Sakte, men sikkert

Det går sakte, men sikkert framover med renoveringsprosjektet vårt, og litt har det da skjedd siden sist jeg viste dere hva vi pusler med. La meg vise dere:

Kjepper i hjulene

Jammen er det bra jeg har dokumentert litt underveis, ellers hadde vi vel sittet her med en følelse av at ingenting har skjedd på renoveringsfronten den siste måneden. Bildene viser nemlig, heldigvis, noe annet!

I slutten av januar skrev jeg sist et innlegg om renoveringsprosjektet vårt.

SLIK så det ut da

Ja, for det har blitt noen kjepper i hjulene den siste måneden. Først og fremst har vi jo hatt denne evinnelige galleblæra mi. Nå er den jo operert bort, men det er jo ikke slik at alt er i orden dagen derpå av den grunn. Én ting er jo at jeg ikke har orket så mye i restitusjonsfasen, men så skal man jo heller ikke løfte så tungt. Dermed har mitt bidrag til renoveringsprosjektet begrenset seg til å ta avgjørelser. Det kottet som skulle vært tømt? Må tømmes? Det var egentlig på planen den helgen da jeg ble operert på fredag, men står der fortsatt like fullt.

Også har vi kuldegradene. På det rommet som skal bli bad står veggene åpne like til vindsperren, som jo er en del av ytterveggen. Så lenge det har vært så kaldt ute, har vi ikke kunnet lukke rommet av hensyn til kondens. Vi kan ikke annet gjøre enn å vente på litt mildere vær. Likevel, det går sakte, men sikkert framover.

Mange avgjørelser

Har du bygget nytt, eller totalrenovert, slik vi gjør nå, så vet du hvor ufattelig mange avgjørelser som må tas underveis i prosessen. Ofte lenge før du tror det er nødvendig. Her er noe av det vi har måttet bestemme oss for siden sist:

• Hvor høy brystning skal vi ha i gangen? Panelet, som vi kjøper fra en bonde i bygda som driver sagbruk, må settes i produksjon.
• Hvor lite gjestetoalett kan vi klare oss med?
• Vegghengt eller gulvplassert toalett?
• Og hvor skal toalettet plasseres? På gjestetoalettet? På badet?
• På hvilken vegg skal dusjen monteres?
• Hva slags sluk skal vi ha?
• Hvor skal dørene plasseres? Skal de svinge til høyre eller venstre?

Vi må også ta stilling til hva vi skal gjøre med dødplassen under kneveggen på badet. Her har vi foreløpig ikke klart å bestemme oss. Vi vil jo utnytte mest mulig av det tilgjengelige arealet, samtidig så skal det liksom henge sammen også. Jeg ser, på ingen måte, for meg å lagre påskepynt i et kott på badet, liksom!

Sakte, men sikkert klarer vi å lande de fleste avgjørelsene. Noe går helt av seg selv, sånn som hvor dusjen skal plasseres; det er bare én logisk løsning når vi tar en titt på det. Andre ting, sånn som plassering av toalett, for eksempel, krever litt mer fundering, viser det seg. Til syvende og sist koker det jo ned til hvor godt vi får utnyttet plassen i hvert enkelt rom.

Sakte, men sikkert

Ja, det går sakte, men sikkert framover. For en måned siden var det jo bare et stort hull der golvet skulle vært, og vi så fjellet. Nå er bjelkelaget på plass og stenderverket som setter rommene. Ser du gjestetoalettet vårt?

Det har inngang fra den delen av entreen som leder inn i det som skal bli garderoben. Også her har vi begynt å diskutere litt, og vi lander nok på en slags «barnehageløsning», tror jeg. Vi bor fem aktive mennesker her, som har klær for all slags vær, og da må det først og fremst være praktisk.

På badet er avlukket for dusj satt av. Det har gitt seg selv, både av hensyn til rørføringene, men også romløsningen for øvrig.

Vasken blir plassert mellom dusj og vindu, og toalettet vis à vis vasken. Resten av rommet er foreløpig det kottet som enda ikke er tømt.

Sakte, men sikkert blir det bånn gass

Vi har nok hatt litt mindre progresjon på prosjektet enn vi hadde trodd så langt, men så har 2024 også bydd på en del ting vi ikke hadde trodd, så det henger jo sammen. Vi føler oss imidlertid sikre på at det ikke har så mye å si for den fristen vi selv har satt. Andre etasje blir likevel ferdig i år!

Jeg blir sakte, men sikkert bedre, dag for dag. Samtidig blir det også mildere i været. Da kan vi også tråkke på gassen. Det står nok av folk som er klare til å hjelpe oss når vi er klare, for hjelp er vi enig om at vi må ha. Etter at husbonden begynte for seg selv har han ikke like mye tid til å holde på med egne prosjekter, så nå er tiden moden for å sette bort noe av det, skal vi komme i mål. Heldigvis har vi satt av midler til det, så nå venter vi egentlig aller mest på meg og været.

I mellomtiden er det nok av valg å arbeide seg gjennom, for vi er langt fra målstreken der. Kanskje trengte vi denne ekstra tiden som februar og livet krevde, for å lande de beste valgene? For det har blitt et par «det var jammen lurt» underveis, takket være at tankene har fått modne litt. Det er rart med det.

Nå gir vi det en måned til, så skal jeg vise dere utviklingen videre. Jeg fikk så mange tilbakemeldinger på det sist jeg viste fram, at dette ville dere se mer til. Så, da blir det sånn, da, selv om det ikke er sjølberging i den forstand (selv om jeg syns det er veldig stas med kortreiste materialer i prosessen). Men, vi kan jo sette det på hverdagsbetraktningene?

Vi hørs plutselig – hei så lenge!

Liker du det du leser? Del gjerne Hverdagen på Fjellborg med de du kjenner og følg oss på Instagram @hverdagenpaafjellborg