann: Alt du trenger, er vann og brennesle. Jeg vil tro du har tilgang på begge deler?

Gjødselvann av nesle

Begynn med å finne en dunk med litt størrelse, et stort kar eller liknende. Vi har tatt i bruk den gamle varmtvannsberederen vår som røk i vinter. Hva enn du finner, plasserer du et passende sted. Vår er plassert bak det ene drivhuset; der står den ikke til sjenanse, og den er i tillegg lett tilgjengelig, i nærheten av det som skal gjødsles.

Når du har funnet en beholder og funnet et passende sted til den, fyller du den med vann. Deretter tar du deg en liten runde med hansker og saks. Nå skal du luke bort de brenneslene som vokste seg for store til å sankes til tørking i våres. Klipp det ned, og jo flere jo bedre. Sleng det, alt sammen, opp i beholderen med vann. Bruk gjerne en pinne eller liknende til å trykke det litt ned, slik at alt vætes.

For at vannet ikke skal fordampe i sommervarmen, kan det være lurt å tekke til neslevannet. Vi har trædd en svartsekk over, og festet med et band. En plate eller liknende gjør også nytten. Hva tekkingen angår, vet jeg at det praktiseres litt ulikt rundt omkring. Tekker du vil du i tillegg til å hindre fordamping, også hindre insekter og annet rusk og rask i å forville seg opp i gjødselvannet. Uansett hva du velger å gjøre, sørg for å rør om i blandingen fra tid til annen for å tilføre oksygen. La det hele godgjøre seg et par ukers tid, og så har du det fineste gjødselvann.

Det er når næringsstoffene i neslene trekkes ut og gjærer vi får gjødselvann. Det vil ikke akkurat minne om rosevann, den odøren blandingen gir fra seg når den er ferdiggjæret, men som gjødsel er den krutt!

Gjødsling

Når gjødselvannet er klar til bruk, fyller du vannkanna og vanner blomster og planter som vanlig. Så enkelt er det faktisk, og enda bedre er det at du slår to fluer i en smekk. Plantene får vann og næring i én og samme prosess. Ikke noe hokus pokus! Ingen tom bankkonto, og ikke så tidkrevende at det finnes et utall unnskyldninger for ikke å gjøre det.

Vær imidlertid litt forsiktig. Har du laget et sterkt gjødselvann, kan plantene ta skade av det. Jo mer nesler i forhold til vann, jo sterkere konsentrat av gjødselvann og det må da tynnes. Et eksakt mengdeforhold er vanskelig å si noe om. Flere forhold spiller inn, deriblant neslenes modenhet og grad av næringsinnhold. En tommelfingerregel kan uansett sies å være at jo mørkere farge, jo mer må det tynnes.

Jeg bruker neslevannet både i drivhuset og til sommerblomstene. Det fungerer like godt på alt sammen. Jeg har forholdsvis lite nesler i gjødseltanken vår, som rommer 200 liter. Mitt gjødselvann er dermed ferdig tynnet og klar til bruk når det har gjæret ferdig. Etter hvert som jeg bruker av gjødselvannet, fyller jeg på med både vann og nesler i tanken. På den måten har jeg gjødselvann hele sommeren, samtidig som jeg holder bestanden av nesler på et overkommelig nivå rundt alle bærbuskene våre og andre steder hvor den trives godt.

Aldri så galt

Nesle er forhatt for sin brennende evne til å gjøre seg sett. Vi har vel alle opplevd å bli overrasket av en plutselig svie med påfølgende kløe på hvite blemmer. Det er ikke behagelig i det hele tatt. Men, som med så mye annet i livet, handler det om å se det gode i det som ved første øyekast ikke synes så bra.

Tidligere i år fortalte jeg om hvordan nesleskuddene kan tørkes og brukes som et nyttig tilskudd av C-vitamin i mat og te gjennom vinteren. Det som ikke kom med i tørken, kan nå altså nyttes til gjødsel og gi verdifull næring til plantene som snart skal gi oss mer deilig mat. Tomatplantene, potetene, agurkene; de nyter godt av neslen alle sammen.

Jeg syns det er veldig moro å bruke naturens kretsløp i praksis på denne måten. Det å leve i pakt med naturen på denne måten er kjempespennende! Ikke minst er det lærerikt, og det å kunne utnytte resurssene man har så lett tilgjengelig på denne måten, er utvilsomt verdifull kunnskap. Alt har sin plass, og gjødselvann er, blant annet, neslens. Det er enkelt, det er gratis – og det funker!

Har du husket å gi plantene dine mat i det siste?

Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?