Griseslakt: Tilbakeblikk

Dere kjenner til det, ikke sant? Det er alltid ett eller annet som skal butte i mot. Det hjelper ikke om du timer og tilrettelegger som en helt; har alle detaljer på plass, og har tatt høyde for både humper og bumper – enkelte ting rår du likevel ikke med. Internettleverandøren din, for eksempel, som ikke klarer å finne ut av hvorfor du i det Herrens år 2016 ikke har Internett selv om alt tilsynelatende er som det skal.

Alt var klart for griseslakt: Utstyret var i orden, arbeidsplassene for de forskjellige operasjonene var tilrettelagt, avtaler med gode hjelpere underveis var gjort, og jeg hadde gledet meg til å dele det hele med dere underveis i prosessen. Men, så falt Internettet ut, og det var faktisk bare med nød og neppe at forrige post ble publisert før alle lamper blinket rødt. Vel, melken er spilt, men vi gråter ikke. I stedet forsøker vi å tørke opp litt, skal vi det? Skal vi liksom fortsette litt der vi slapp? Jeg har jo så masse spennende å dele med dere!

Vi kan jo starte med å oppsummere hva vi har i fryseren nå:

Kjøttdeig
Strimlet kjøtt
Stykker av ytrefilet
Indrefilet
Surret skinkestek
Juleribba
Medisterfarse
Pulled pork
Spareribs
Røkt bacon
Leverpostei
Hodesylte
Ribberull
Tre slag pølser

Skjønner dere, eller? (Og her hadde det nesten vært på sin plass med et sånt emoticon med hjerter i øynene, for det er så mye god mat at jeg nærmest blir euforisk ved tanken på alle de gode middagene vi har i vente det neste året!) Men, jeg skal være ærlig å si at jeg er glad for at det er nettopp i fryseren at grisene befinner seg nå. Det blir jo liksom for galt å klage også, når man frivillig tar på seg såpass mye jobb, men det er ikke til å komme i fra at det er slitsomt når det står på. Slakteuka, og særlig påfølgende helg, er mye arbeid, mye blod, uendelig (!) mye kjøtt, og enda mer arbeid. Når klokka passerer ni den lørdagskvelden, og det enda er et par timer igjen før man kan ta kvelden, så går det på tampene med både tålmodighet, helse og ekteskap.

Men, vi vet at det er slik, og vi vet at arbeidet faktisk har en ende, selv om det tidvis ser heller tvilsomt ut. Nå, en god uke etterpå, så er vi jo skjønt enige om at det var verdt strevet (og det visste vi jo på forhånd også, ellers hadde vi aldri begitt oss utpå det). Vi koser oss med smakrike kjøttstykker til middag, og husbonden er strålende fornøyd med å få hjemmelaget leverpostei på matpakka igjen. Vi er veldig takknemlige for all hjelpen vi fikk underveis også, fra både venner og familie. De gjorde utvilsomt arbeidet enklere for oss, og det var veldig gøy å se hvordan flere enn oss hadde glede av dette litt gammeldagse.

I de nærmeste dagene tenkte jeg å ta med dere også, to uker tilbake i tid, så dere også får se litt mer av hva som foregikk på Fjellborg den uka det var slakting. Vil dere være med? Vi starter med parteringen i morgen, før vi fortsetter med leverpostei på onsdag. Pølser kan det vel hende vi også får se litt nærmere på, eller hva tror dere? Titt innom igjen, da? Vi blogges!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner.
Ja, og følg hverdagen vår på Facebook også, da vel?