Rips raps fillibom-bom-bom

Jeg vil tro at det ikke bare er her på Fjellborg, at sommertemperaturene viser seg fra sin beste (og høyeste) side for tiden? Det gjør så absolutt noe med arbeidslysten, selv om iveren etter å gjøre noe er like fullt til stede. Derfor syns jeg i grunnen det var greit i morges, da veslekæll kom tuslende inn til meg da klokka var halv sju, og lurte på om ikke vi kunne stå opp. Det er greit å komme i gang tidlig når dagene er varme, for da får man gjort litt på morraskvisten, også kan heller man ta en pause midt på dagen når det er som varmest.

Etter en lang og behagelig lørdagsfrokost, befant jeg meg derfor ute under kjøkkenvinduet ganske tidlig i dag. Og vet dere hva? Det var så deilig! Rundt meg var det helt stille, og jeg fikk den følelsen man gjerne får når man er førstemann oppe. Når ikke resten av verden har våknet til liv ennå. Jeg elsker den følelsen! Å sitte slik, med stillheten rundt seg, og sine egne, vandrende tanker som selskap, er absolutt synonymt med lykke for meg. At jeg måtte arbeide samtidig, gjorde ingenting, for det var liksom en del av helheten.

Mens jeg plukket rips, stod gårsdagens arbeide og putret i saftkokeren, og det passet seg akkurat slik at da den var ferdigtrukket, så var neste sats klar. Til tross for varmen, var vi «heldige» med sola i dag, for den har for det meste befunnet seg bak et teppe av skyer, så jeg kunne fortsette ripsplukkingen på busken under kjøkkenvinduet langt utover formiddagen i dag. Vanligvis gjør sola det nærmest uutholdelig på den siden av huset midt på dagen, men jeg rakk å fylle enda en kurv med rips, før vi tok en lang og god pause her på Fjellborg i dag.

Da tuslet vi ned til elva og badeplassen vår. Vi hadde med badetøy og håndklær, og plasket og sprutet og lagde gode minner på en dag som er akkurat slik en sommerdag skal være: Litt arbeid og litt kos. For å komme til badeplassen vår, må vi passere et strømgjerde som holder kuene på plass, og på vei hjemover, hadde husbonden og veslekæll det artig med å lære om prinsippene bak strømgjerdet. De lekte seg med gresstrå, og veslekæll sugde til seg kunnskap om strømførende materiale og hvordan strømgjerdet fungerer. Mor selv holdt seg på behørig avstand fra både gjerde og gress; jeg er nemlig ikke spesielt begeistret for disse dumme gjerdene.

Nå er både veslekæll og veslebonden i seng. Sistnevnte akkurat hjemkommet fra storbyferie hos tante i Oslo. Det var godt å få ham hjem igjen, og å ha flokken samlet om enn bare for et døgn. I morgen reiser husbonden avgårde til fjells igjen, og på mandag forlater både veslekæll og veslebonden redet atter en gang. Jeg blir hjemme og holder hus og dyr, og gleder meg over at ungene har så mange som er glad i dem, og som vil tilbringe tid sammen med dem nå i sommer. Snart skal jeg ta den siste satsen av saftkokeren for i kveld, og så skal lørdagskvelden nytes med iskald brus og litt Nussekos før det er sengetid.

I morgen er det søndag. Råsaften fra ripsen i dag må kokes til saft, men ellers tror jeg hviledagen skal holdes hellig i morgen. Uansett skal jeg titte innom her igjen, så inntil vi sees igjen i morgen, ønsker jeg dere alle en fortsatt god helg!